Intelligens og nytteverdi

Av Synnøve Bjørnson Eilerth, Koppang

 

 

 

 

 

 

Innlegget har tidligere vært publisert i VG's leserbrev-spalte "Si det i VG" den 27. februar 2003, i anledning Svanhild-saken.

 

Det er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 

 

 

 

 

Jeg så "Dokument 2"s "Evne til omsorg" 19. februar. Alle vet at det er tragisk for en mor å miste barn, og at det er tragisk for barn å miste foreldre som er gode mot dem.

 

Om Svanhilds IQ er lav, så må hun jo ha stor bruksverdi av den intelligensen hun har, og det kommer hun mye lengre med i livet enn mange i Barnevernet som har normal IQ med lav bruksverdi. Det er mange som hater barnevernet for alt det vonde de gjør.

 

Quisling, med nærmere 200 i IQ, kom helt til kort i livet. Han mente han gjorde Norge en stor tjeneste under tyskernes okkupasjon av Norge. "Det er for meg en gåte", sa han da han ble dømt for landsforræderi.

 

Høy intelligens er til ingen nytte for barn hvis en gir barna "steiner for brød", det vil si døde ting i stedet for kjærlighet.

 

Mange intelligente mennesker skulle aldri hatt barn når bare penger og karriere står i hodet på dem.

 

Men i slike tilfeller griper ikke barnevernet inn.

 

 

 

 

Svanhild-saken - För dum för att ha barn

En serie artiklar i norska aviser

 

Anita-saken er grotesk

En serie artiklar om ett tvångsomhändertagandefall publicerade i Avisa Nordland an.no den 28 februari - 10 mars 2003

 

Oskarshamnsfallet Dokumentation av ett rättsövergrepp

Av Ruby Harrold-Claesson

 

”Socialen omhändertog våra barn utan anledning”

av Jenny Hellström

 

 Ordblinde er jaget vildt

av Kirsten Skovbo

 

 En barnefars møte med "psykologisk kompetanse"

Av Ole Texmo

 

Barnevernets livsløgn

Av Sverre Kvilhaug

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter