Hvordan man blir møtt av "barnevernets" øverste myndighet "ansatt" av staten Norge
Av
Jorunn Nilsen, farmor, sosionom

  

 


Jorunn Nilsen är farmor og socionom i Trøgstad, Norge. Hon undertecknar sina artiklar med logon "Sosionom med empatiske evner".

Jorunn Nilsen har skrivit brevet nedan till NKMR, men det är så rörande och upprörande att jag har valt att publicera det som en artikel - med författarens benägna tillstånd.



Ønsker å formidle hvordan man blir møtt av "barnevernets" øverste myndighet "ansatt" av staten Norge.

Undertegnede som er farmor til en gutt som ble stjålet av barnevernet i Oslo året 2000, ønsket i sammen med en av barnets onkler å oversende gaver på barnets fødselsdag. Vi dro til Buf etat som øverste organ heter og var innstilt på en dialog samtidig som gavene ble overgitt for vidresending. Staten Norge hadde våren 2005 gått ut og sagt at Bufetat nå hadde alt ansvar for institusjonsplasserte barn og "alle" såkalte "omsorgsovertagelser".

Etter restituerte hjerteinfarkt oppsøkte vi det nevnte kontor med positive håp. Det første vi møter er at Bufetat i Oslo kommune er at Oslo kommune er fritatt, har søkt dispensasjon fra Statlig kontroll. De har eget Bufetat kontor som i følge flere ansatte og "barnevernsfaglig leder" ikke var Bufetat. De påstår at de har ikke noe ansvar for hverken institusjonsplasserte, kontroller i fosterhjem eller barn de har plassert bort.

Vi blir dirigert bort og henvist til å oppsøke bydelsbarnevernet i Oslo kommune bydel Alna tidligre Furuset bydel i Oslo nordøstlige del.

Der oppe møter vi en gjeng frustrerte og psykotiske personer. Blandt annet en fosterhjemsansvarlig som lyver oss rett opp i øynene og sier at vi ikke kan bestille time for å snakke med lederen av kontoret, hun er ikke til stede. Det må tilegges at rett forut for dette har vi henvendt oss til ekspedisjonen som ringer lederen Marit Hoff og hun henvender oss til Fosterhjemskonsulent Engh. Slik at vi vet at Marit Hoff er til stede.

I  mellomtiden sier barnets onkel at det er på tide at kontoret klarer å komunisere på et høyere plan enn barnehagestadiet derfor ønsker vi en dialog for å komme på banen for å få kontakt med barnet.

Barnevernslederen ankommer ekspedisjonen og skriker til undertegnede at: "NEI DU FÅR IKKE NOEN TIME HER." Jeg svarer at hun har sagt ved tidligre overrekkelser av gaver at hun ville ha en samtale med meg.

Kontoret har skrevet til datatilsynet i Norge tidligre at de har skrevet og omtalt meg på en negativ og stemplende måte fordi jeg var part i sak. Nå var jeg derimot ikke part i sak og kunne ikke forvente å få snakke med henne eller mitt barnebarn. Ei heller kunne vi forvente oss å få en tilbakemelding på hvorfor alle spor etter barnet er forsvunnet, ikke et livstegn på fire år. Vi bemerket at barn har krav på og rett på å bli hørt når han nå har fylt 14 år.

Barne og likestillingsdepartementet har gått ut i media og sagt at "barnevernsmyndighetene" er pålagt å gi informasjon om rettighetene til barn som er plassert bort. Dette fungerer ikke nå heller.

NORGE OG BUFETAT er en stor bløff de overholder ikke FN KONVENSJONEN OM BARNS RETTIGHETER. De gamle barnetorturistene kaller seg bare et nytt navn og oppretter nye kontor hvor de samme saksbehandlerene regjerer som før.



Andra artiklar av Jorunn Nilsen

Ny lov om Statens ansvar i "barnevernssaker"
Av Jorunn Nilsen


Barnevern er hverken vern av barn eller foreldre.


Av Jorunn Nilsen

 

 

Tillbaka till Artiklar