Appeal to the Government of India to protect Indian child in Norway

 

 


This Appeal from the NKMR/NCHR was sent on December 27, 2016, to Her Excellency, Mrs Sushma Swaraj, Minister for External Affairs, Ministry of External Affairs, Government of India, requesting her government's intervention to protect an Indian citizen child from Norwegian Barnevernet (CPS). 


Your Excellency, Dear Madam,

On behalf of the Nordic Committee for Human Rights - NKMR/NCHR - For the Protection of Family Rights in the Nordic countries, I, the undersigned, Ruby Harrold-Claesson, lawyer, am appealing to Your Excellency to intervene for the protection of the five year old boy, the only child of Anil Kumar and Gurvinderjit Kaur, who was removed by agents of Barnevernet, Norway, from his pre-school, where his parents had left him in total confidence for his safety. The NCHR has been informed that the five year old was taken by Barnevernet and placed in a Norwegian foster home, far away from his parents and loved ones.
Similar gross Human Rights violations against children and their parents take place daily, not only in Norway but also in Sweden, Denmark and Finland. The removal of children from their loving, caring, competent families by the agents of barnevernet / the social services and placing them in foster care to live among total strangers, so-called CPS cases, stands out as an atrocity in our time - an atrocity that has several times been condemned by the European Court of Human Rights in Strasbourg.

Les mer: Appeal to the Government of India to protect Indian child in Norway

Sent 09/25/2014

 

 
Our letter is to The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT) that is the anti-torture committee of the Council of Europe.

Right now the Committee is visiting in Finland.
Lokakuun Liike (October Movement) is a human rights organization aiming to raise public awareness and discussion about human rights and their violations in family politics, foster and mental care and other forms of institutional care.

Finland has very high rates of children placed into foster care and a many ECHR (European Court of Human Rights) verdicts of human rights violations in child welfare services.

Foster care children and their families constantly report us of violations of human rights in foster care, which has no proper surveillance or governmental control in Finland. ?
 

Les mer: Open letter to Committee for the Prevention of Torture (CPT) 

Landsomfattande kamp mot barnevernet - "Disse kan vi ikke anbefalla": Bærums Kommunes brev
Av Ruby Harrold-Claesson, jur. kand., ordf i NKMR

 

 

 

Sedan början av mars 2004 pågår det i Norge en landsomfattande kamp mot barnevernet och dess stödpersonal. Psykologer, polis, domare, advokater, anställda inom barnevernet läggs ut på Internet som ren information till föräldrar som redan är drabbade av - eller kan komma att bli föremål för - barnevernets verksamhet. Rankinglistan påminner till viss del om den sedan 2003 nedlagda brittiska hemsidan "Blundering socialworkers".

 

En radiostation tog upp informationen om en person inom barnevernet som är gift med stationens. Därefter var stormen ett faktum. Andra radio- och TV-stationer tog upp nyheterna och de spred sig som en gräsbrand.

 

Vissa kommuner har reagerat och kräver att rankinglistan ska tas bort från Internet. Bærums Kommune har i brev daterat 03.03.2004 skrivit till Mona Lygre, ledaren för "Gruppen for familiens selvstendige rett" och till redaktörer för två andra hemsidor, nämligen Psykopat.no och Likestilling.no och begärt "Fjerning av uønsket informasjon på internett". Brevet där kommunen bl. a hotar att vidta rättsliga åtgärder om inte deras krav blir uppfyllda inom "to dager fra brevets dato" är undertecknat av advokatfullmektig Odd Harald Amundsen. Det sändes till NKMR för kännedom.

 

Här följer brevet: Bærums Kommunes brev

 

Resultatet av Bærums Kommunes brev är att rankinglistan numera finns som länk på NKMR:s huvudsida.

 

Nu går hela den auktoritära statsapparten, med barnevernet, kommunens advokater och politiker, och barne- og familiedepartementet, hårt på alla barnevernsoffer som ropar i sin nöd och på alla som försöker att hjälpa dem genom att få de verkliga förhållandena om barnevernet fram i ljuset. Bl a ska det nu i mars 2004 återigen hållas en kurs med Kari Killén som föredragshållare. Hon ska föreläsa om "omsorgssvikt", som hon menar 25 % av norska barn lider under i sina föräldrars hem. Pressen kommer också att hålla ett seminarium där bl a advokat Ulf Hansen och fd barnevernsledare i Tromsø, Wenche Figenschow Skatland ska informera pressfolk om hur fel det var att upplysa befolkningen om Svanhildsaken.

 

 

 

Innformasjon og Vurderinger av personer knyttet til barn og omsorg

Opplysningene er hentet fra offentlige kilder, internett, SSB, Barnevern, Domstoler, private og foreninger.

 

Vi har dannet Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
Av Mona Lygre 


Advokater er rettens horer

Av Mona Lygre

 

Whores of the Court

By Margret A. Hagen

 

Selvprosedyre for menigmann

Av Mona Lygre

 

Tillbaka till Artiklar

 

Tillbaka till NKMR:s Huvudsida

 

 

 


  • Tonjes brever til barnevernet

      

  • Disse brevene ble skrevet mens Tonje fremdeles var fosterbarn.
    Tvangs-omsorgen under barnevernet ble opphevet noen måneder senere.
    Brevene er gjengitt her med Tonjes vennlige tillatelse.

 



  • ***** Brev 1 *****

    Onsdag 5 / 3 - 97

    Jeg ønsker å være sammen med mine foreldre i påsken, for jeg er veldig glad i dem og savner de veldig. Jeg håper det ikke er for mye å be om og det vet jeg dere kan ordne i morgen bare dere gidder.

    Jeg vil og si at samværet med mine foreldre er helt umenneskelig. Jeg vil minst ha annen hver helg fredag til søndag.

    Tonje


    ***** Brev 2 *****

    29 / 5 - 97

    Jeg Tonje forlanger å få være sammen med mine foreldre tre uker i sommerferien, minst en uke. Siden jeg nå har begynt å overnatte hjemme kan jeg ikke forstå hva som er farlig med det.

    Jeg vil og klage på den dårlige samværsordningen mellom meg og mine foreldre, dette vil jeg ha til å bli mye oftere. Har dere noe problemer med å oppfatte dette?

    Hvis jeg hadde ønsket at K skulle få vite om dette brevet, hadde jeg fortalt det selv.

    Tonje


    ***** Brev 3 *****

    11 / 8 - 97

    Til "Barnevernet"

    Litt av et barnevern som bortfører meg som aldri har hatt behov for noe annet hjem enn hos mine foreldre! Jeg har stor-, storkost meg i tre sommeruker nå HJEMME! Så skal jeg tvinges tilbake til et sted hvor jeg mildt sagt mistrives. Mitt spørsmål er, HVORFOR? Vet dere det selv? Vet dere noe om barn og ungdom i det hele tatt? Det jeg vet er at jeg kommer fra et helt normalt hjem med samme regler og rettigheter som mine venner her hjemme som jeg har vært sammen med hver dag her. Her har jeg skikkelig venner som jeg kan stole på. Mitt ønske og behov er å få være sammen med mine foreldre for alltid! Den største sorgen jeg har opplevd i livet, har dere i barnevernet påført meg! Og det er deres ansvar og ikke mine foreldre.

    Tonje

    Dette brevet er min idé! Forstått?

    ******

    ----------------------------

    Kommentar:

    K, omtalt i brev 2, er fostermoren. Tonje hadde tidligere erfart at hvis hun sa til barnevernet at hun ville hjem til sine foreldre, gav barnevernet øyeblikkelig opplysningene videre til fostermoren. Fostermoren forhørte da Tonje, surt, om dette, og gjorde Tonjes tilværelse i fosterhjemmet enda vanskeligere. Derfor skriver hun denne gangen at hun ikke ønsker at opplysningene gis videre fra barnevernet til fostermoren.

    Etterskriften i brev 3 sprang ut av at barnevernet stadig hevdet at foreldrene bare tenkte på sitt eget behov når de ville ha Tonje hjem, og at Tonje selv ikke ønsket dette men lot seg presse av foreldrene.

    ***

    Brevene ble skrevet da Tonje var 14 år.

    I august 1997, etter en ferie hjemme hos foreldrene, hadde barnevernet som en selvfølge bestemt at hun skulle tilbake til fosterhjemmet, hvor hun da hadde vært i ca. 4 år. Imidlertid flyktet Tonje like etter at hun skrev brev 3, og før den planlagte tilbakesendingen. Hun gikk under jorden og nektet å la seg tvinge vekk fra foreldrene igjen.

    Barnevernet torde ikke forsøke å ta henne med makt, men nektet å fatte et enkelt, administrativt vedtak om at omsorgsovertagelsen opphørte. De nektet å utlevere tingene hennes fra fosterhjemmet. Hun hadde da ikke annet enn sommerklær hos foreldrene. Hun begynte på sin gamle skole i foreldrenes distrikt, men fikk ikke sine skolebøker fra fosterhjemmet. Venner av familien måtte ta affære gjennom Fylkesmannen (statens øverste representant i fylket) for å få utlevert noen av hennes eiendeler. Fylkesmannen opptrådte forøvrig svært svakt i saken. Men hans slapphet overgikkes av barnevernssjefens overordnede i vedkommende kommune: han sa at han ikke kunne gjøre noe fordi han var barnevernssjefens overordnede!

    Barnevernet hevdet at det ikke var mulig å oppheve tvangs-omsorgen uten at fylkesnevnden behandlet saken [dette er ikke korrekt], de lot Tonje og foreldrene sveve i det uvisse om hvorvidt barnevernet fortsatt ville prøve gjennom fylkesnevnden å få tvangen opprettholdt, og de uttrykte at Tonje hadde "ulovlig opphold" hos sine foreldre.

    Ved behandlingen i Fylkesnevnden ble Tonje blant annet spurt om hun syntes synd på sine foreldre. Hun svarte klokelig nei. Hadde hun sagt ja (hvilket kunne vært naturlig mellom mennesker som er glad i hverandre og som ser at ikke bare en selv men også ens kjære blir forfulgt og skadet), ville det uten tvil igjen blitt tolket dithen at det var foreldrene som presset henne til pliktskyldigst å si at hun ville hjem for å gjøre dem til lags.

    I sin saksfremstilling for fylkesnevnden innstilte barnevernet på at tvangs-omsorgen skulle oppheves, men de unnlot ikke å gjenta alle sine tidligere fornedrende (og gale) påstander om foreldrene. Barnevernet skrev blant annet at de hadde erfaringer med foreldrene som tydet på at foreldrene ikke hadde forandret seg i vesentlig grad hva gjaldt omsorgsevne [dette er riktig, for foreldrenes omsorgsevne har alltid vært god, men barnevernet mente det negativt]. Som eksempel på at foreldrene manglet omsorgsevne nevnte barnevernet foreldrenes "invol[v]ering av politikarar og andre t.d. Fylkesmannen i saka". Videre: "Ovannemnde viser m.a. opphausing av ulike situasjonar og manglande innsikt i [... ] Tonje sine behov/situasjon."

    Især den siste formuleringen bør jevnføres med Tonjes brev 3 - man må unektelig spørre seg hvem som tenker på og forstår Tonjes behov og situasjon.


    Marianne Haslev Skånland
    vise-ordførende i NKMR

    Charlotts brev til norska Amnesty

    Alexander Aminoff: Redogörelse för min barndom

    Frans Lovasz berättelse

    Tillbaka till Artiklar

Føljebrev til Pressemelding

 

 

Til avisredaksjonen!

 

 Vårt barnevern er ofte blitt kritisert, men har det egentlig ført til noen bedring? Hva kan så årsaken være til at ingen makter å bedre forholdene?

 Er ikke den norske befolkning interessert i at alle barn skal behandles på best mulig måte?

 

 Som leder av Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR) er jeg dessverre blitt oppmerksom på mange uakseptable avgjørelser når barnevernet er involvert. FBR må derfor advare alle mot å ta kontakt med dagens barnevern! Under slike forhold må det være berettiget å spørre om hele barnevernet bør avskaffes?

 

 Det er enorme utgifter barnevernet påfører vårt sterkt begrensede statsbudsjett, så spørsmålet må bli om nytteverdien av barnevernet er klart nok dokumentert til å forsvare utgigtene? Hvor finnes dokumentasjonen som kan overbevise alle kritiske borgere? Jeg er dessverre meget skeptisk til om det eksisterer noe dokumentasjon overhode! Det har dessverre vært liten interesse for å dokumentere det mange voksne har opplevd som barnevernsbarn, så det kan bli interessant å få vite hvor den eventuelle seriøse dokumentasjon stammer fra.

 

 FBR og flere andre mener det nå må stilles krav om en omfattende og seriøs undersøkelse for å avklare hvilken total nytteverdi barnevernet kan vise til. Jeg håper derfor at media støtter er slikt krav, ut fra den plikt media har til å påpeke uakseptable samfunnsforhold. Kokkvold bør være en kjent person blant journalister og avistilknyttede personer, og jeg påpeker her hans klare uttaleser når det gjelder den plikt media har.

 

 Ved felles hjelp er det laget en omfattende pressemelding som vedlegges. Vårt håp er en omfattende støtte fra media i dette meget viktige kravet om

 dokumentasjon av det barnevernet kan vise til av totale resultater f. eks. de siste 30 - 40 år. Jeg foreslår derfor at så mange som mulig av mottakerne av denne utsendelse, virkelig engasjerer seg og bidrar med en avisartikkel tirsdag 3. juni. Det er nok nødvendig med et virkelig felles løft for å kunne avklare hva norsk barnevern har vært ansvarlig for. Hvordan har de greid å tilegne seg den enorme makt de utøver?

 

 Vår oppfordring gjelder i hovedsak helt uskyldige og sårbare barn, og ingen bør vær likegyldig i en slik sammenheng. Vi forventer derfor mange interessante og avslørende artikler den 3. juni.

 

 Med vennlig hilsen

 Noralf Aunan

 leder av FBR

 

 

Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR)
Pressemelding 30. mai 2003
Et ødeleggende barnevern med brutale inngrep i norsk økonomi.
  

Varför är det rätt när socialtjänsten gör fel? Av Lena Hellblom Sjögren

 

Till Pressmeddelanden

 

 

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter