Vi har dannet Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
Av Mona Lygre

 



 

 

 

FØLER DU DEG URETTFERDIG BEHANDLET AV BARNEVERNET?
Din anonymitet beskytter ikke deg, men barnevernet.
Organiser deg i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett!
Ring til Mona Lygre, tlf. 55 96 05 74.

 

 

 

 

 



 

Sommeren 2002 ble jeg lei av å sitte som passiv og hjelpeløs tilskuer til barnevernets overgrep mot sivilbefolkningen. - Jeg fikk lyst til å gjøre noe med den saken, og derav fikk jeg idéen til å sette inn små annonser under rubrikken "Kunngjøringer" i lokalavisene, med følgende tekst:

----------
FØLER DU DEG URETTFERDIG BEHANDLET AV BARNEVERNET?
Din anonymitet beskytter ikke deg, men barnevernet.
Organiser deg i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett!
Ring til Mona Lygre, tlf. 55 96 05 74.
-----------

Til de første "deltakerne" sendte jeg ut A-4 kopier av den ovenforstående teksten x 3, og skrev opp mitt telefonnummer på små lapper som publikum kunne rive av og ta med seg hjem. Disse lappene hengte vi opp på oppslagstavler i butikker, på sosialkontor, helsestasjoner osv.

Responsen var fin fra hele landet fra første stund. Deretter bestemte vi oss for at vi ikke ville bruke verdifull tid og krefter på å danne en formell forening med vedtekter, styremedlemmer og obligatorisk kontingent. Gruppens deltakere må istedet være aktive selv, ved å distribuere opplysninger om hvor ille disse barnevernsakene er, og noen av oss må stille seg til disposisjon for å være kontaktpersoner for nye innringere. Vi har nå fått kontaktpersoner i alle landsdeler. Vi oppmuntrer også våre deltakere til å skrive leserbrev til aviser og skrive til politikere og direkte til myndighetene, for på denne måten å få til en forandring på vårt rettsløse REGELVERK.

På grunn av at vi ikke krever "medlemskontingent" av våre deltakere, trenger vi ikke å bruke tid til å føre regnskap og få det kontrollert, men vi er til gjengjeld naturligvis henvist til å bruke av våre egne penger på en del driftsutgifter, som f.eks. porto, annonsering mm. Men mange har vært generøse til å sende oss penger og særlig til å sende oss FRIMERKER.

Vi forsøker å samle informasjon vedrørende gode og dårlige advokater, slik at barnevernofre kan få et best mulig utgangspunkt for sin sak. Vi er også interessert i opplysninger vedrørende dommere, barnevernsarbeidere, og sakkyndige psykologer som barnevernet bruker - slike som gruppens deltakere har opplevd ved selvsyn.

Vi har flere ganger holdt små demonstrasjoner utenfor Tinghuset i Bergen, hvor rettssaker, deriblant barnevernssaker, holdes, og vi har da snakket med folk som går ut og inn og flere ganger fått sympati for vår sak. Ved vår demonstrasjon for noen dager siden samlet vi inn underskrifter til støtte for Svanhild - se Svanhild-saken - og vi fikk 60 underskrifter. Hver måned holder vi en liten sammenkomst på en hyggelig kafé, hvor vi både diskuterer alle mulige ting innen gruppens saksområde og støtter hverandre gjennom hyggelig samvær.

 

I dag, den 19. mars 2003, har vi siden starten den 22. juni 2002 ekspandert til 204 deltakere fra Alta i nord til Kristiansand i sør, og vi får stadig inn nye henvendelser. Vi har også fått kontaktpersoner i både Danmark og Sverige. For tiden arbeider vi også intenst med å få lagt ut vår egen hjemmeside på internett. Vi håper også i fremtiden på et godt samarbeid med Nordiska Kommittén för Mänskliga Rättigheter (NKMR).

Så langt har vi sendt ut 7 "nyhetsbrev" med informasjon til deltakerne, og vi arbeider også med et konkret forslag til myndighetene om hvordan et NYTT "barnevern" må utformes og PRAKTISERES av sosialarbeidere med tanke på dets brukere.

Deltakere av Gruppen til Familiens Selvstendige Rett har fått god kontakt med hverandre, samt følelsesmessig støtte av likesinnede, og det hjelper i hvert fall på humøret: Nå lar vi oss ikke så lett slå til jorden av motgang og usaklig kritikk fra vårt lands myndigheter! Vi vil kjempe tilbake, med fredelige midler, vel vitende om at sannheten og rettferdigheten vil seire til slutt!

 



 

ALVHEIMS TIO BUD
 
Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre

MORMORSUPPRORET

Mormorsupprorets hälsning till NKMR:s årsmöte 2002
 
Rapport fra 1. Maj mødet i Tangkrogen Århus
af Kirsten Skovbo


 

NÖDROP TILL NKMR

 

LETTERS TO THE NCHR
 
NKMR:s SÖK-tjänst och YTTRANDEFRIHETEN
 
Rapporter och brev
 
NKMR BESKYDDAS AV BIRGITTA WOLF - INTERNATIONELLT KÄND SOM "FÅNGARNAS ÄNGEL"
 
Tioårsminnet av Daniel Sigström
Av Ruby Harrold-Claesson

 
Till minne av Astrid Lindgren
 
Till Minne av Stefan Holmlin
 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

UNGDOMSHEMMET KUBA AS I BERGEN

 

En serie artiklar publicerade I Bergens Tidende, januari 2002

 

 

 

 

 

Kaos etter privat barnevern

 

Av Eystein Røssum

 

Ved hjelp av offentlege barnevernsmidlar har det privateigde selskapet Kuba AS i Bergen bygd seg opp til å bli ein av dei største leverandørane av barnevernstenester på Vestlandet. Det har skjedd trass i gjentatt hard kritikk mot drifta både frå fylkeskommunen og kommunane som har hatt ungdom plassert hos Kuba AS.

 

 

 

 

 

Tyr til kriseløysing

 

Forsiden 12 januar 2002

- Vi må gå inn og ta ansvaret for desse ungdommane. Vi håpar at dei ikkje blir skadelidande, seier barneverndirektør Arne Andersen.

 

 

 

 

 

Leiinga vil ikkje snake

 

Forsiden 12 januar 2002

Leiinga i Kuba AS nektar å svare på spørsmål om det som har hendt.

 

 

 

 

 

 

 

- Framtida er så usikker

 

BT 12 jan 2002

 

- Eg veit ikkje kvar eg skal bu i neste veke, seier «Anne», ein av ungdommane Kuba AS har hatt omsorgen for på vegner av barnevernet.

 

 

 

 

 

Dobla døgnprisen

 

Av Eystein Røssum

 

Leiinga i Kuba AS hadde oppskrifta klar for korleis dei skulle få bedrifta til å gå med overskot i 2001: Fleire klientar, lågare bemanning og høgare døgnpris.

 

 

 

 

Tente godt på privat barnevern

 

Av Eystein Røssum

 

Sjefen for barnevernselskapet Kuba AS heva 762.000 kroner i lønn, pluss fri bil. Tidlegare tilsette seier pengane var viktigst.

 

 

 

 

Sa opp då styret vart kasta

 

Av Eystein Røssum

 

Dagleg leiar Anne Kleiven ville ikkje lenger ta ansvaret for drifta i Kuba AS då hovudaksjonær Kjell Didrik Helgesen kasta det sitjande styret i november i fjor. Ho sat sjølv som styremedlem.

 

 

 

 

 

"Ei tragedie"

 

Av Kjersti Mjør

 

- Det er ei tragedie når born og unge blir kasteballar, fordi folk skal tene pengar, seier bydelsdirektør i Årstad, Ågot Himle.

 

 

 

 

 

 

 

Vil kaste ut ungdommane

 

Av Eystein Røssum

 

Ni av familiane som har Kuba-ungdom buande hos seg vil ikkje lenger ha dei der. 18. januar må dei ut.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det offentlege billegast

 

Forsiden

 

Medan plassering av barnevernsbarn og -ungdom hos fosterfamiliar i snitt kostar 2313 kroner døgnet dersom det skjer gjennom eit privat selskap, er prisen 1000 kroner lågare dersom det skjer gjennom det offentlege.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Behandlingshemmet Solhem i Sävsjö

 

 

Tvångsplacering av barn är synnerligen lukrativt

 

 

 

Många onhändertagna barn i motbjudande geschäft

 

 

 

Omhändertagna barn är bara en bricka i spelet

 

 

 

Familjehemmen behöver stöd?

 

 

 

Familjehemmen behöver stöd? Eller Familjerna behöver stöd!

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

Tillbaka till Huvudsidan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 



 



  •  

     

    Forstår at mor kidnappet døtre

    Av MARIT HOLM

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

    I fortvilelse over måten døtrene ble behandlet på, tok moren og bortførte dem fra Breimyra barnehjem i Åsane. Bergen byrett viser stor forståelse for handlingen.

     

    - Sterk kritikk av barnehjemmet

    Morens forsvarer, advokat Harald Grape, mener at dommen i Bergen byrett er en kraftig kritikk av Breimyra barnehjem i Åsane.

    Han legger til at dommen vil bli anket.

    I likhet med rettens mindretall mener Grape at moren må frifinnes for kidnapping fordi hun handlet i nødverge.

     

    Fallet Frank i Lerum

    Den norska familjen i Nora

    Tillbaka till Artikelindex

     

     

NÅR MEDIA LYVER!

 

Av Jan Hansen, Ansvarlig redaktør, Samfunnsmagasinet

 

 

 

10. January, 2006

 

 

 

 

 




 


Jan Hansen, er ansvarlig redaktør for Samfunnsmagasinet, sfm.no. Han er også frilansjournalist og medlem av Norsk Journalistlag (NJ).

Indlegget et tidligere publisert i Borgerdebat.dk. Det återgis her med forfattarens velvillige tilstand.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjære barnehjems-, skolehjems- og barnvernsofre i Norge, Sverige og Danmark.

Mange av dere er dessverre blitt innbilt gjennom enkelte skandinaviske medier at barnehjemsofre i Bergen i Norge, skal ha vunnet en rettssak. Det er sterkt beklagelig når enkelte medier mot bedre vitende om sannheten, går ut og serverer rene røverhistorier. Når det gjelder rene fakta om hva som skjedde med den første saken i Bergen, gjengir jeg her et avsnitt fra en artikkel som ble presentert i Samfunnsmagasinet med tittel ”Ingen har vunnet en rettssak”.

Sitat fra www.sfm.no

- At noen skal ha vunnet sin rettssak stemmer ikke med sannheten. Ingen har vunnet så langt. Det som egentlig skjedde var dette. Journalist, Ingunn Røren, i Bergens Tidende, kunne i år 2000 fortelle BTs lesere om et hemmelig forlik som var inngått mellom en kvinne fra barnehjemmet Morgensol og Bergen Kommune. Forliket ble inngått på høyeste plan i Bergen Kommune. Dette for å forhindre at en ankesak kom opp for Gulating Lagmannsrett 8 til 14 dager senere. Summen i det hemmelige forliket ble på hele 1. 400 000,- kroner. Jeg har i denne saken senere også fått se et kommunalt notat fra et møte som tilsier at en toppolitiker i Bergen, ble erklært inhabil i saken om det hemmelige forliket, sier Hansen til sfm.no.

- Videre tilsier fakta at de to kvinnene som egentlig hadde krevd hhv 3,6 og 3,8 millioner kroner i erstatning, tapte sin sak mot kommunen i daværende Bergen Byrett grunnet foreldelse. Saken skulle ankes videre til Gulating Lagmannsrett. Etter avsløringene i sfm.no og på NRK Hordaland, inngikk Bergen Kommune et forlik med de to kvinnene. Ved siden av å motta en skriftlig unnskyldning, der den ene av kvinnene først var misfornøyd med selve teksten i beklagelsen fra kommunen, mottok de siden kr. 725.000,- hver fra Bergen Kommune. Kvinnene vant således ikke saken som det siden er blitt hevdet i enkelte skandinaviske medier. Det er viktig å kontrollere sannheltsgehalten i en slik alvorlig sak. Summen på 725.000 kroner, dannet senere maksimalgrensen for kommunal erstatning fra Bergen Kommune, avslutter Jan Hansen.

Sitat slutt:

Med vennlig hilsen
Jan Hansen
Ansv. Redaktør
Samfunnsmagasinet

 

 

 

 

 

 

 

Bergens Tidende har trykket løgner

 

Av Svein Tore Marthinsen

 

 

 

Bergens Tidende tar ikke stilling til sannhetsgehalten hos sine kilder ifølge sjefsredaktør Einar Hålien.
Av Jan Hansen - Åge Hagevik

 

 

 

 

 

Till Artiklar

 

 

 

 

 

Mor og far siktet for overgrep.
Ansatte i barnehagen fattet mistanke om at noe kunne være galt. Begge foreldrene til en liten jente siktet for seksuelle overgrep
Artikkler i Bergens Tidende, 04.apr.2008 -- 23.jul.2009



 


Henla incestsak mot foreldrepar - Likevel får ikke foreldrene tilbake barna.

 

Av Helge O. Svela

 

Ansatte i barnehagen fikk mistanke om at jenten var misbrukt seksuelt. Årsaken var uttalelser jenten kom med. Barnehagen varslet barnevernet, som anmeldte foreldrene.

 

Både jentens mor og far ble pågrepet av politiet i mars i fjor, siktet for incest og seksuelt misbruk av barn under 10 år.

 

Barnevernet tok hånd om jenten og broren og plasserte dem på et hemmelig sted, slik at foreldrene ikke skulle kunne kontakte barna mens politiet etterforsket saken.


 

Er redde for å ta feil

 

Barnehageansatte og lærere vegrer seg for å melde fra om overgrepsmistanker, mener fagfolk.

 Bergens Tidende, bt.no - 04.apr.2008

 

 

 

 

Mor og far siktet for overgrep. Ansatte i barnehagen fattet mistanke om at noe kunne være galt. Begge foreldrene til en liten jente siktet for seksuelle overgrep
Av Helge O. Svela og Liv Solli Okkenhaug

 

I midten av mars pågrep politiet to foreldre i en kommune i Hordaland. Begge er siktet for incest og seksuell omgang med barn under 10 år.
Samtidig som polititjenestemennene arresterte foreldrene, tok barnevernet hånd om parets to barn og plasserte dem i et fosterhjem.
Bergens Tidende, bt.no - 04.apr.2008

 




 

 

 

Tillbaka till Artikelindex

 

 

 

 

 

 

Medieskapt IQ?

 

Av Joar Tranøy, kriminolog , psykolog og forsker

 

 

 

 

 

 

 

Joar Tranøy er kriminolog (MA), psykolog, historiker og forskare. Han har bl. a forskat vid Oslo Universitet vid Østfold Universitet.

 

 

 

Artikkelen var publisert i Dagbladet 15.12.03, og gjengis her med tillatelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Betydningen av IQ testen i ”Svanhild-saken” er mediaskapt i følge psykolog Anne-Kari Torgalsbøen. Hun uttaler blant annet følgende i Aftenposten 29.november:

 

”Hva har gjort denne saken til landets mest omtalte barnevernssak? For meg ser det ut som om pressen har skapt ”saken” ved å fastholde sitt smale fokus på lav IQ som årsaksfaktor til at barneverntjenesten plasserte barna i fosterhjem. Uten denne vinklingen  hadde det neppe blitt noe medieomtale.”

 

 

 

Torgalsbøen kan unnnskyldes. Hun har neppe lest Fylkesnemdas vedtak, Tingrettens dom og Lagmannsrettens dom.

 

 

 

IQ-testen med resultat IQ 53 ble utført i forkant av saken i Fylkesnemda for sosiale saker. Denne testen ble avgjørende for at Svanhild Jensen ble fradømt omsorgen for sine to døtre.

 

Det kan siteres følgende  fra nemdas vedtak 10. september 2002:

 

"Mor har fått mange gode skussmål og er på mange måter sympatisk og glad i barna sine. Men hun har et begrenset funksjonsnivå, jf de tester som er foretatt av den sakkyndige." (Side 3, 4.avsnitt.)

 

 

 

Det bestrides ikke at Svanhild Jensen fram til barnevernet grep inn hadde gitt barna god nok omsorg. Vedtaket om omsorgsovertakelse ble derfor formulert som antakelse om at hun  i framtida ikke ville kunne gi god nok omsorg til barna. Denne forutsigelse var basert på sakkyndiges IQundersøkelse:

 

"Det lave evnenivået får konsekvenser når det gjelder barnas omsorg, både i forhold til samspill og evne til å se barnas behov." (Side 3. 5.avsnitt.)

 

 

 

Den psykologisk sakkyndige feller etter noen timers observasjon og en IQ-test utført under lite tilfredsstillende forhold,  dramatisk dom over Kvænangen-jenta. Nemda konstaterer likevel at Svanhild Jensen har fungert tilfredstillende som omsorgsperson for små barn, uten at det får betydning.

 

"Fylkesnemda er imidlertid kommet til at (omsorgsovertakelse etter) alternativ d) helt klart er oppfylt, og har i sin vurdering lagt vesentlig vekt på den sakkyndiges vurderinger om mors omsorgsevne." (Side 6. 2.avsnitt)

 

 

 

Nemda har  dermed basert sin avgjørelse på psykologens  konklusjoner. De er som påvist, basert i stor grad på IQ-testen.

 

"Testen er, etter nemdas oppfatning, en pålitelig og godt utprøvd test som brukes i stor utstrekning i Norge og andre vestlige land. Den sakkyndige har også stor erfaring i å foreta slike tester, og nemda legger derfor i hovedsak resultatene på denne testen til grunn for sin vurdering". (Side 6. Avsnitt 4)

 

 

 

Slik nemda formulerer sitt vedtak foreligger  ingen tvil om at IQ-testen er vektlagt. Svanhild Jensens omsorgsevne er vurdert "i hovedsak" ut fra testresultatet.

 

 

 

IQ-testen er intet medieskapt fenomen. Premissene for de to siste rettsavgjørelser bygger mer eller mindre på påstander om kognitiv svikt der IQtesten fortsatt er hovedkilde.

 

 

 

 

 

Svanhild-saken - För dum för att ha barn

 

En serie artiklar i norska aviser mellan september 2002 -- mars 2003

 

 

 

Anita-saken

 

 

 

"För dumma" för att ha barn. Oskarshamnsfallet. En serie artiklar ur olika tidningar

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

*****

 

 

 

 

 

Kommuneadvokaten sjokkerer

 

av Åge Hagevik

 

  

 

 

Åge Hagevik er leder for SFMB (Støtteforeningen For Mishandlete Barn). Hans mail-adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Artikkelen er tidligere publisert i Bergensavisen (BA) 29. desember 2001. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse

 

 

 

 

"Etter som det er staten og ikke Bergen kommune som har skrevet under menneskerettighetskonvensjonen bør klage/rettssak føres mot staten!"

 

 

 

Denne uttalelsen falt fra munnen til kommuneadvokaten i Bergen i forbindelse med granskningen av overgrep på flere tidligere barnehjem i byen. Dette er en oppsiktsvekkende uttalelse av kommuneadvokat Karstein Rye. Et rettslig etterspill for kommuneadvokatens uttalelser burde så absolutt være på sin plass.

 

 

 

Det han mener da, slik jeg tolker det, er at det innenfor Bergen kommune er tillatt å begå fysiske, psykiske og seksuelle overgrep på barn, som har vært eller er inntatt ved ulike barnehjemsinstitusjoner i Bergen kommune.

 

 

 

Slike uttalelser er frastøtende og rammer alle de som bærer på lidelser etter å ha blitt utsatt for ovennevnte overgrep i de forskjellige barnehjemmene i Bergen.

 

 

 

Denne uttalelsen til kommuneadvokaten vil jeg forfølge videre, og det er på sin plass at han går ut og beklager sine nedverdigende ord om barnehjemssakene som pågår i Bergen.

 

 

 

Disse utspillene fra advokat Karstein Rye er jo også med på å undergrave granskningskommisjonen og SFMBs arbeid med å få belyst disse overgrepene som faktisk har funnet sted. Nå må de overordnete myndighetene her i landet tre inn og få lagt slike uttalelser død en gang for alle, slik at ofrene kan få ro i sjelen sin.

 

 

 

 

 

 

 

Bergen hevet over menneskerettighetene? Morgensol-saken og menneskerettigheter

 

 

 

Bergens barne"vern" og menneskerettighetene

 

 

 

Historisk barnehjem-granskning

 

 

 

Barneverns-bedriften Ungplan - Artikler fra Bergensavisen og Bergens Tidende

 

 

 

"Barn får lida för socialtjänstens okänslighet"

 

 

 

Rebeccas jul. En ond sannsaga för vuxna

 

 

 

Ligg unna barna !

 

 

 

Overgreb at tvangsanbringe børn

 

 

Tillbaka till Artiklar

IRAK : Norge reagerer på barnetortur

 

En serie artikkler publiserte i tv2.no, Nettavisen den 5. og 6. juli 2004.

 

 

 

Som en reaksjon mot den påståtte tortur av barn i Irak sier norske myndigheter at de vil henvende seg til USA både på det politiske og det diplomatiske plan, og de uttaler klart at tortur av barn ikke tolereres.

Nordisk Komité for Menneskelige Rettigheter for Beskyttelse av Familiers Rettigheter i de Nordiske Land - NKMR - ønsker den norske regjerings og Norske Amnestys initiativ i saken velkommen. NKMR vil imidlertid oppfordre både den norske regjering og Norske Amnesty til å bruke like meget tid og energi på å bekjempe den enda mer alvorlige tortur av barn som finner sted i deres eget land Norge, hvor barn unødvendig tas med makt fra sine kjærlige og gode foreldre og plasseres under offentlig omsorg i fosterhjem av de nasjonale myndigheter i barnevernssystemet.

Det er først nå stemmen til mennesker som har vært holdt i barnehjem har klart å øke i styrke og begynner å bli tatt alvorlig. De sier: "Vi er blitt turturert." Men den feilslåtte tvangsfjerningen av barn fra sine kjære og plasseringen av dem i barnehjem og fosterhjem fortsetter og er faktisk i ferd med å bli verre. Den offisielle propagandaen tar sikte på å øke forakten overfor foreldre og den naturlige familie, og den prøver å undertrykke informasjon om ulykken for flere tusen familier som er ødelagt av velferdsstaten.

Enkelte saker som har fått media-oppmerksomhet i de senere år er:
Adele Johansen-saken,Anita Lundli-saken og Svanhild Jensen-saken.

Da Adele Johansen for ikke lenge siden prøvet å gå til Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) igjen for å få tilbake sin datter til familien, begynte de nasjonale myndigheter igjen den skittkastingen på henne basert på den gamle, totalt falske psykologiske "evidens" som de først hadde brukt for å starte barnevernssaken over 10 år tidligere. Overfor EMD klarte den norske stat i sin pledering rett og slett å narre Domstolen om alle konkrete fakta i saken, slik at saken ble avvist.

 

 

 

 

 

IRAK:

 

- Barn mishandlet i Abu Ghraib

 

Av Ole Berthelsen

 

Amerikanske styrker har holdt minst 100 barn fanget i Abu Ghraib-fengselet og andre steder i Irak. Flere av barna skal ha blitt mishandlet, hevdes det i en TV-dokumentar.

 

 

 

 

 

BARN TORTURERT:

 

- Norge bør revurdere USA-samarbeid

 

Amnesty Internationals norske avdeling mener at Norge ikke kan fortsette i et militært samarbeid med partneren USA etter avsløringer om tortur av barnefanger.

 

 

 

 

 

IRAK:

 

Norge reagerer på barnetortur

 

Av Trond Lepperød
Norske myndigheter sier de vil reagere skarpt og direkte overfor USA i forbindelse med de påståtte overgrepene mot barn i Irak.

 

 

 

 

 

NORSKE MYNDIGHETER:

 

Vil finne sannheten om barnetortur

 

Norske myndigheter prøver nå å finne ut om det stemmer at noen av de 107 barna som sitter fengslet i Irak er blitt mishandlet av amerikanske soldater.

 

 

 

 

 

IRAK:

 

Petersen ser alvorlig på barnetortur

 

Utenriksminister Jan Petersen (H) ser alvorlig på påstandene om barnemishandling av amerikanske soldater i irakiske fengsler, men avviser at Norges bidrag i Irak skal trekkes.

 

 

 

 

 

BARN BLIR TORTURERT:

 

- Må kalle ambassadøren inn på teppet

 

Av Berit Almendingen

 

En samlet opposisjon på Stortinget, untatt Frp, krever at regjeringen snarest tar kontakt med amerikanerne for å få mer informasjon om de påståtte overgrepene mot barn i Irak.

 

 

 

 

 

 

 

IRAQ: Norway reacts to torture of children

 

 

 

Torturing Children
By William Rivers Pitt

 

 

 

A mother fighting for her child
Av Lennart Sjöberg

 

 

 

Stolen Child
Nathan E Wilson's e-mail letters to the NCHR, December 29, 2002, July 31, 2003 and November 6, 2003


 

Fosterbarn som god butikk
Av Siv Westerberg

 

 

Barnfängelser? I Sverige?
Av Siv Westerberg

 

 

Charlott's brev till Norska Amnesty

 

 

 

Norske Amnesty, barnehjem og annet barnevern
Av Marianne Haslev Skånland

 

 

Barnevernsbarnet Linda Johansen fikk medhold i retten: Jeg ble ruinert i fosterhjemmet
Reportasje: Tomas Evjen

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

Tillbaka till Huvudsidan

 

 

 

 

 

HAMMERFEST SAKEN

 

Barnets mor handlet i nødverge, og at politibetjentenes fastholding av henne var et angrep. Men adgangen til nødverge mot offentlige tjenestemenn er meget begrenset, og det er særlig viktig at politiet nyter respekt i samfunnet, påpeker Hammerfest tingrett.

Artikkler i Finnmark Dagblad

 

 

 

 

 

 

- Klønete oppførsel av barnevern og politi

 

Av: Bjørn Egil Jakobsen

 

Advokaten som forsvarer finnmarkskvinnen som ble fratatt sin nyfødte baby på Hammerfest sykehus, er ikke nådig i sin karakteristikk av politiet og barnevernet
Finnmark Dagblad, finnmarkdagblad.no - 21.02.2007
.

 

 

 

 

Kvinne dømt for å ha forsvart sin nyfødte baby
Av: Bjørn Egil Jakobsen

 

Da politiet og barnevernet kom på sykehuset for å ta den tre dager gamle babyen, slo og sparket barnemoren politiet. Nå er hun dømt til betinget fengsel for vold mot politiet.

Finnmark Dagblad, finnmarkdagblad.no - 20.02.2007

 

 

 

 

 

 


Stavanger saken – Barnevernet jakter baby
En samling artiklar i Rogalandsavis.no

 


 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

Frikjent for drukningsforsøk på døtrene

 

Faren (34) fra Sogn og Fjordane var tiltalt for å ha slått og så holdt hodene til sine tre døtre under vann i et badekar.

 

Påstandene ble fremsatt under en bitter foreldrerettskrangel. Under rettssaken viste det seg at faren ikke hadde noe badekar, melder VG.

 

 

 

Det förekommer mycket ofta att falska anklagelser - oftast om sexuella övergrepp - används som grund för besöks- och umgängesbegränsningar mellan barn och deras fäder i vårdnadstvister. Åtskilliga exempel på dylika kränkningar av barns rätt till sina fäder finns i Artikelarkiv 11 - Incest och andra sexuella övergrepp. Den här artikeln återges här därför att socialtjänsten/barnevernet brukar också rikta falska anklagelser mot föräldrar i syfte att konfiskera deras barn. Exempel på grova falska anklagelser är "Vi befarar att modern kan komma att ta sitt liv och ta barnet med sig". Dessa har jag sett i två olika socialutredningar. Ingen av mödrarna hade dock självmordstankar.

 

 

 

I vårdnadskommitténs nya förslag rekommenderas att man ska "förstärka barnperspektivet". Det ska inte handla om att bestraffa den förälder som hindrar att den andre föräldern kan träffa sitt barn, utan "det avgörande skall vara vilka konsekvenser och vilken betydelse som handlandet ifråga får för barnet". Se "Våldsam förälder blir utan vårdnad" Vårdnadskommitténs nya förslag tar dock inte upp det umgängessabotage som förövas av fosterföräldrarna och socialsekreterarna med förvaltningsdomstolarnas goda minne.

 

 

 

 

 

 

 

Når et menneske blir dømt ”skyldig” på sviktende eller falskt grunnlag
Far til 3 småbarn frikjent for barnemishandling.

 

Av Jan Hansen

 

Fokus påstått barnemishandling

 

Noe av det desidert verste et menneske kan bli utsatt for, være seg dette nå gjelder en kvinne eller en mann, en far eller mor, en bestemor eller en bestefar, må være å bli falskelig anklaget for barnemishandling og overgrep, handlinger en også fysisk umulig kan ha begått. Og helt uavhengig av hvilken type mishandling eller overgrep det her måtte være snakk om.
Den eller de som falskelig anklager andre eller medvirker til slike gjennom pill råtne handlinger, begår også selv alvorlige brudd på norsk straffelov.

 

 

 

 

 

 

 

Frikjent for drukningsforsøk på døtrene
frikjent_for_drukningsforsok_pa_dotrene Av Jan Frode Bordvik

BERGEN (VG) Pappaen (34) fra Sogn og Fjordane var tiltalt for å ha slått og så holdt hodene til sine tre døtre under vann i et badekar under samvær med dem. Men faren hadde ikke noe badekar.

 

frikjent_for_drukningsforsok_pa_dotreneNå har Gulating lagmannsrett frifunnet faren for de straffbare forholdene han var anklaget for, og har også frifunnet ham for å betale erstatning til døtrene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Farliggörande av föräldrar
Av Lena Hellblom Sjögren


Myten om den goda modern och att barn alltid talar sanning
Av Stefan Holmlin

 

 

 

Våldsam förälder blir utan vårdnad
Av Stefan Lisinski

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

Forum for Menn og Omsorg :

 

 

 

Høringsuttalelse i anledning av rapporten

 

 

 

Tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i barneloven m.v. Rapport fra Arbeidsgruppe avgitt 16. februar 2004

 

 

 

http://odin.dep.no/archive/bfdvedlegg/01/05/vold_007.pdf

 

 

 

 

 

Innhold:

 

 

 

1. Innledning

 

1.1. FMO - Virksomhet og erfaringstilfang

 

1.2. Om dynamikken i barnefordelingssaker og overgrepspåstander

 

1.3. FMOs  høringsuttalelse til NOU 2003:31 (Kvinnevoldutvalget)

 

 

 

2. Bakgrunn og mandat

 

2.1. Familiemeldingen og NOU 2003:31

 

2.2. Annen sentral litteratur/kilder

 

2.3. Mandatforståelse

 

 

 

3. Forståelsesformer

 

3.1 ”Barnets beste” og ”gjeldende rett”

 

3.2. Statsfeminisme, mørketallsmagi og overgrepshysteri

 

3.3. Ideologikritikk

 

 

 

4. Metodiske forutsetninger

 

4.1. Valg av problemstilling(er)

 

4.2. Vitenskapelighet (herunder: utvalg, reliabilitet og validitet)

 

4.2.1. FOBIK-prosjektet som skrekkeksempel

 

4.3. Kilde- og referansebruk  (tekst- og kildekritikk )

 

4.3.1. Skjørtens forskning

 

4.3.2. Gjennomgang av rettspraksis

 

 

 

5. Bevisproblematikk og risikovurdering

 

5.1. Gir AGR grunnlag for å foreslå lovendringer ?

 

5.2. Overgrepspåstander og bevisvurdering

 

 

 

6. Kommentarer til enkelttemaer

 

6.1. Krisesenteres rolle

 

6.2. Barnevernets rolle

 

6.3. Fiktiv identitet/sperret adresse

 

6.4. Foreldreansvar mv etter dødsfall som følge av idømt straffbare forhold

 

 

 

7. Avslutning

 

7.1. Om lesningen av nærværende høringsuttalelse

 

7.2. Har Arbeidsgruppen besvart mandatet ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Innledning

 

1.1. FMO - Virksomhet og erfaringstilfang

 

1.2. Om dynamikken i barnefordelingssaker og overgrepspåstander

 

1.3. FMOs  høringsuttalelse til NOU 2003:31 (Kvinnevoldutvalget)

 

 

 

 

 

Forum for Menn og Omsorg (FMO) avgir herved sin høringsuttalelse til Arbeidsgruppens rapport (AGR). Bruk av forkortelser fremgår slik her vist, f.eks : Arbeidsgruppen (AG)

 

 

 

 

 

1.1. FMO - Virksomhet og erfaringstilfang

 

 

 

FMO er et nettverksinitiativ som arbeider for å koordinere kompetanse om fedre og barn, og sikre barn  omsorg fra sin far etter skilsmisse/samlivsbrudd. FMO har kontakt med en rekke foreldre (vesentlig fedre) som er eller har vært parter i barnefordelingssak, og vår virksomhet inkluderer også oppfølging av en rekke enkeltsaker hvorav en del inneholder overgrepspåstander. Vi arbeider spesielt for å fremme kompetanse om oppkomstbetingelser for overgrepsanklager og anmeldelser. Samemnholdt med hvilke temaer som fokuseres i offentlige utredninger og i medieoffentligheten, tilsier vårt erfaringstilfang at saker med mildest talt tvilsomt funderte overgrepsanklager utgjør en ikke hlet ubetydelig del av helhetsbildet hva angår barenfordelingssaker, Hvor stor del er imidlertid umulig å vite; vi vet foreløpig heller ikke hvor representativt vårt tilfang er for helheten. I vår virksomhet setter vi spesielt fokus på systemfeil og misbruk av rettsvesenet ved falske anklager, fedres rettstilling ved samlivsbrudd der barn er med i bildet, og arbeider for å bidra til kompetanse om dette ovenfor ulike myndighetsnivåer og fagmiljøer.

 

 

 

1.2. Om dynamikken i barnefordelingssaker og overgrepspåstander

 

 

 

FMO er  godt kjent med situasjoner der påstander om vold og/eller mishandling er fremsatt i forbindelse med saker etter barneloven, om barnelovens innretninger og om domsstolenes håndtering av barnelovsaker. En ikke ubetydelig del overgrepsanklager fremsettes av kvinner mot menn i hensikt å posisjonere seg i barnefordelingsaker. Samtidig tar FMO høyde for at påstander om overgrep av ulik karakter kan være sanne, dvs at de angivelige overgrep har basis i realiteter, uachengig av evt strafferettslig behandling. Ett av de problemene forbundet med overgrepsanklager FMO er kjent med, er den unnfallenhet rettsapparatet viser mht å forstå dynamikken i barnefordelingssaker, hvor mor og far er parter og barn er uskyldige tredjeparter. Når fedre viser seg som kompetente foreldre og gjør krav på at ikke bare deres ekskoner, men også samfunnet og fagfolkene skal betrakte fedre som fullverdige foreldre, har overgrepspåstandene en lei tendesn til å florere.

 

 

 

1.3. FMOs  høringsuttalelse til NOU 2003:31 (Kvinnevoldutvalget)

 

 

 

FMO har tidligere avgitt høringsuttalelse til Kvinnevoldutvalgets utredning, hvor en del av de samme temaer og forståelsesformer gjør seg gjeldende. Vi viser til denne idet vi henleder oppmersomheten på avsnittene under punkt 4, i særlig grad påvisning av metodesvakheter. Vår høringsuttalelse er tilgjengelig på denne linken :

 

 

 

http://www.geocities.com/krisesenter/DOCS/horingsuttalelsekvinnevold.htm

 

 

 

 

 

2. Bakgrunn og mandat

 

2.1. Familiemeldingen og NOU 2003:31

 

2.2. Annen sentral litteratur/kilder

 

2.3. Mandatforståelse

 

 

 

 

 

2.1. Familiemeldingen og NOU 2003:3

 

 

 

Bakgrunnen for AGR er oppfølgning av Familiemeldingen og koordinering med Kvinnevoldsutvalgets arbeid (NOU2003:31). AG har angivelig avventet sluttføringen av sitt abeide ift sistnevnte, og man stiller seg spørsmålet om det overhodet er ønskelig fra systemhold med selvstendige vurderinger fra uavhengig hold. Det er Familiemeldingens kap 6 om ”Utvikling av positive familiestrukturer – bekjempelse av vold i nære relasjoner” som må antas å være utgangspunktet for AG. Øvrige signaler som gies i familiemeldingen om f.eks ønskeligheten av nye lovregler hvor ugifte/samboende fedre får automatisk del i foreldreansvaret bli borte i dette perspektivet. FMO registrerer at på et tidspunkt hvor et stortingsflertall har vedtatt å be regjeringen fremme lovforslag i samsvar med familiemeldingens siganl om foreldreansvar også for ugifte fedre, prioriterer Barne- og familiedepartementet (BFD) å utarbeide en rapport hvor man ytterligere vil begrense fedres muligheter for omsorg og deltakelse i sine barns liv.

 

 

 

2.2. Annen sentral litteratur/kilder

 

 

 

I tillegg til Familiemeldingen og NOU2003:31 er det andre sentrale kilder FMO stiller spørsmålstegn ved. Helt konkret dreier det seg om hvorvidt påberopelse av påstått gjennomgang av rettspraksis, FOBIK-prosjektet og Skjørtens forskning kan synes forsvarlig, ut fra alminnelige krav til intellektuell redelighet. FMO kommer tilbake til disse punktene, i det vi understreker at det grunnleggende spørsmål er om disse kildene i det hele tatt gir AG belegg for sentrale påstander, som hevdes i avsnittet 1.1.2.1:

 

 

 

På bakgrunn av gjennomgang av rettspraksis, forskningsprosjekter og det forhold at

 

samværsretten står så sterkt rettslig og politisk, samt at skadevirkningene ved å være vitne

 

til vold må antas å ikke være tilstrekkelig kjent, finner arbeidsgruppen at det ikke er

 

tilstrekkelig sikkerhet for at hensynet til barnet blir godt nok ivaretatt i disse sakene”.

 

 

 

Uavhengig av FMOs syn på BFDs prioriteringer, synes det riktig å følge opp så vel familiemeldingen som NOU 2003:31, med forbehold for den manglende selvstendighet i utredningsarbeidet FMO påpeker. FMO kjenner etter måten godt til både FOBIK-prosjektet og Skjørtens forskning som foreløpig ikke er dokumentert utover et notat FMO først fikk tilgang til etter at det politisk sett var mindre farlig å lette på sløret. FMO viser til Ole Texmos artikkel ”Kan vi stole på fagfolk?” tilgjengelig på denne linken :

 

 

 

http://www.nkmr.org/index.php?option=com_content&id=1099&catid=174&view=article

 

 

 

FMO mistenker AG for verken å ha satt seg inn i litteraturen om FOBIK, eller for den saks skyld innhentet erfaringer fra brukerhold. Vi viser til denne grundig dokumenterte fremstillingen :

 

 

 

http://home.no.net/nsmfia/fobik.htm

 

 

 

FMO stiller seg også undrende til påstand om at samværsretten angivelig står sterkt rettslig og politisk, i det FMO ikke kan se at AGR har underbygget dette synspunktet med referanser, for eksempel ”gjeldende rett” og politiske dokumenter. FMOs erfaringstilfang tilsier at samværsretten i mange tilfeller står meget svakt. FMO har fulgt barnelovutviklingen de siste ti årene, og med hensyn til effektiv tvangsfulbyrdelse av samværsrett eller annen sanksjonering av brudd på samværsrett hjemlet i.h.t. lov eller dom, er det lite eller ingenting som tyder på at utvklingen av ”gjeldende rett” eller politiske signaler har gått i retning av styrking av samværsretten.

 

 

 

 

 

2.3. Mandatforståelse

 

 

 

FMO stiller i seg i utgangspunktet kritisk til utformingen av mandatet, da det kan synes som om mandatets eksplisitte føringer har virket begrensende på AGRs muligheter for å foreta en grundig og intellektuelt redelig utredning. FMO viser til formuleringene innledningsvis i mandatet (i særlig grad første avsnitt), hvor man bestemmer seg for en vektlegging som ikke grunner  seg på resultat av konkrete undersøkelser/studier. FMO reagerer på at heller enn å skjerpe kravene til etterforskning og bevisvurdering, oppfordres AG til å ”vurdere” hvorvidt det er behov for klargjøring av beviskrav. FMO kan ikke se at dette styrker AGRs troverdighet som rettskilde eller annet målstyrende dokument.

 

 

 

FMO finner grunn til bekymring for at mandatets form og innhold har fratatt AG evne og vilje til å seriøst vurdere hvorvidt påberopte antakelser holder mål. Man tar for gitt en rekke forhold og gir strengt tatt ingen begrunnelse for valg av antakelser. Dokumentasjon og beviskrav blir etter hvert fremmedord, og det viktigste synes å opprettholde immuniseringen. Mer om dette i neste kapittel.

 

 

 

 

 

3. Forståelsesformer

 

3.1 ”Barnets beste” og ”gjeldende rett”

 

3.2. Statsfeminisme, mørketallsmagi og overgrepshysteri

 

3.3. Ideologikritikk

 

 

 

 

 

3.1 ”Barnets beste” og ”gjeldende rett”

 

 

 

AG bruker uttrykksmåten ”barnets beste” titt og ofte, og vil sogar ha uttrykket inn i lovteksten flere steder, som om lov og uttrykksmåte dermed ble mer forståelig, enn si veiledende. AGR inneholder flere udokumenterte antakelser om rettstilstanden, dvs uten kvalifisert påberopelse og drøfting av konkrete rettsavgjørelser. AG ser ikke nødvendigheten i å redegjøre for ”gjeldende rett”, like lite som AG evner å fremstille hva som mon er inneholdt i uttrykksmåter som ”sannsynlighetsovervekt”. Problemet med denne type rapporter er delvis at den er utarbeidet av en yrkesgruppe (les:jurister) som i forsvinnende liten grad er istand til å reflektere over sine metodiske forutsetninger. I AGR finner man ingensomhelst veiledning for å forstå hva den rettslige standarden ”barnets beste” betyr, begrepsmessig og konkret for sakstype og for den saks skyld også den enkelte sak. Uten å belegge hvordan uttrykksmåten ”gjeldende rett” kan og bør forståes, blir det meningsløst å forutsette at rettstilstanden er slik AGR forutsetter, dvs av en slik karakter at det kan ”sannsynliggjøres” at barns rettssikkerhet ikke er god nok i sivile saker etter barneloven hvor det forekommer påstander om overgrep.

 

 

 

FMO anbefaler Ole Texmos kronikk ”Hva er barnets beste ?” hvor også det sentrale begrepet ”dømmekraft” blir gjenstand for betraktning. Kronikken er tilgjenglig på denne linken :

 

 

 

http://www.geocities.com/krisesenter/DOCS/hvaerbarnetsbeste.htm

 

 

 

3.2. Statsfeminisme, mørketallsmagi og overgrepshysteri

 

 

 

Statsfeminisme er en betegnelse som referer til tendensen til å bruke offentlige myndigheter, lovgivning, nettverk mv til å fremme kvinners særbehov. Tendensen gjør seg gjeldende innen forvaltning, diverse råd og ombud og innen Akademia. Utslaget av statsfeministisk innrettet virksomhet er gjennomgående en svekket intellektuell innsats for å skille mellom ulike diskurser som f.eks skilsmisse og barnefordeling; kvinnesak og likestilling; propaganda og forskning, mv. Å hevde at kvinner (og barn) massivt blir utsatt for overgrep i stor skal fra menn/fedre, er et populært dogme. Blant feminister av ymse salg skiller ma nheller ikke mellom påstander om overgrep som sådanne, og dokumneterte beviste straffbare forhold, noe AGR bærer tydelig preg av. Flere steder benytter man uttrykk som vold og overgrep uten at det er presisert at det ka nvære tale om påstander, dvs angivelige forhold. Mørketallsmagien baserer seg på følgende rasjonale : Man vet at det forekommer massive overgrep, dette er noe ma nføler seg overbevist om og man trenger ingen dokumentasjon. Når kriminalstatistikkene ikke viser store nok tall for kategoriene anmeldelse, siktelse, tiltale og fellende dom, hyler man opp og hevder at mannlige overgripere går fri, og at for øvrig ”mørketallene er store”. Tilbøyeligheten til å vri seg unna hver gang man blir bedt om å kvalifisere hvorda nmørketall om mulig kan beregnes, er påtagelig. Når påstander om angivelig store mengder med skjulte overgrep ikke forsøksvis blir kvalifisert, og man tiltross for gjentatte oppfordringer fremdeles hevder at overgrep forekommer i stor skala, er vi tilbøyelige til å bruke uttrykket overgrepshysteri. FMOs bruk av uttrykk som er her er beskrevet/forklart står ikke i strid med erkjennelsen av det forekommer overgrep i samfunnet, og for den saks skyld at noen av disse ikke er kjent, gjenstand for anmeldelse mv. Det er den fullstendig kritikkløse påberopelse av angivelig store mørketall, sviktende evne til å se at manglende intellektuell redelighet og  stendige pukking på å ville opprettholde kjønnsmessig skjevbasert fokus på ikke-dokumenterbare forhold, undergraver tilliten også til politi- og rettsvesen, FMO i første rekke reagerer på. Vi benekter ikke at det forekommer overgrep.

 

 

 

3.3. Ideologikritikk

 

 

 

For å motvirke tendensen til kritikkløshet, også blant jurister i forvaltning og i politi-og rettsvesen, ser FMO nødvendigheten i å drive en smule ideologikritikk. Med ideologi forstår vi ”falsk bevissthet” eller også uvitenskapelighet. Kritikk er et annet ord for undersøkelse. Slik AG bruker uttrykksmåten ”barnets beste”, bidrar man kun til en sorts immunisering som ytterligere svekker tiltroen til at f.eks retssvesenet er istand til å foreta selvstendige vurderinger i den konkrete sak. Med referanse til barnelovens forarbeider (NOU 1977:35, Barnelovutvalget) påpekes den lite meningsbærende forsikringen om at hver enkelt sak skal avgjøres etter en ”konkret helhetsvurdering”. Hvis AG ville drive seriøst kunne den sammenholde denne forutsetning med reglene om fri bevisbedømmelse, foreta kvalitative studier og finne ut hvorvidt de enkelte dommere i de konkrete saker har foretatt en såkalt helhetsvurdering, dvs om helheten er tatt med, eller man kun har plukket ut visse momenter til bedømmelse.

 

 

 

Heller enn å kritikkløst forutsette at beviskrav er underlagt vurdering av grader av sannsynlighet, noe det selvsagt ikke finnes noesomhelst belegg for, kunne AG med ideologikritikk som ”metode” undersøkt om det finnes rettskilder (herunder også juridisk teori, lærebøker mv) som forteller eksplisitt hvordan sannsynlighet bestemmes og utmåles. Juristers bruk av uttrykk som sannsynlighet og sannsynlighetsovervekt er egnet til å holde det rettssøkende publikum og juriststanden selv for narr. Hvorvidt det foretaes en kvalifisering av grader av sannsynlighet i den konkrete sak virker også uinteressant for AG som later til å ha bestemt seg for at det ikke skal stilles beviskrav i form av kvalifisering.

 

 

 

 

 

4. Metodiske forutsetninger

 

4.1. Valg av problemstilling(er)

 

4.2. Vitenskapelighet (herunder: utvalg, reliabilitet og validitet)

 

4.2.1. FOBIK-prosjektet som skrekkeksempel

 

4.3. Kilde- og referansebruk  (tekst- og kildekritikk )

 

4.3.1. Skjørtens forskning

 

4.3.2. Gjennomgang av rettspraksis

 

 

 

 

 

4.1. Valg av problemstilling(er)

 

 

 

AG tar for gitt at barn er for dårlig beskyttet mot overgrep ift dagens lovgivning. Hvorfor det proriteres å utarbeide denne rapporten, kanhende på bekostning av arbeide med å fremme ot.prp om felles foreldreansvar etter pålegg fra stortingsflertallet, kan man kun spekulere i. AGRs sentrale problemstilling er hvordan lovverket skal tilpasses antakelsen om at barn er for dårlig beskyttet. Den sentrale formulering i mandatet lyder innledningsvis :

 

"Utvalget skal vurdere hvorvidt det er behov for en klargjøring av hvilke beviskrav som

 

skal legges til grunn i barnefordelingssaker der det fremkommer påstander om overgrep

 

mot barnet,…”

 

 

 

I forlengelsen er føringen på vektlegging av problemfokus allerede lagt. FMO ser med bekymring på at heller ikke AG later til å være istand til å se behovet for å utvikle en mer vitenskapelig fundert utredningskompetanse som vesentlig har som utgangspunkt å kartlegge oppkomsten av overgrepsanklager. Uten en slik kompetanse blir det meningsløst å foreta vurderinger av f.eks risiko da man ikke vet noesomhelst om substansen i anklagene. AG kan mistenkes for å ha valgt seg en problemstilling hvor berettigelsen av oppmerksomhet ikke kan dokumenteres, dvs at man verken kan eller vil ”sannsynliggjøre” at beskyttelse av barn mot overgrep ifm barnefordelingssaker er utilfredsstillende, og hvor en grunnleggende forutsetning underslåes: nemlig at dette ”faktum” i en viss forstand er målbart. Denne  holdning represetnerer hva FMO oppfatter som idelogi, og som en neglisjering av kunnskaps- og begrunnelseskrav.

 

 

 

4.2. Vitenskapelighet (herunder: utvalg, reliabilitet og validitet)

 

 

 

Med vitenskapelighet forstår vi metoder som står for etterprøvbarhet. Noe forenklet kan krav til slik metodisk etterprøvbarhet  fremstilles slik at beskrivelsen av fremgangsmåte i en undersøkelse/studie/utvalgsarbeide må inneholde opplysninger som gjør det mulig å kontrollere om studien mv er forsvarlig utført. Med vitenskaplighet forståes også at kriterier som reliabilitet og validitet er oppfylt, slik at det er mulig å utsi noe om pålitelighet, gyldighet mv, for ikke å nevne representativitet. AG er ikke istand til å vise om de forstår nødvendigheten av å kjenne til slike krav til vitenskapelighet. Dette komemr til uttrykk i AG referanser til FOBIK-prosjektet og til Skjørtens forskning. Et forhold som utvalgskriterium blir heller ikke nevnt. Kun de som er i besittelse av slik viten og som har kjennskap til uvitenskapen i FOBIK-prosjektet og hos Skjørten (vurdert utfra nevnte kriterier) kan påvise denen svikt, skjønt AG språklige fremstilling tenderer i retning av et selvimmuniserende språk hvor de metodiske spørsmål underkommuniseres. Feilkildene i AGR er mange, ikke minst i de påberopte kilder allerede nevnt

 

 

 

4.2.1. FOBIK-prosjektet som skrekkeksempel

 

 

 

AG har ikke foretatt noen selvstendige undersøkelser. Når et offentlig utvalg/arbeidsgruppe skal bygge på andres arbeide, må et minstemål være at de kan gjøre rede for hva utvalget bygger på, herunder forståelsesformer og kriterier for akademisk kunnskap og viten. AGR har ingen litteraturliste, men her og der forekommer visse referanser, blant annet i dette avsnittet (2.1.5.4) om FOBIK-prosjektet:

 

 

 

I Fobik-prosjektet (Tjersland, et al. 2002) ble blant annet noen saker som er blitt reist for

 

retten grunnet bekymring for om barnet blir utsatt for overgrep fulgt. Prosjektleder Odd

 

Arne Tjersland ved psykologisk institutt (UiO) er kritisk til rettsvesenets behandling av de

 

sivilrettslige sakene om barnefordeling, og oppsummerer med at det kan synes som om

 

barns behov for beskyttelse ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad fordi beviskravet til om de

 

utsettes for overgrep legges for høyt når det gjelder seksuelle overgrep”.

 

 

 

Det kan synes som om AG ikke er i stand til å vurdere vitenskapeligheten i FOBIKs arbeide, slik dette fremstilles av AG og i FOBIKs egne publiseringer. Den oppgitte referansen er ufullstendig, og det er derfor ”i prinsippet” vanskelig eller også umulig å etterprøve om AGs fremstilling slik avsnittet viser er korrekt. FMO har kjennskap til flere publikasjoner av FOBIKs sentrale aktører, og i en artikkel i Tidsskrift for norsk psykologforening (TNPF) 2003 nr. 40 s. 282-294 står beskrevet kjennetegn ved utvalget som ikke samsvarer med AGR beskrivelse. Rekruttering til FOBIK-prosjektet har skjedd helt uavhengig av evt rettssak; man har søkt etter ”familier” hvor mor har alene foreldreansvaret og gjennomgående ikke informert den mistenkte far før denne delvis selv har blitt klar over sin status som mistenkt. Tjerslands synspunkter på rettsapparatets håndtering av barnefordelingssaker hvor det forekommer mistanker om overgrep mot barn er ikke grunnet i noe vitenskapelig frembragt materiale, minst av alt FOBIKs egne prosjekter.

 

 

 

AG har heller ikke etterprøvet Familiemeldingens påberopelse av psykolog Mossige, en sentral FOBIK-aktør, for dennes dr.avhandling om mistanker om seksuelle overgrep. I kronikken ”FOBIKs uredeligheter” viser Ole Texmo til at verken Familiemeldingen eller dr. Mossige er i stand til å underbygge sine påstander om ”myten om falske anmeldelser” (se Familiemeldingen 6.2.4) :

 

 

 

http://www.geocities.com/krisesenter/DOCS/fobiksuredeligheter.htm

 

 

 

4.3. Kilde- og referansebruk  (tekst- og kildekritikk )

 

 

 

4.3.1. Skjørtens forskning

 

 

 

AG later ikke til å ha bedrevet noen utstrakt kildekritikk, hvorfor påeropelsen av forskningsprosjektene til FOBIK og kriminolog Skjørten raskt kan vise seg å slå tilbake. I det notatet Skjørten leverte til BFD er ikke overgrepspåstander nevnt overhode, notatet dreier seg om hvorvidt barns ønsker blir vektlagt i barenfordelingssaker (samt enkelte andre diskuser vi lar ligge her). Opplysningene om de 30 saker hvor ”vold er nevnt” må ha fremkommet i andre kilder AG ikke finner det bryet verdt å nevne. I familiemeldingen er noe av dette presentert, men ikke så detaljert som AGR refererer. Når AG utlegning/fremstilling ikke kan etterprøves (Skjørtens  undersøkelse og evt funn er ennå ikke presentert i en vitenskapelig kontekst) på dette punkt, er det ikke mulig å feste lit til deres fremstilling, spesilet ikke når ma nbruker ord og uttrykk som ”vold” uten å presisere om det er tale om forhold som er dokumenterte/beviste i strafferettslig forstand. Språkbruken og mangel på etterrettelighet slår tilbake på AGs troverdighet.

 

 

 

Uten kjennskap til vitenskapelige kriterier som f.eks utvalg (relevans for representativitet bl.a) blir AGs troverdighet ytterligere svekket. Skjørten har neppe altfor variert og  nyansert syn på dynamikken i barnefordelisngsprosesser. Når midlertidige avgjørelser (og forsåvodt også endringssaker) utelates fra utvalget ”forsvinner” også de avgjørelser som kan dokumentere at påstander om overgrep ikke sjelden fører til at retten for å unngå å ta noensomhelst risiko for at overgrep kan finne sted, for perioden frem til avsluttet hovedforhandlig og dom, avgjør at samvær enten ikke skal finne sted eller at samvær må foregå under tilsyn. FMO kjenner til flere slike avgjørelser. I det påberopte men ikke dokumenterte materiale fra Skjørten er denne type problemstilling redigert vekk – bevisst eller ubevisst. Når dertil kommer at Skjørtens materiale (les: påståtte funn) slik det er fremstilt i Familiemedlingen, i NOU 2003:31 og i AGR strengt tatt ikke gir grunnlag for å hevde at beskyttelsen av barn er for dårlig ivaretatt av rettsapparatet, skulle påvisningen av AGs manglende seriøsitet være solid nok. Man får de svarene man ønsker etter at den på forhånd trukkede konklusjon bestemmer hvordan ”premissene” tilpasses. Utvalg som begrenser mulighetene til å se nyansene blir i denne sammenheng en viktig premiss for å sannsynliggjøre/gi inntrykk av at det FMO er tilbøyelig til å benevne overgrepshysteri og statsfeminisme, har et akademisk-faglig grunnlag.

 

 

 

Vi kaller det ideologi.

 

 

 

 

 

4.3.2. Gjennomgang av rettspraksis

 

 

 

AG hevder å ha gjennomgått en rekke avgjørelser fra Høyesterett og enkelte lagmannsrettsdommer. Sistnevnte finnes det ikke referanser til, men AG har idetminste gitt referanse til flere avgjørelser fra Høyesterett som gjør det mulig å sjekke om AGs tolkning/utlegning er ”riktig” eller om den står i forhold til ”gjeldende rett” eller også AGs egne antagelser. Gjennomgangen er imidlertid så tynn, og de føringer som er lagt i mandatet og AGs ”metodevalg” medfører at AGs gjennomgang, oppsummering og derav følgende vurdering ikke blir særlig meningsbærende.

 

 

 

I sin  vurdering av bevisproblematikk og risikovurdering hevder AG (2.1.6.1) :

 

 

 

Arbeidsgruppen finner det verken nødvendig eller mulig å gi et klart svar på hvordan

 

gjeldende rett er når det gjelder hvor stor grad av sikkerhet som skal til for at det legges til

 

grunn at overgrep har skjedd eller vil skje (…) Det er derfor også vanskelig å si noe sikkert om domsstolene har tatt tilstrekkelig hensyn til barnet i hver enkelt sak” (FMOs understrekning).

 

 

 

FMO anser dette for å være oppsiktsvekkende uttalelser fra AG, all den tid man bygger på den motsatte forutsetning – nemlig at Retten svikter barna, noe man aldri har kunnet belegge. FMO anser denne åpenbare selvmotsigelse som et ”følgeriktig resultat” av sviktende evne til logisk tenkning.

 

 

 

FMO er enig med AG at det er vanskelig å gi et klart svar på hvordan gjeldende rett er når det gjelder å definere ”hvor stor grad av sikkerhet” som skal legges til grunn for en avgjørelse. Det finnes ingen klare, entydige standarder eller definisjoner på sannsynlighetsovervekt i norsk rett, i praksis utøves det en skjønnsmessig vurdering som omtales som en ”sannsynlighetsovervekt”, men som ikke kan etterprøves. FMO finner det urovekkende at AG ikke tar disse spørsmålene mer alvorlig. Man kan spørre seg hvilken hensikt gjennomgang av rettspraksis er ment å skulle ha, ut fra en slik innstilling fra AGs side. ”Gjennomgang av rettspraksis” kan gi et skinn av faglighet men viser seg å være tilnærmet meningsløst.

 

 

 

 

 

5. Bevisproblematikk og risikovurdering

 

5.1. Gir AGR grunnlag for å foreslå lovendringer ?

 

5.2. Overgrepspåstander og bevisvurdering

 

 

 

 

 

5.1. Gir AGR grunnlag for å foreslå lovendringer ?

 

 

 

FMO anser nedenstående sekvens for å være helt sentral i AGR og for en bedømmelse av om AGR står til troende. I ett av de innledende avsnitt (1.1.2.1) hevdes det :

 

 

 

På bakgrunn av gjennomgang av rettspraksis, forskningsprosjekter og det forhold at

 

samværsretten står så sterkt rettslig og politisk, samt at skadevirkningene ved å være vitne

 

til vold må antas å ikke være tilstrekkelig kjent, finner arbeidsgruppen at det ikke er

 

tilstrekkelig sikkerhet for at hensynet til barnet blir godt nok ivaretatt i disse sakene”.

 

 

 

På bakgrunn av FMOs gjennomgang av metodiske spørsmål bl.a finner vi grunn til å stille spørsmålstegn ved om AGs påstand er riktig, ikke minst sammenholdt med denne ovenfor siterte setning ” Det er derfor også vanskelig å si noe sikkert om domsstolene har tatt tilstrekkelig hensyn til barnet i hver enkelt sak”, som markerer en slags konklusjon på AGs gjennomgang av rettspraksis.

 

 

 

At skadevirkninger av overgrep ikke antas kjent er knapt noe argument for å innføre nye bevisregler. AGs logikk er merkelig; da man bygger inn en usikkerhetsfaktor som retningsgivende premiss. FMO vil selvsagt presisere at vi ikke ser blidt på overgrep mot barn; vi kjenner ikke til hvor utbredt kjennskapet til mulige skadevirkninger er hos det rettssøkende publikum, blant jurister som henter sitt levebrød i domstolene, eller hos politikere, men vi kan ikke se at det fremstår som rimelig å bygge en argumentasjon på antakelser om graden av kjennskap til evt skadevirkninger. Hvorfor AG velger dette ikke-forhold som sitt omdrieningspunkt tilhører det mysteriøse.

 

 

 

Arbeidsgruppen foreslår en lovendring hvor det presiseres at det ved avgjørelsen av saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal taes hensyn til at barnet ikke utsettes for overgrep.

 

Arbeidsgruppen hevder at denne presiseringen er nødvendig for å sikre at domsstolene er tilstrekkelig oppmerksomme på skadevirkningene barnet kan bli påført, og samtidig legger vekt på dette i de situasjoner hvor det er vanskelig eller umulig å ta stilling til om overgrep har skjedd og/eller vil komme til å skje. Videre mener Arbeidsgruppen at ”foreldrenes rett til samvær” ikke må gjøre at ”hensynet til barnet” kommer i bakgrunnen.

 

 

 

FMO mener at forslaget legger føringer i retning av at domsstolene ”instrueres” i å ta falske overgrepsanklager i betraktning før saker utredes og etter hvert avgjøres, jfr. ”situasjoner hvor det er vanskelig eller umulig” å ta stilling. Foreldre som møtes i retten i saker etter barneloven er i utgangspunktet  uenige i spørsmål om samvær, delt omsorg, fast bosted og andre forhold som er aktuelle i forhold til felles barn. FMO har erfaring for at overgrepspåstander sitter løst i slike saker. Nye bevisregler av det format AG legger opp til kan oppfattes som en oppfordring om å fremme falske anklager på barnas vegne.

 

 

 

Vi mener at dette forslaget (1) svekker barns rettsvern ved at man åpner for at den ene forelderen kan ekskludere den andre fra barnas liv ved mer eller mindre begrunnede påstander om overgrep, (2) at forslaget er en meget alvorlig trussel mot menn og menns rettssikkerhet da det som regel er menn som anklages for overgrep mot barn og kvinner (jfr. Familiemeldingen kap. 6 som klart definerer ”familievold” som menns vold mot kvinner og barn), og (3) helt i strid med bevisreglene i annen sivil- og strafferett, med mulig unntak av strprl. §222a. FMOs erfaringer er at kvinner i betydelig grad fremsetter oppdiktede anklager om vold, voldtekt, incest og andre overgrep mot sin tidligere ektefelle i den hensikt å posisjonere seg i barnefordelingssaker. Menn har som regel ingen mulighet til å forsvare seg mot slike  påstander, og er ikke sjelden umulig å motbevise med tanke på straffereaksjoner eller erstatningskrav mot kvinnen i ettertid. Kvinner har nå også fått sin amnestiparagraf i strl 208, et signal som ikke lover særlig godt. Menn/fedre har tilsvarende vansker med å beskytte seg mot anklager som går på at de har begått overgrep mot barn og vil utgjøre risko for barns helse.

 

 

 

FMO advarer på det sterkeste mot at domsstolene i praksis skal instrueres i å se bort fra beviskrav under henvisning til AGR som veiledende lovforabeide i rettskildemessig forstand. Vi kan risikere å få en utvikling som systematisk stigmatiserer fedre som overgripere eller ”mulige” overgripere, barn som ikke får sine grunnleggende behov for god og omfattende kontakt med begge foreldre oppfylt, og gradvis en dreining i rettspraksis som risikerer å  komme i konflikt med Menneskerettighetskonvensjonens artikkel om kravene til en ”rettferdig rettergang”, ved at man i praksis avskaffer bevisbyrden i slike saker.

 

 

 

 

 

I forhold til AGs mandat, de problemstillinger AG har hatt mulighet til å drøfte, og ikke minst hvilket tilnærmet totalt sviktende kunnskapsgrunnlag AGR later til å bygge på, anser FMO at det ikke er forsvarlig å innføre den type bevisregler AG går inn for, hvilket ikke trenger å bety at lovgivningen slik den er utformet i dag er god nok for å ivareta rettssikkerheten til de berørte parter, også de uskyldige tredjeparter – barna. FMO mener de slakke beviskravene er det største problemet.

 

 

 

5.2. Overgrepspåstander og bevisvurdering

 

 

 

FMO advarer mot ytterligere bruk av uttrykk som ”sannsynlig” og ”sannsynliggjøring” all den tid verken AG eller andre jurister, f.eks rettens aktører ikke er i stand til å kvalifisere bruken og de metodiske forutsetninger. Beviskravene må helelr skjerpes enn svekkes. Uttrykk som ”sannsynliggjort” bidrar til å undergrave krav til bevislighet og begrunnelse; kunnskap og viten.

 

 

 

ARG mener under 2.1.5.2 - Bevisproblematikk at ”det er ofte vanskelig å bevise at overgrep har funnet sted”. ”Enda vanskeligere kan det være å avgjøre om det er fare for overgrep i framtiden”.

 

 

 

At det angivelig er er vanskelig å bevise forekomsten av visse forhold, må heller bety at man setter inn krefter i å utvikle etterforsknings- og utredningskompetanse; at man lærer seg metoderegler som også styrker rettssikkerheten; at evnen og viljen til å oppstille kontra-induktive hypoteser ikke undergraves slik at man får et degenerert rettsvesen hvor bevis- og  begrunnelseskravene er forvitret. FMO vil heller at man øker den akademiske kompetansen slik at ma nkan føle seg rimelig trygg på at rettsvesenet er i stand til å foreta bevisvurdering overhode.

 

 

 

FMO stiller seg  tvilende til AGs kompetanse om og forståelse for skadevirkninger for barn, enten det er tale om fysiske, psykiske eller andre overgrep. Falske overgrepsanklager fremsatt av mor på barnas vegne  kan tenkes å ha en like stor skadevirkning for barnet som at barnet er vitne til fars overgrep mot mor. Samtidig forsøker AG å undergrave fedres rettstilling ved å senke eller i verste fall fjerne krav til bevis etter mors påstander om overgrep. Overgrepsanklager kan betraktes som overgrep mot barnet, og at den som fremsetter slike anklager  initierer eller bidrar til  konflikt mellom foreldrene, noe som igjen er til skade for barnet som har et selvstendig krav på omfattende kontakt med begge foreldrene.

 

 

 

FMO frykter at med den lemfeldige holdning til beviskrav AG legger opp til vil enda flere kvinner/mødre fristes til å konstruere opp overgrepsanklager mot far, fordi han ikke vil ha noen reell mulighet for å føre bevis for sin uskyld. Påfallende mange anklager og anmeldelser fremkommer i forbindelse med rettslig tvist om barna, ofte etter at kvinnen har hatt opphold på krisesenter.

 

FMO frykter at anklager om overgrep som vold, voldtekt, incest og annen mishandling vil florere i enda større grad i norske barnefordelingssaker enn i dag, hvis domstolene skal ”instrueres” i å legge vekt på udokumenterbare anklager mot norske fedre. FMO og andre nettverk som arbeider for fedres situasjon i Norge har erfaringer som så langt viser at mange barn forhindres i å være sammen med sine fedre på grunn av at mor har diktet opp falske anklager om seksuelle overgrep og mishandling. Sjelden eller aldri blir disse kvinnene stilt til ansvar for sine handlinger. Det overgrepshysteriet med tilhørende mørketallsmagi vi er vitne til i dag bidrar også til å øve press på domstolene som kan komme i skade for å opptre som populistisk organ.

 

 

 

Strengt tatt burde det ikke være noe i veien for å innføre like minst like strenge beviskrav i sivilsaker som i straffesaker. I en del tilfller har man å gjøre med saksforhold som er etterforsket etter strafferettslige regler og endatil fines det frivfinnelser i strafferettslig forstand. Likefulle blir det hevdet i enkelte sav disse saker at man ikke kan stille strenge beviskrav i den sivile delen av sakskomplekset. For FMO er dette langt fra logisk. At påstander om overgrep som er etterforsket og henlagt fremdeles skal kunne legges tilgrunn for å fjerne kontakten mellom far og barn, vitner om en lovgvning, praksis og rettspleie på avveie.

 

 

 

 

 

6. Kommentarer til enkelttemaer

 

6.1. Krisesenteres rolle

 

6.2. Barnevernets rolle

 

6.3. Fiktiv identitet/sperret adresse

 

6.4. Foreldreansvar mv etter dødsfall som følge av idømt straffbare forhold

 

 

 

 

 

FMO har ikke funnet det nødvendig å gå inn på alle AGs forslag. FMO oppfatter AGs valg av fokus og tematisering av f.eks krisesentre, barnevern og temaer hvor voldelige menn står i sentrum for kvinner og barns behov for beskyttelse som så vidt ensidig at vi først og fremst ser behovet for en helt ny og langt mer nyansert utredning hvor også FMOs kompetanse kommer til sin rett.

 

 

 

 

 

6.1. Krisesenteres rolle

 

 

 

FMO har ett ikke ubetydelig kjennskap til at krisesetnre misbrukes for å skaffe legitimitet til falske overgrepsanklager. Den status krisesentrene har fått i mediebildet og deler av det politiske liv gir grunn til bekymring. At det forekommer mishandling og det som verre er, tør være hevet over tvil, men dette forekommetr neppe i det omfang hysterikerne fritt får presentere – uten motforestillinger. Spørsmålet om krisesentrene skal ha opplysningsplikt til f.eks barnevernet er egentlig uinteressant så lenge man aksepterer overgrepspåstander kritikkløst. Imidlertid er det grunn til å betvile at barnevernets forvaltningskultur er rette sted å la merogmindre tvilsomme overgrepsanklager få rom.

 

 

 

6.2. Barnevernets rolle

 

 

 

Barnevernets virksomhet er stadig mer omseggripende. Man kan spørre seg om barnevernet er rette instans til å forholde seg til overgrepsanklager. Hvis vi ikke passer oss ender vi opp med et angiversamfunn hvor ma ni tillegg belemrer allerede belastede etater med merarbeide. Barnevernet har fra før av en legitimitetskrise å slite med, og bør spares for ytterligere belastninger. FMO vil heller ikke anbefale at barnebvernet tar på seg oppgaver ifm samvær under tilsyn. Barnevernet må kun kobles inn hvor det er tale om definert omsorgssvikt, hvor denne er solid dokumentert og for øvrig holde seg vekk fra ordinære sivilsaker om barnefordeling.

 

 

 

6.3. Fiktiv identitet/sperret adresse

 

 

 

Overgrep og overgrepsanklager hører hjemme hos politiet som bør styrkes mht å utvikle en mer solid etterforskningskompetanse vedrørende påstander om overgrep. Når det er tale om vel begrunnede og dokumenterte, kan hende også pådømte straffbare forhold og det eneste tiltak som kan beskytte den utsatte er sperret adresse og fiktiv identitet, vil ikke FMO sette seg imot slike ordninger. Når det gjelder barna derimot, og deres selvstendige rett til kontakt med far, bør denne ikke komme i konflikt med morens behov for beskyttelse. Det kreves ikke altfor stor oppfinnsomhet for å administrere samværsordninger hvor morens behov for beskyttelse kan ivaretaes samtidig som samværsretten oppfylles. Å undergrave samværsretten innbærer økt risiko for konflikt og represeterer samtidig at ma nkommer i fare for å blande sammen hensyn til mor og hensyn til barn. FMO erfarer at den sorts sammenblanding har vi mer enn nok av allerede.

 

 

 

6.4. Foreldreansvar mv etter dødsfall som følge av idømt straffbare forhold

 

 

 

Når det gjelder personer som allerede er straffet for å ha forårsaket noens død, mener FMO at om en far har drept en mor, bør han ikke ha foreldreansvar. Å frata denen faren hans foreldreansvar utfra de foreliggende omstendigheter, bør argumentativt og bevismessig ikke være noen stor kunst.

 

 

 

 

 

7. Avslutning

 

7.1. Om lesningen av nærværende høringsuttalelse

 

7.2. Har Arbeidsgruppen besvart mandatet ?

 

 

 

 

 

I forlengelsen av punkt 6.3 og 6.4 i vår høringsuttalelse, kan det være interessant å understreke at når det foreligger dokumentert og tilgjengelig strafferettslig vurdering av visse forhold, burde det ikke være altfor vanskelig å enten legge disse til grunn eller også utdype relevante sider av disse saksforholdene. Når det såldes foreligger først en anmeldelse ogderetter en henleggelse etter politiets presumptivt samvitthetsfulle etterforskning, burde det være mulig å tone ned overgrepspåstandene som forekommer parallelt i sivilsakskompleksene. AGR går dessverre i en annen retning noe FMO beklager sterkt.

 

 

 

 

 

7.1. Om lesningen av nærværende høringsuttalelse

 

 

 

FMO har ikke uttalt seg om alle AGs forslag men hovedsakelig konsentret seg om påvisning av den påtagelige kunnskaps og metodesvikten AG demonstrerer. Hovedvekten er som man ser lagt på å bygge opp rasjonaler som lar seg etterprøve i størst mulig grad, samtidig som vår kritikk kan brukes som veileder for å undersøke om AGR kan brukes som målstyrende dokument, enn si rettskilde i fremtiden. Vi håper og tror at flere enn oss vil oppdage den fundamentale svikt i logikk og rasjonaler AGR er befengt med, slik at lovendringer som ytterligere uthuler og vanskeliggjør samværsrett og andre fedresaker. FMO anbefaler at man lærer av de feil som er begått; at de feilkilder AG tilrettelegger for ved sine forslag om svekking/fjerning av beviskrav, og at man ved en annen anledning sørger for en bredere og akademisk sett mer kompetent sammmensetning av utvalg som dette. Utgangspunktet er imidlertid en vurdering av om mandatet gir mulighet for et meningsfullt arbeide.

 

 

 

7.2. Har Arbeidsgruppen besvart mandatet ?

 

 

 

FMO er ikke overraskende kritisk til mandatets formulering. At AGR ikke er tilfredstillende utfra våre forestillinger om vitenskapelige kriterier som metodisk etterprøvbarhet, blir en følgeriktig konklusjon. Man kan også stille spørsmålet om mandatet er besvart. Har AG foretatt en vurdering av behovet for klargjøring av hvilke beviskrav som skal legges til grunn i barnefordelingssaker, slik mandatet foreskriver ? De føringer som er lagt og som AG ikke overraskende har fulgt viser, heller ikke overraskende, at det blir vanskelig å foreta en nøktern vurdering av de forhold som inngår i dette flerleddete oppdraget : vurdere – behov – klargjøring – beviskrav – påstander mv. Det hersker liten tvil om at AG ønsker en type bevisregler som svekker beviskravene. Forslagene slik de er utformet tyder også på at de har tatt oppgaven med å undergrave deler av samværsretten alvorlig. Men har man besvart mandatet ? Svaret må nok bli nei, og dermed er det betimelig å stille spørsmålet om det går an å foreta en seriøs vurdering av de mange spørsmålene som oppstår når overgrepsanklager forekommer med en slik innstilling AG er foret med. FMO avviser AGR og imøteser en ny utredning, på et vitenskaplig grunnlag neste gang, og med en helt annen sammensetning.

 

 

 

 

 

FMOs redaksjon avsluttet kl. 23.20. Vår høringsuttalese anses med dette å være rettidig innlevert

 

 

 

 

 

Nerdrum den 2. juli 2004

 

 

 

 

 

Einar Nyaas

 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

Ole Texmo

 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

Forum for Menn og Omsorg

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

Tillbaka till Huvudsidan

 

 

 

 

 

Forskning, sunn fornuft og samarbeide

 

Av Ole Texmo, free-lance skribent

 

 

 

 

 

 

Ole Texmo er free-lance skribent og litteraturkritiker. Han har bakgrunn innen humaniora som filosofi og historie.

 

Artikkelen - kronikken  - er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

NKMR:S KOMMENTAR
Artikeln beskriver spelet kring vårdnadstvister men gäller i lika hög grad vid tvister mellan staten och föräldrarna i tvångsomhändertagandefall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Først en liten anekdote. Etter publisering av min artikkel En barnefars møte med "psykologisk kompetanse" i tidskriftet Impuls (nr 3/97), utgitt av psykologistudentene ved Universitetet i Oslo, fikk førsteamanuensis dr.philos Odd Arne Tjersland på forelesning spørsmål om hans syn på min påpekning av hans feilslutninger om "omsorgspersonen". I min artikkel imøtegikk jeg Tjerslands negative syn på fedre, hans bløff om at barneloven sier at barn skal ha kun én omsorgsperson etter samlivsbrudd, og hans mistenkeliggjøring av fedres motiver for å ville delt omsorg.

 

 

Kildekritikk

Ifølge min kilde svarte Tjersland benektende mht hva han selv hadde skrevet i sin bok Samlivsbrudd og Foreldreskap  (1992), og hevdet dessuten at det var uheldig at jeg i min artikkel hadde brukt personlige erfaringer i min fremstilling. Her er muligheter for flere feilkilder; min gjenfortelling kan kun testes hvis man rekonstruerer settingen fra forelesningen. At psykologer ikke liker at lekfolk tar fatt i deres dogmer og myter, og i tillegg beretter hva vi har opplevd i våre møter med "psykologisk kompetanse"  , har imidlertid formodningen for seg. Psykologer trives best i lukkede rom, og lever av sine selvforsikringer. Skal psykologer unngå at deres praksis blir gjenstand for kritikk (les: undersøkelse) og dermed også etterprøvbarhet, blir den viktigste forutsetningen at klientsystemet holdes nede ved at psykologene tenker for dem. Klienter og andre mer og mindre frivillige brukere av psykologtjenester må ikke få komme direkte til uttrykk med sine erfaringer skal psykologenes mystifisering av egen kompetanse få stå uimotsagt. Jeg kaller dette repressiv intoleranse.

 

 

Metodisk etterprøvbarhet

Ovenstående lille historie har kun anekdotisk evidens. Empiriske undersøkelser om klienters møter med psykologer i barnefordelingssammenheng finnes ikke - med ett mulig unntak. Slike studier vil neppe bli designet medmindre forskerne får full kontroll med hvordan originalutsagn kan tilpasses gjennom "narrative analyser" og annet "psychobabble". Med relevans for barnelovsystemet er det kun gjennomført en brukerundersøkelse i Norge: Foreldresamarbeid etter rettssak  (Haaland 1992) Resultatet var nedslående for de som måtte finne på å forsvare dagens system med eneforelderdogmet som sentral implisitt premiss. Av de som deltok i undersøkelsen svarte ca 75 % at klimaet hadde forverret seg - flere år etter avsluttet rettergang. Denne undersøkelsen blir symptomatisk nok underslått i alle rapporter, utredninger, høringsnotater og faglitteratur på området. Kun en studie er gjennomført om psykologer som sakkyndige i barnefordelingssaker (Sæbø Jahr 1988). Her ble barn intervjuet om deres tillit til psykologene. Resultatet av barneintervjuene var helt entydig: barna hadde ingen som helst tillit til psykologene. Studien hadde i tillegg til intervjudelen også en metodedel hvor slike elementære men dog grunnleggende spørsmål som forholdet mellom kvantitative og kvalitative metoder ble gjort rede for. Konstruksjon av intervjuguide; respondent-intervjuing; halvstrukturerte intervju; databearbeiding har egne avsnitt i fremstillingen, slik også validitet, reliabilitet, generaliserbarhet og dokumentanalyse. Metodiske svakheter og mulige spesifikke feilkilder er gjennomgått.

 

 

Konsensustyranniet

Man kan mene hva man vil om resultatet, men pilotundersøkelsens metodiske grunnlag holder mål. På det samme metodiske grunnlag kan nye undersøkelser gjennomføres, og selv om svarene skulle bli anderledes - kanskje stilles der også andre typer av spørsmål - vil vitenskapeligheten kunne testes utfra anerkjente mål i forskersamfunnet. Jeg trenger neppe fortelle hvilken skjebne denne undersøkelsen har fått. Det holder å henvise til Sakkyndigutvalget (NOU 1995:23) hvor det nærmeste man kommer en presisering av slike størrelser som teori, empiri og metode er følgende:

Det er ikke utviklet konsensus om hvilke teoretisk grunnlag som kan og bør legges til grunn for arbeidet som sakkyndig i barnefaglig arbeid. Likeledes er det uenighet om hvilke metoder som er egnet i dette arbeidet. (s37). Dette er er alt man får vite; ikke et kvidder om hva angivelig faglig uenighet består i; langt mindre hvorfor konsensus nødvendigvis må være en forutsetning. Man kan mistenke Sakkyndigutvalget for ikke å være på høyden mht å oppstille metodiske kriterier som i sin tur kan etterprøves. Empirien blir så allikevel underslått, slik tilfellet er med Sæbø Jahrs studie.

 

 

Premiss og konklusjon

 

I NOU 1998:17 om Barnefordelingssaker  har psykologen Terje Galtung som også var medlem av Sakkyndigutvalget (NOU 1995:23) et vedlegg om "delt bosted". I det avsluttende avsnittet Ekspertisen summerer  vises det kun til én artikkel: Lamb et al (1997): The effects of divorce and custody arrangements on childrens behaviour, development and adjustment.  Til de som måtte være interessert i å etterprøve såvel mine som Galtungs påstander: artikkelen er publisert i tidsskriftet Family & Conciliation Courts Review, Oct 97, Vol. 35 Issue 4, pp 393-412. Gruppen av eksperter som har forsøkt å fremstille en slags "forskningsmessig konsensus" viser ikke til noen konkrete funn; artikkelen er uten kildehenvisninger; dissenser er underkommunisert og intet som helst belegg gies for hvorvidt denne gruppen av eksperter er representativ for en større helhet av forskere på området barnefordeling. Minst av alt gir artikkelen Galtung belegg for i sine Konklusjoner  å hevde:

 Det synes ikke tilrådelig å anbefale pålegg om delt bosted til familier der konfliktene er store, og foreldrene ikke selv eller ved hjelp av mekler har kommet fram til en avtale om delt bosted.

 

At delt omsorg krever en viss evne og vilje til samarbeid, vil antakelig de fleste være enige om, også at premissene må være eksplisitte før man kan trekke en konklusjon: kall det gjerne sunn fornuft.

 

 

Samarbeid eller underkastelse ?

Når grunnlagsdiskusjonen om betingelsene for samarbeid underslåes, er man imidlertid like langt - med eller uten forskningens autoritative om enn ikke alltid like substansielle ballast. Et annet medlem av Sakkyndigutvalget (NOU 1995:23), Katrin Koch har nylig levert sin studie Når mor og far møtes i retten (NOVA rapport 13/00), hvor Eneforelderdogmet videreføres parallelt med mystifiseringen av psykologfaglig kompetanse. En sentral størrelse som samarbeide blir heller ikke her problematisert. Verken Koch, Tjersland eller Galtung ønsker å ta høyde for at det er eneforeldertenkningen som er den grunnleggende konfliktskapende faktor. Uten likeverd, likestilling og likhet for loven i utgangspunktet er det strengt tatt meningsløst å snakke om samarbeid. Ingen av foreldrepartene i en barnefordelingssak ønsker å bli betraktet som annenrangs forelder, verken av sine barn, sin eks, familie og øvrige nettverk eller av Samfunnet. Eneforelderdogmet som systembetingelse; konflikt som konklusjon og premiss er aldri blitt gjenstand for forskning.

 

 

 

 

Status Quo i norsk barnerett

 

 

Når fagfolk svikter

 

 

Andra artiklar av Ole Texmo

En barnefars møte med "psykologisk kompetanse"

 

 

FOBIK - historien

 

 

Hvilken rettsstat ?

 

”Overgrepshysteriet”

 

Tillbaka till Artikelindex

 

 

 

 

 

 

 

 

Formynderterror
- Et mesterverk av forfatteren John Hollen.
Av Jan Hansen, Ansvarlig redaktør, Samfunnsmagasinet

 

2. juli 2005
 

 


Jan Hansen, er ansvarlig redaktør for Samfunnsmagasinet, sfm.no. Han er også frilansjournalist og medlem av Norsk Journalistlag (NJ).

Resensjonen återgis her med forfattarens velvillige tilstand.

 

 

 

 

 

 

 

ISBN: 82-92400-16-8. Communicatio Forlag.

 

Jeg takker en uredd og usminket forfatter for en bok som jeg ser på som et mesterverk.
Det var særdeles rystende og rent ut sagt uhyggelig lesing. Jeg ble både sint og opprørt, ikke minst meget lei meg på vegne av dem som til de grader ble så rått og brutalt rammet av hendelser en skulle tro aldri kunne finne sted i kongeriket Norge. La det være helt udiskutabelt at det her ikke er snakk om overdrivelser i noe av det forfatteren har satt på trykk.
 
Etter flere års befatning med folk som har søkt midlertidig hjelp hos barnevernet, kjente jeg igjen ganske mange av hendelsene og arbeidsmetodene til barnevernet. Det tragiske er at framgangsmåten og arbeidsmetodene som barnevernet benytter seg av i dag og som framkommer i boka, er helt identiske med dem som ble utøvd på 50, 60 og 70 tallet. De har jo ikke blitt det grann bedre.
 
Før var det langt mer hysj, hysj om barnevernet. Forfatteren John Hollen har med sin bok 'Formynderterror', virkelig bekreftet rene fakta som andre derimot har forsøkt å dekke over. Aller helst begrave langt under jordens overflate.
 
Dette er en bok som alle burde skaffe seg. Ikke minst gjelder det dem som arbeider innen barnevernet. Forfatteren har med boka 'Formynderterror', også kastet en skikkelig brannfakkel inn i den hete debatten som stadig pågår om barnevernet, og slettes ikke uten grunn. Det er nå engang slik at når teppet dras fra, så kommer ofte alle fakta fram i lyset.
 
Det er å håpe at denne boka kan være både en lærebok, en tankevekker og en klar advarsel til dem i det offentlige barnevernet, der mange tross bedre vitende, fortsetter med å bryte både norske lover, internasjonale menneskerettigheter, etiske regler og prinsipper.

 


 

 

Formynderterror. Historien om en barnevernsak
Av John Hollen

 

 

 

 Averøy barnevern og oppvekstetat, Møre og Romsdal
Av Marianne Haslev Skånland

 

 

 

Tillbaka till Bokindex

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 


 

 

 

 

FN KRITIKK AV NORGE

 

I en rapport som ble publisert rett før helgen, uttrykker FNs komitè for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter alvorlig bekymring for vanskeligstilte norske familier og asylsøkere som har fått avslag. Komitéen mener også at norske innvandrere har et for svakt vern mot diskriminering, og at lovverket ikke i tilstrekkelig grad følges opp, skriver FN-sambandet.

 

En serie artikkler i Nettavisen TV2.no 2005-05-15

 

 

 

 

 

FN gir Norge stryk
Av David Stenerud

 

Norske barn skilles fra foreldrene, asylsøkere behandles uforsvarlig, fattige rammes av privatisering… men vi er gode på bistand.

 

 

 

 

 

FN bekymret over norsk behandlig av asylsøkere
Av Jon G. Reinholdt.

FNs komitè for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er bekymret over norsk behandling av asylsøkere som ikke kan sendes hjem.

 

 

 

 

 

KrFU refser regjeringen

 

Av David Stenerud
KrFs eget ungdomsparti er minst like krasse som FN i sin kritikk av regjeringens asylpolitikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk mor flydde till Spanien - Bortförde sina egna barn

 

 

 

Norsk mor flydde til Spania - Bortførte egne barn

 

 

 

Barnevernet i Drammen utsätter spanienbarnen för tortyr!

 

 

 

Norsk mor kidnappade sina barn från barnhemmet

 

 

 

Också en norsk mamma friades efter incestdom

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

Får ti gratistimer hos krisepsykolog
Eivind A. Pettersen, Bergensavisen

 

 

 



Nedenstående artikkel sto publisert i Bergensavisen (BA) den 1. juli 2003, sammen med "Nedringes av barnehjemsofre" av Eivind A. Pettersen.

Den er gjengitt her med journalist Eivind A. Pettersens vennlige tillatelse.

 

 

 
 

Totalt 90 barnehjemsbarn fra Bergen er intervjuet av kommisjonen. Samtlige har fått tilbud om inntil ti timer hos psykolog.

- Her snakker vi om førstehjelp. Personer som har opplevd daglige overgrep, seksuelt eller fysisk, trenger oppfølging over lengre tid enn bare noen timer, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for krisepsykologi.

Bergen kommune betaler regningen.

Dyregrov  understreker viktigheten av at barnehjemsofrene får assistanse, og berømmer kommunen for det. Krisehjelpen vil være tilgjengelig også utover høsten, men i første rekke til barnehjemsbarn fra Bergen. Så langt har mellom 10 og 20 personer benyttet seg av tilbudet.

- Vi  snakker om nokså dramatiske historier. Mange har fått langvarige mén. Det er ikke uvanlig at en del av dem får reaksjoner når de leser og hører ting i media, sier krisepsykolog Atle Dyregrov til BA.


 

Tillbaka till Barnehjemsrapport - Bergens barnehjem slaktes i granskingsrapport

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

Tillbaka till Huvudsidan

 

 

 

 

 

 

 

Familie og barn i førtid og nåtid i 10 deler
Serien er skrevet av statsveiter Svein Tore Marthinsen – Ideen til serien: Jan Hansen

 

Artikkelserie i Samfunnsmagasinet.no - 27.01.2004 - 21.03.2004

 

 

 

 

DEL - 01 Hjemmeværende - samfunnets pariakaste?

 

Av Svein Tore Marthinsen
Hva jobber du med? – Jeg er bare hjemme med ungene, jeg. Du har sikkert hørt dette svaret. Dette litt skamfulle ”bare hjemme” henger sammen med at arbeidet som utføres i hjemmet ofte ses ned på i dagens samfunn. Også av samfunnstoppene.

Samfunnsmagasinet.no - 27.01.2004

 

 

 

 

DEL - 02  Velferdsordningene diskriminerer
Av Svein Tore Marthinsen
Alle skal tvinges til å arbeide mest mulig utenfor hjemmet. Det synes å være grunnideen bak enhver velferdsordning i vårt samfunn. De som prioriterer hjemmearbeid framfor utearbeid blir dypt diskriminert.

 

Samfunnsmagasinet.no - 01.02.2004

 

 

 

 

DEL - 03 Bare Frp tar opp diskrimineringen

 

Av Svein Tore Marthinsen

 

 

Samfunnsmagasinet.no -

 

 

 

 

 

DEL - 04 Tid til barna?

 

Av Svein Tore Marthinsen
Kvinner bruker i langt større grad enn tidligere, tiden på inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet. Resultatet er blant annet at husarbeidet nedprioriteres og at flere og flere barn tilbringer stadig mer tid i barnehagene.
Samfunnsmagasinet.no - 16.02.2004

 

 

DEL - 05 Barndommen institusjonaliseres

 

Av Svein Tore Marthinsen.
Barndommen institusjonaliseres - hva er konsekvensene?

 

Barndommen tilbringes på institusjoner i mye større grad enn før. Denne trenden har vært sterk de siste 30 årene. Det finnes både positive sider og negative sider ved dette.

 

Samfunnsmagasinet.no - 23.02.2004

 

 

 

DEL - 06 Hvorfor er det flere som skiller seg?

 

Av Svein Tore Marthinsen.
I 1970 ble 3000 ekteskap oppløst som følge av skilsmisse. Antallet skilsmisser har nå økt til 10 500 pr. år, selv om langt færre gifter seg enn før. Hva er årsaken til denne utviklingen?

 

Samfunnsmagasinet.no - 03.03.2004

 

 

 

 

DEL - 07 Skolebarn med foreldre hjemme er heldige

 

Av Svein Tore Marthinsen

De av mine elever som er så heldig å ha en av foreldrene sine hjemme, profiterer stort på det. Det sier Frøydis Lehmann. Hun er lærer med 40 års erfaring fra grunnskolen.
Samfunnsmagasinet.no - 11.03.2004

 

 

DEL - 08 Halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap

 

Av Svein Tore Marthinsen

I 1980 ble ett av ti barn født utenfor ekteskap. I dag fødes fem av ti barn utenfor ekteskap. De nye samlivsformene preger barndommen. På godt og vondt.
Samfunnsmagasinet.no - 14.03.2004

 

 

DEL - 09 Barn og voksne blir feitere

 

Av Svein Tore Marthinsen

En gjennomsnittlig niåring veier tre kg mer nå enn for 30 år siden. En gjennomsnittlig kvinne på 40 år veier fire kg mer, mens en gjennomsnittmann i samme aldersgruppe veier hele ni kg mer. Dette i følge en fersk rapport utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet.

 

Samfunnsmagasinet.no - 18.03.2004

 

 

 

 

DEL - 10Hvordan blir framtiden for barn og familie?

 

Av Svein Tore Marthinsen

 

Det har vært en rivende samfunnsutvikling de siste 30-40 årene. Barnefamiliene lever annerledes nå enn før. Kvinner prioriterer utearbeidet mye høyere, mens hjemmearbeidet prioriteres ned. Denne utviklingen er politisk villet i kraft av systematisk økonomisk favorisering av familier der begge foreldrene arbeider ute. En av konsekvensene er at tilsynsbehovet for barn øker, et behov det offentlige i økende grad søker å ivareta gjennom økt barnehageutbygging, utvidet timeantall i skolen og skolefritidsordninger.

 

Samfunnsmagasinet.no - 21.03.2004

 

 

 

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

 

Elev amok med jernstang
Av Dag Idar Tryggestad
Kristin Jansen

 

Hylende av redsel flyktet medelever, da 15-åringen gikk amok med jernstang. En elev ble påført hjernerystelse og en lærer måtte sy flere sting.
Rektor mente 15-åringen var så farlig at han ikke kunne ha ham som elev på skolen, men barnevernet trosset rådet.

 

 

 

Artikkler publiserte i Bergens Tidende bt.no 02.02.2005 - 04.02.2005

 

 

 

 

 

Elev amok med jernstang
Av Dag Idar Tryggestad, Kristin Jansen

Hylende av redsel flyktet medelever, da 15-åringen gikk amok med jernstang. En elev ble påført hjernerystelse og en lærer måtte sy flere sting.


 


Barnevernet trosset råd
Rektor mente 15-åringen var så farlig at han ikke kunne ha ham som elev på skolen, men barnevernet trosset rådet.


 


- Bør gå i offentlig skole

 

Av Kristin Jansen

 

Professor i pedagogikk Terje Ogden mener det er best for barn og unge med atferdsvansker å være elever i vanlig skole.

 

 

 

 

 

Syv lærere truer med sykemelding

 

Av Lena Vermedal
Kommer eleven som slo en medelev med jernstang tilbake til Storetveit skole, har syv lærere varslet at de vil sykemelde seg. - Høyst forståelig, sier rektor Bjarne Aakre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

Bergen hevet over menneskerettighetene?

 

Morgensol-saken og menneskerettigheter

 

av Knut Grepstad, Øvre Ervik

 

 

 

  

 

 

Artikkelen  har tidligere vært publisert i Bergensavisen (BA) den 17. desember 2001 og i Bergens Tidende (BT) den 14. desember 2001. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 

 

 

 

 

 

"Det er staten som har undertegnet menneskerettighets-konvensjonen, ikke kommunen. Derfor burde et krav av denne typen vært rettet mot staten".

 

 

 

Slik argumenterer Bergen kommunes advokat Karstein Rye mot de to Morgensol-ofrene som saksøker kommunen (BT 08.12.).

 

 

 

Det låter som en juridisk variant av den kjente erkebergenske uavhengighetserklæring: "Eg e'kje fra Norge, eg e' fra Bergen!"

 

 

 

At ymse såkalte hjelpeapparat ofte handler som om menneskerettighets-konvensjonene ikke vedkommer dem, er Morgensol bare ett av utallige eksempler på. Men at en kommune, ved sin advokat, erklærer at menneskerettighets-konvensjonen er kommunen uvedkommende, det er vel litt spesielt?

 

 

 

Tidligere har for øvrig også byråd for helse og sosial, Kristin Ravnanger, reservert seg mot menneskerettighetene i forbindelse med Morgensol: "Når man skal granske overgrep på et barnehjem, må man se det ut fra tiden de skjedde. Da må man også se det i forhold til de andre barnehjemmene" (BT 25.08.).

 

 

 

Med dette har Kristin Ravnanger bekjent seg til konformismens etiske prinsipp, vanligvis formulert som "ja, men alle gjør jo det!". Med en slik relativisering etter tid og sted har man per definisjon erklært seg uenig i selve ideen om universelle menneskerettigheter.

 

 

 

De av kommunens ofre som grubler over "hvordan kunne dette skje?" har nå fått et svar: "Vi har då ikkje skrevet under på di derre menneskerettighetsgreiene!"

 



 

Bergens barne"vern" og menneskerettighetene

 

 

 

Barnehjemmet Morgensol i Bergen. Artikler fra Bergens Tidende

 

 

 

Historisk barnehjem-granskning

 

 

 

Presser byrådet i Morgensol-saken - Politikerne i bystyret krever å få vite hva som skjedde på Morgensol barnehjem. Byrådet har ønsket å skyve saken over till rettsapparatet.

 

 

 

Fosterbarns rättslöshet

 

 

 

Omhändertagande och mänskliga rättigheter

 

 

 

Rättssamhällets glömda myndighetsoffer

 

 

 

Overgrep ved barnehjem i Korsfjord - artikler fra Finnmark Dagblad og Aftenposten

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 



 

 

 

 

Børn skal være i familiens skød

 

Av Bent Lindberg, Rødovre.

 

 

 

Insändaren är tidigare publicerad i "Det mener læserne" i Rødovre tidningen den 17 nov. 1996.

 

I samband med NKMR's grundande den 30 november 1996, sändes en appell till de nordiska kungahusen, att deras Majestäter skulle medverka till att de onödigt tvångsomhändertagna barnen skulle få tillbringa jul- och nyårshögtiderna tillsammans med sina nära och kära.

 

Appellen fick eko i Kung Haralds nyårstal där han sa bl. a

 

"Det sägs att vi alla föds som original. Lever vi länge nog, är det dock en viss fara att vi dör som kopior (...) För de yngsta är det kanske svårast. Barnaåren är de mest sårbara, och stödapparaten är inte alltid så god. Jag vill ta detta tillfälle att berömma allt arbete som görs för barns och ungdomars bästa, såväl i den offentligas regi som i det privata engagemanget. Samtidigt kan det inte upprepas ofta nog att den viktigaste grunden läggs i hemmet. Ingen kan ersätta föräldrarnas värme och omsorg. Alltför många går miste om barndomsårens oskuld och sorglöshet."

 

Källa: Aftenposten den 2 Januar 1997

 

 


Hver dag, når man bliver orienteret via pressen, det vaere sig den trykte eller den elektroniske, får man viden om kriminalitet og mange grimme sager. Desværre begås kriminaliteten ofte af børn og unge, som er vokset op uden kærlighed i hjemmet. Man kan i nogle tilfælde sige, at samfundet i virkeligheden uddanner kriminelle.

Børn har behov for et sundt og naturligt kærlighedsförhold mellem dem og deres förældre. Noget som en institution, uanset hvor god den så end måtte være, og uanset, hvor gode medarbejdere, der måtte findes, ikke kan erstatte. Jeg tænker tit på, hvilke konsekvenser det får for børnene og samfundet på længere sigt, når man fratager børnene et normalt familieliv, hvis de f.eks. aldrig har haft mulighed for at være sammen med deres familie til jul eller andre højtider.

På den måde, at samfundet her tager affære, er der mange af de små børn, der føler, at det er dem, der er, årsag til de kranke skæbner, som familierne lider. Det er ikke ualmindeligt, at børnene påtager sig ansvaret, et ansvar som de på ingen måder har.

Jeg ved også, at mange fædre og mødre er meget nedtrykte over ikke at se deres børn i julen - må socialkontorene snart blive mere medmenneskelige og give lov til, at børn også må have lov at opleve julen med deres familie. Hvor mange børn tror I ikke, der sidder og græder i smug, fordi de ikke kommer hjem til jul.

Jeg tænker også tit på de mange børn, der har været fjernet fra hjemmet, og som senere er blevet kriminelle. Det er begyndt i det små og så steget. Mon det er kommet af, at systemet har tvunget dem til at blive afskåret fra det naturlige familieliv, som jeg ved, at den nuværende og de tidligere regeringer har sat så høj pris på.


Statsministeren som regeringschef tager sig af mange förskellige ting, hvilket vi som borgere kun kan være tilfredse med. Jeg kunne i denne sammenhæng ønske mig, at statsministeren pålægger socialministeren at undersøge, om landets mange kommuner ikke fører sig for voldsomt frern i deres bestræbelser på at fjerne børn fra deres barndomshjem.

Meget bedre ville det være, hvis det offentlige i stedet for omgående at fjerne børnene gik ind i hjemmene og støttede den samlede familie. Det ville tjene børnene, forældrene og samfundet på en bedre måde. Jeg er sikker på, at vort lands statsminister vii have förståelse for dette. Dét at fjerne børnene er næsten værre end at smide dem i fængsel.

 
Tillbaka till Artikelindex

 

Flere artikler …

  1. Dommer - Tvangsfjernelser sker i strid med Grundloven
  2. Ytringsfrihet og rettssikkerhet
  3. Vil åpne for adopsjon i barnevernsaker
  4. Vi anklager
  5. Vår historie om barnevernets overgrep på vår familie
  6. Utbredt vold mot kvinner synliggjøres i årets tv-aksjon
  7. Usakkyndige psykologer
  8. Ungdommer rømmer fra barnevernsinstitusjoner
  9. Uansvarlig bruk af psykofarmaka i dag
  10. Tvangsfjernelse af nyfødt
  11. Trenger barnevernet en havari-kommisjon?
  12. Tranbjerg-sagen - den såkaldte afslutning
  13. Tranbjerg-sagen
  14. Tørke etter kritiske oppslag
  15. To møter med norsk barnevern
  16. To Artikler om tvangsfjernelser af Rune Engelbreth Larsen
  17. To artikler om den fortsatte overgreps-galskapen
  18. To artikler om tvangsfjernelse av syk barn
  19. To artikkler om Ekspertveldet
  20. Til sak mot nettside
  21. Til barnas og samfunnets verste
  22. Til en mor og en far. Bedsteforældre og de danske kommuner
  23. Tar ikke Horten kommune effektivt tak i barnevernet?
  24. Takk til barnevernet
  25. Sygdom eller variationer af det normale ?
  26. Sveio saken. Norsk barnevern forfølger familie
  27. Svanhild_saken
  28. Strid om barnevernet
  29. STORE MOR SER DEG
  30. Stjålet barndom II
  31. Stemorsaken. Om å møte sin psykolog
  32. Stemorsaken. Rettens tjenere - eller domstolenes?
  33. Stemorsaken. Forsvaren som gråt
  34. Stemorsaken. Straffesaken mot stemoren som falt oven en liten pike
  35. Stavanger - Tyrkia-saken
  36. Stavanger saken - Barnevernet jakter baby
  37. Stavanger - India-saken
  38. Status Quo i norsk barnerett
  39. Statistikk og barnevern
  40. Staten er en dårlig mor
  41. Stakkars barn! Vi får de barn vi fortjener, men har de gjort for å fortjene Barneombudet?
  42. Spørgsmål i Folketinget - Tvangsfjernelse af børn
  43. Socialfostran. Bli kriminell - få alt opp i hendene?
  44. Snart orden på barnevernet i Bodø kommune?
  45. Slapp_de_tvangsfjernede_barnen_loss_det_ar_jul_norge_2005
  46. SLÄPP DE TVANGSFJERNEDE BARNEN LOSS, DET ER JUL !
  47. SLÄPP DE TVANGSFJERNEDE BARNEN LOSS, DET ÄR JUL!
  48. Skylten_jante_har_aterigen_tants
  49. Skole og oppdragelse
  50. Skal foreldre og andre slektinger "vurderes" som om de søger jobb?
  51. Skadelig barne"vern" i Sverige og Norge
  52. Sjokktall om vold i skolen
  53. Sex-krigens tragedie
  54. Seksuelle overgrep - tverretatlig samarbeid
  55. Sandvika drosjemordet
  56. Samrøre - hattebytte - rettssikkerhet
  57. Samfundets stedbørn
  58. Sakkyndighet i barnevernsaker
  59. Røvika lærte meg narko og krim
  60. Ringerike-saken - Somaliska flyktingars baby tvangsfjernet av barnevernet i Ringerike
  61. Rettsoppnevnte sakkyndige?
  62. Rettslig interesse
  63. Reisebrev fra Sverige
  64. Re: Anbringelser skader børn
  65. PSYKOPATI - En undervurdert diagnose
  66. Psykologers tillit ved nullpunktet
  67. Psykolog Knut Rønbeck,sakkyndigheten og rettssikkerheten
  68. Psykolog må betale sex-ofre 7,5 mill
  69. Psykolog: Dårlige mødre skal steriliseres
  70. Om psykisk tortur og umenneskelig behandling i et norsk fengsel julen 2010
  71. Psykiater varetektsfengslet. Underslag av penger til "flerkulturelle barneverns-barn"
  72. Randi Rise i Fellesorganisasjonen provoserer barnehjems- og barnvernsofre.
  73. Professor som pryler barnevernet
  74. Polsk jente fritatt fra norsk barnevern
  75. Politiske holdningen til barnevern og rettslige forhold
  76. Perspektiver på barneloven
  77. Overgrep ved barnehjem i Korsfjord - artikler fra Finnmark Dagblad og Aftenposten
  78. Overgrep i fosterhjem i Askim
  79. Otte årig forsøgt selvmord p.g.a. tvangsfjernelse
  80. Østfold - På barneverntoppen
  81. Ordblinde er jaget vildt
  82. Opråb fra maskinrummet !
  83. Hvor var professor Thuen ? Om professoral omnipotens og "the parental Alienation Syndrome" - PAS
  84. Om foreldrevern og barnevern
  85. Om et fosterbarn i en adventstid. En sann historie
  86. Ødelägger barnevernet oss?
  87. Endnu et overgreb på barnefamilie: Et nyfødt barn tvangsfjernet
  88. Ny lov om Statens ansvar i "barnevernssaker"
  89. NY FAMILIE PÅ FLUKT FRA BARNEVERNET,
  90. Norske Amnesty, barnehjem og annet barnevern
  91. Norske barn lite lykkelige
  92. Norsk psykolog fratatt lisens
  93. Norsk retts-apparat og presse - eksemplifisert gjennom Herman Berges artikkel om Riis-saken
  94. Norsk presse skjuler statlig folkemord
  95. Norsk mor flydde til Spania - Bortførte egne barn
  96. Norsk lærerlags holdninger til barneoppdragelse
  97. Norges nya barneministers uppgång och fall
  98. Norges Barnombudsman bekymrad för norska barn i Spanien
  99. Norge ville tvangssende 9000 småbarn til Australia
  100. Norge får ny Barne- og likestillingsminister
Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter