Krenkelser av menneskerettigheter i Norge.
Föredrag hållet vid NKMR:s Symposium i Göteborg, den 21 augusti 2010

Av Marius Reikerås, advokat

 

 

 


Marius Reikerås är advokat i Bergen, Norge.
Han
är ombud åt Nordsjødykkeralliansen i ett skadeståndsmål mot norska staten. Han är också starkt kritisk mot Norges sätt att hantera medborgarnas mänskliga rättigheter.

Nedan följer hans föredrag, hållet vid NKMR:s Symposium i Göteborg, den 21 augusti 2010.



Det er helt åpenbart at den type vedtak som fattes av Fylkesnemda, representerer det mest graverende inngrep som det offentlige kan gjøre mot barn, foreldre og øvrig familie. Spørsmålet er: Er den offentliges behandling av denne type saker forenelig med de grunnelggende rettigheter. Dette er mine spørsmål i den forbindelse:

 

1.  En selvstendig krenkelse av EMK artikkel 34, at barn ikke er tatt inn som selvstendige parter under behandlingen for Fylkesnemnda?

 

Det er helt åpenbart at barn "claiming to be the victim of a violation" har krav på selvstendig partsstatus som er vernet av EMK.

At barna er "directly affected" her, er selvsagt helt på det rene.

 

2. Skal Fylkesnemndas vedtak gis automatisk oppsettende virkning etter EMK artikkel 13?

 

EMK artikkel 13 garanterer alle en "effective remedy". Dette har avgjørende betydning i forhold til å gi automatisk oppsettende virkning for Fylkenemndas administrative vedtak.

Strasbourg- domstolen sier følgende i saken mellom Conka og Belgia av 2002, premiss 79:

 

"The Court considers that the notion of an effective remedy under Article 13 requires that the remedy may prevent the execution of measures that are contrary to the Convention and whose effects are potentially irreversible (see, mutatis mutandis, Jabari, cited above, § 50).

Consequently, it is inconsistent with Article 13 for such measures to be executed before the national authorities have examined whether they are compatible with the Convention,"

 

I denne forbindelse er det utvilsomt sikker rett at begrepet "national authorities" er ensbetydende med dosmtolsprøvelse før vedtaket iverksettes.

Regelen er således slik at vedtak om omsorgsovertakelse, som et av de aller mest alvorlige konvensjonsinngrep, ikke kan iverksettes før domstolen har undersøkt hvorvidt inngrepet er forenelig med konvensjonen.

Således er det en krenkelse av EMK artikkel 13 når inngrepet iverksettes før det er undersøkt om det i det hele tatt er forenelig med konvensjonen. Likeledes er det en krenkelse av EMK artikkel 13 at vedtaket ikke automatisk ble gitt oppsettende virkning.

I saken GEBREMEDHIN [GABERAMADHIEN] v. FRANCE (Application no. 25389/05) fra 2007, sier EMD:

"More specifically, in the Čonka judgment (cited above, §§ 79 et seq.), the Court held, in relation to Article 13 taken together with Article 4 of Protocol No. 4 (prohibition of collective expulsion of aliens), that a remedy did not satisfy the requirements of the first of these provisions if it did not have suspensive effect."

Article 13 requires that the person concerned should have access to a remedy with automatic suspensive effect.

 

Samme er altså tilfellet i herværende sak. Så lenge vedtaket ikke er gitt automatisk oppsettende virkning, har saksøkerne ikke hatt en effektiv rett, noe som altså er en krenkelse av EMK artikkel 13.

 

3.         KRENKELSER AV EMK. ARTIKKEL 6?

 

Norge har i lang tid praktisert en ordning slik at et forvaltningsorgan, Fylkesnemnda, har fått statlig kompetanse til å fatte vedtak med den konsekvens at statlig omsorgsovertakelse umiddelbart kan finne sted.

 

Fylkesnemnda avsier vidtgående vedtak som så utvilsomt berører den enkeltes rettigheter og plikter. Rettigheter og plikter som er garantert under EMK artikkel 6 nr 1.

 

EMK artikkel 6 sier:

 

"In the determination of his civil rights and obligations ..., everyone is entitled to a fair ... hearing ... by an independent and impartial tribunal ..."

 

3.1.  Er  fylkesnemnda er "tribunal" etter EMK art 6?

 

Til dette er det å si at fylkesnemnda, som utvilsomt er administrative forvaltningsorganer, ikke fyller kravene til å være et "tribunal" og dermed er praksisen i strid med EMK artikkel 6 nr 1.

Selv i de enkleste straffesaker, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.

 

For øvrig ligger det en erkjennelse av at Fylkesnemnda ikke er et "tribunal" ved at vedtak er et administrativt begrep som ikke benyttes av domstolene.

 

Omsorgsovertakelse kan aldri finne sted gjennom et vedtak.

 

3.2. Tilfredsstiller Fylkesnemnda kravet til "offentlig høring" etter EMK art. 6 nr.1?

FRAVÆR AV OFFENTLIG HØRING, UTGJØR EN KRENKELSE av EMK art. 6 nr. 1.

 

Det er et faktum at Fylkesnemnda ikke opererer med offentlige høringer og avgjørelsene er heller ikke offentlige.

Spørsmålet er dermed om fraværet av en offentlig høring i forbindelse med Fylkesnemndas saker, utgjør en krenkelse av artikkel 6 para.1.

Artikkel 6 para. 1 av konvensjonen gir i sin relevante deler, som følger:

"I fastsettelsen av sine sivile rettigheter og plikter ..., alle har rett til en offentlig høring ... ..."

 

Det at Fylkesnemnda representerer en lukket høring, er i strid med prinsippet om "public hearing".

 

I den forbindelse minnes om at avholdelse av rettspleien i offentlige fora, utgjør et grunnleggende prinsipp nedfelt i artikkel 6 para 1. Dette offentlige prinsipp, beskytter mot avgjørelser som er tilblivet i hemmelighet uten offentlig gransking, og det er også ett av de midler som gjør at tilliten til domstolene kan opprettholdes. Ved rettferdighet, gjennomsiktighet og publisitet, bidrar rettsstaten til oppnåelse av de mål som er nedfelt i artikkel 6 para. 1, nemlig en rettferdig rettssak, som er et av de grunnleggende prinsippene i ethvert demokratisk samfunn i henhold til konvensjonen

Jeg  vil også vise til det som fremkommer i MILLER v. Sverige (Application no. 55853/00) fra februar 2005:

 

"29. The Court reiterates that in proceedings the right to a "public hearing" under Article 6 § 1 entails an entitlement to an "oral hearing" unless there are exceptional circumstances that justify dispensing with such a hearing"

Således er altså vår påstand at den praksis som Fylkesnemnda utfører med lukkede høringer og avgjørelser, ikke samsvarer med det krav EMK art. 6 nr 1 stiller.

Vi vil vi også be domstolen se på om Fylkesnemnda tilfredsstiller kravene til å være fritt og uavhengig.

 

3. 3.    Er inngrepet  å regne som straff?

 

Grunnlovens § 96 sier at ingen må straffes uten etter lov og dom. Det samme sier Den europeiske menneskerettskonvensjon som benytter begrepet " criminal sanctions" i flere av sine artikler.

 

Jeg vil stille følgende spørsmål:

 

Kan forvaltningsorganer utføre straffeliknede tiltak uten at dette kommer i konflikt med Grunnloven og med våre internasjonale forpliktelser?

 

Eller sagt på en annen måte: Det ville ha vært utenkelig og delegert kompetanse til forvaltningen til å avsi straffedommer.

EMDs etablerte rettspraksis, skisserer tre kriterier, kjent som "Engel kriterier" (etter Engel dommen), som skal fastslå om forholdet utgjør en "criminal sanction".

 

Det første kriteriet er den juridiske klassifiseringen av lovbruddet under nasjonal lovgivning, det andre selve lovbruddets art, og det tredje er alvorlighetsgraden av straffen som vedkommende risikerer å pådra seg.

 

Det andre og tredje kriteriene er alternative og ikke nødvendigvis kumulativ. Dette er imidlertid ikke å utelukke en kumulativ tilnærming der separate analyser av hvert kriterium ikke gjør det mulig og nå en klar konklusjon med hensyn til eksistensen av en " criminal sanction" (se, Jussila v. Finland [GC], no. 73053/01, § § 30-31, ECHR 2006.EMD har gjentatte ganger presisert at den juridiske karakterisering av en dom i henhold til nasjonal lov, ikke er av betydning for hvorvidt EMD klassifiserer et tilfelle som " criminal sanction"

Ellers ville anvendelsen av denne bestemmelsen bli overlatt til skjønn i de kontraherende stater som kan føre til resultater som er uforenlig med det formål og hensikt konvensjonen har.

 

Begrepet "penal procedure" i artikkel 4 protokoll nr. 7 må tolkes i lys av de generelle tilsvarende ordene "straffeanklage" og "straff" i artikkel 6 og 7 i konvensjonen henholdsvis (se Haarvig v. Norge (desember), no. 11187/05, 11. desember 2007; Rosenquist v. Sverige (desember), no. 60619/00, 14. september 2004.Slik jeg ser det, er det tydelig at EMD er lettere tilbøyelig for å tolke noe som straff enn hva norske myndigheter har vært.

 

Saken mellom Nilsson v. Sverige fra 2005, er et godt eksempel på det:

 

Det EMD ser på, er "the severity of the measure", altså alvorligheten av tiltaket. I Nilsson sin sak mot Sverige, var alvorligheten av å bli frarøvet førerkortet for 18 måneder, tilstrekkelig til at EMD mente det var straff.

Basert på det som er gjeldende rett fra EMD, er vår oppfatning at det inngrep som er utført mot oss, er å anse som straff.

 

4.         KRENKELSER AV EMK ARTIKKEL 8

 

4.1.      Inngrepet faller inn under EMK artikkel 8 og er ikke nødvendig i et demokratisk samfunn.

Det essensielle ved artikkel 8, er å beskytte den enkelte mot vilkårlig innblanding av offentlige myndigheter,

Dette innebærer de positive forpliktelser som ligger i en effektiv "respekt" for familieliv 

 I saken mellom B. v. UK (Application no. 9840/82) 8 July 1987 er følgende slått fast i premiss 60 flg:

 

"A. General principles

60.  The mutual enjoyment by parent and child of each other's company constitutes a fundamental element of family life. Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care. It follows - that the Authority's decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the applicant's right to respect for her family life.

 

Følgelig er enhver sak som berører omsorgsovertakelse, et inngrep i EMK artikkel 8. Det avgjørende i denne saken, er om inngrepet er tvingende nødvendig i et demokratisk samfunn, jf EMK art 8 nr 2:

Til det er det å si at det åpenbart ikke er tvingende nødvendig. Det er derimot tvingende nødvendig å få barna så raskt som mulig tilbake til sin mor for å hindre forverring av de irreversible skader som allerede har skjedd.

 

4.2.      OMSORGSOVERTAKELSE ER ALLTID ET MIDLERTIDIG INNGREP SOM SKAL AVBRYTES SÅ RASKT SOM MULIG.

 

Det vises til hva prinsipplæren til Den europeiske menneskerettsdomstol sier om dette:

"The Court recall the guiding principle whereby a care order should be regarded as a temporary measure, to be discontinued as soon as circumstances permit, and that any measures implementing temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parents and the child (see, in particular, Olsson (no. 1), cited above, pp. 36-37, § 81)

The positive duty to take measures to facilitate family reunification as soon as reasonably feasible will begin to weigh on the competent authorities with progressively increasing force as from the commencement of the period of care, subject always to its being balanced against the duty to consider the best interests of the child."

Den artikkel 8 krenkelse som denne sak representerer må avbrytes så fort som overhode mulig.




Tillbaka till Symposium och Årsmöte 2010

Tillbaka till Huvudsidan