HVA ER GALT MED NORSK BARNEVERN?
 

Flere er delaktig i legalisert handel med barn i Norge. Vår serie i 10 deler gir deg god innsikt i forhold du ikke trodde kunne skje.

Familier har gått i oppløsning. Barn og unge er blitt ødelagt for livet. Barn og foreldre er blitt tvunget til p flykte fra sitt hjemland. På flere kirkegårder rundt omkring i Norge ligger ofre etter barnevernets hensynsløse herjninger. Disse må stoppas nå!

Serien er skrevet av frilansskribenten Ole Texmo for Samfunnsmagasinet, sfm.no, 17.11.2007 - -.



INDEKS: HVA ER GALT MED NORSK BARNEVERN?
Innledning av frilansjournalist Jan Hansen

En serie i 10 deler av frilansskribent Ole Texmo som kaster lys over flere uakseptable forhold. Den gir samtidig leserne en innsikt i hvordan samfunnets ansvarlige legitimerer barnehandel i regi av barnevernet. Også om dem som tjener seg rik på slik virksomhet.

Samfunnsmagasinet, sfm.no - 17.11.2007

 

 

Del 1 - Hva er galt med barnevernet? Innledning: Inngrep og overgrep
Av Ole Texmo

Barnevernsaker kalles i media ofte de vanskeligste sakene å dekke. Hvorfor, er ikke alltid like klart. Kanskje handler det om mangel på kunnskap om barnevernets virksomhet. Men viktigst handler det om et system som beskytter sin virksomhet ved å skyve angivelig hensyn til barna og taushetsplikten foran seg for å dekke over egne feilvurderinger. Derfor kan det være vanskelig å nå inn til kjernen av hva en del saker handler om, hva jeg kaller forholdet mellom makt og omsorg. Et barnevern basert på grunnleggende omsorg og respekt for den biologiske kjernefamilien som samfunnets viktigste byggestein er noe annet og mer akseptabelt enn det vi har nå: et barnevern hvor makt, myndighet og prestisje går foran reelle omsorgshensyn.

Samfunnsmagasinet, sfm.no - 18.11.2007

 

 

Del 2 - Det biologiske prinsipp barnevernets største hatobjekt
Av Ole Texmo

Retten til familieliv skal være beskyttet gjennom den Europeiske Menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 som også ivaretar retten til privatliv. Det er i særlig grad beskyttelse mot faren for offentlige inngrep og overgrep som berettiger denne bestemmelsen. Privatlivets fred og respekten for familiebånd mellom foreldre og barn er ingen selvfølge. I bunn og grunn er det fornuftig og logisk følgeriktig at respekten for familien som samfunnets grunnleggende enhet og byggestein har sentral plass i lovgivningen som regulerer forholdet mellom familien og det offentlige. Men som vi skal se er ikke norsk lov uttrykkelig på dette punkt, og toneangivende fagfolks holdninger viser også et helt annet menneskesyn.

Samfunnsmagasinet, sfm.no - 26.11.2007

 


Del 3 - Mellom barnevernlov, barnelov og straffelov

Av Ole Texmo

La oss starte med et eksempel tatt ikke helt ut av luften: Mor og far får samlivsproblemer, tidsklemme, krangling og gjensidige beskyldninger om sjalusi og utroskap: de vanlige greiene. Konfliktnivået er såkalt høyt, men det er i utgangspunktet ingen egentlig vold eller omsorgssvikt å snakke om. Et turbulent samliv med brudd som resultat for to personer som ikke finner ut hvorfor og hvordan de ikke passer sammen. Barna er uskyldige tredjeparter som i utgangspunktet ikke diskriminerer mellom foreldrene. I vårt eksempel er foreldrene ikke mer uforlikte enn at de burde kunne bli enige om en tillempet likedelt omsorgsordning.

Samfunnsmagasinet, sfm.no - 02.12.2007

 


Del 4 - Bruk av sakkyndige
Av Ole Texmo

Norges offentlige utredning (NOU) 2006:9 har tittelen: Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker. Rapporter er ikke det eneste sakkyndige produserer, men det er rapportene (også kalt erklæringer eller utredninger) man kan etterprøve, både mot sakens relevante fakta, og mot metodekrav. Med en ny NOU og oppmerksomhet rundt bruken av sakkyndige skulle man tro at saker og ting kom på begrep. Men allerede innledningsvis i NOUen viser svakhetene seg, bl.a. ved at behovet for sakkyndige ikke kan dokumenteres. Ulike roller og vilkår for oppnevnelse knyttes ikke til hvordan påstått kunnskapsbehov og rettssikkerhetskrav eventuelt henger sammen.
Samfunnsmagasinet, sfm.no
- 10.12.2007

 

 

Del 5 - Enkeltsakskunnskap

Av Ole Texmo

Hvor ofte har vi ikke hørt og lest myndigheter og politikere si: ”vi kan ikke gå inn i enkeltsaker”. Som om hensikten var å kreve at myndigheter og personer uten formell kompetanse og partsstatus skulle gripe direkte inn. Politikere og byråkrater som velger denne avvergestrategien signaliserer i realiteten at de ikke vil vite om visse saker. Dermed unngår de også å skaffe seg kunnskaper om hvordan systemet fungerer for foreldre og barn. I krav og forventninger om engasjement ligger også muligheten for at myndigheter og politikere som gir lovene kan lære av erfaring. Samtidig ser vi at politikere stadig vekk griper inn overfor rett og forvaltning når det passer deres populistiske hensikter. Konsekvente har de aldri vært.

Samfunnsmagasinet, sfm.no - 16.12.2007

 

 

 

Del 6 - Juss og psykologi en livsfaflig kombinasjon

Av Ole Texmo

De fagene som har størst innflytelse og betydning for barnevernets virksomhet er Juss og Psykologi. Dette gjelder på alle nivåer – i teori og praksis. Det er juristene som lager lovene; det er deres tenkning som i hovedsak gjennomsyrer retts- og forvaltningspraksis, som danner mønster for forståelse og regulering av konflikter. Jussen har som fag betraktet sine klare begrensninger, noe juristenes egne organer delvis vedkjenner seg. Derfor anliter de seg på psykologer. Som om denne profesjonen besitter den nødvendige menneskekunnskap som skal til for å fatte forsvarlige beslutninger samt følge opp og undersøke hvordan praksis virker. Å fraskrive seg ansvar er en viktig del av den juridiske ekspertise.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 07.01.2008




Del 7 - Hva skjedde med barna?
Av Ole Texmo

Det er flere grunner til at familier kommer i kontakt med barnevernet. Grovt kan man skille mellom tilfeller hvor familier selv tar kontakt og tilfeller hvor barnevernet, oftest på grunnlag av bekymringsmeldinger formidlet anonymt eller via angiversamfunnet som har utviklet seg, bestemmer seg for å se nærmere på forholdene i hjemmet. For alle typer tilfeller kan man spørre seg: Fikk barna hjelp? Enkelte nyanseringer er imidlertid på sin plass, bl.a. om det var reelt behov for barnevernets assistanse og inngrep. Sier man i utgangspunktet at familien selv er den nærmeste til å vurdere behov for hjelp fra fagfolk, kan vi ta for oss slike eksempler først. Dette gjelder f.eks. de såkalte ”syndrombarna”.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 14.01.2008

 

 

Del 8 - Fylkesnemnd, rett og rettssikkerhet

Av Ole Texmo

En bærende ide i denne artikkelserien er at problemene barnevernets virksomhet fører med seg ikke nødvendigvis skyldes udugelige foreldre, men heller kan identifiseres som produkter av barnevernets egen sviktende kompetanse, vurderingsevne og holdninger. Manglende respekt for den biologiske kjernefamilie gjenfinnes på alle plan, likeledes mangelfull evne og vilje til å dokumentere hvordan og hvorfor barnevernets prioriteringer er til barnets beste. Mediene er systemvennlige og stiller ikke spørsmål ved rett og forvaltningspraksis, langt mindre systembetingelser som saksadgang og prøvelsesrett. Det mangler metodisk etterprøvbar kunnskap. Ankemulighetene i rettsapparatet er begrenset i nyrevidert lov.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 21.01.2008




Del 9 - Media og motmakt når angiversamfunnet slår tilbake
Av Ole Texmo

NRKs helsemagasin PULS sendes mandager i beste sendetid. 21.01.08 kom følgende intro fra programleder Helene Sandvig til et innslag om barnevernets tilkortkommenhet: ”Barnevernet er en etat som har fått mye kjeft. I kveld skal vi fortelle en annen historie. Den skal handle om barn som trenger hjelp fra barnevernet, men som ikke får det”. Enkelt språk; enkel kjensgjerning. Men stemmer denne fremstillingen med virkeligheten? Stemmer fremstillingen med omfang, vinkling og fokus på barnevernets virksomhet fra medias side? Fra NRK, den mektigste aktøren med de mest virkningsfulle virkemidler til rådighet, spres det prime time en type usannhet medias egen ensidighet er den første til å dokumentere.
Samfunnsmagasinet, sfm.no - 04.02.2008



Del 10 - Norge og folkeretten
 Av Ole Texmo

Norge har ratifisert flere internasjonale konvensjoner og senere gjort dem til norsk lov gjennom såkalte inkorporasjoner. Dermed er Norge forpliktet av både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om barnets rettigheter som gjennom vedtak av 1999 og 2003 har rang av overordnet lovgivning. Men i hvilken grad blir de folkerettslige prinsippene Norge later til å ville ha som sine egne lovregler bindende i praksis? Hvilken funksjon har de og hvordan blir de etterlevd? Er konvensjonene mer enn bare fine ord på et papir, forfattet av jurister som er eksperter på ansvarsunndragelse, vedtatt av politikere som vet hva som tar seg pent ut?
Samfunnsmagasinet, sfm.no
- 11.02.2008




 

Tillbaka till Artiklar

 

Tillbaka till Huvudsidan