Medieskapt IQ?

 

Av Joar Tranøy, kriminolog , psykolog og forsker

 

 

 

 

 

 

 

Joar Tranøy er kriminolog (MA), psykolog, historiker og forskare. Han har bl. a forskat vid Oslo Universitet vid Østfold Universitet.

 

 

 

Artikkelen var publisert i Dagbladet 15.12.03, og gjengis her med tillatelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Betydningen av IQ testen i ”Svanhild-saken” er mediaskapt i følge psykolog Anne-Kari Torgalsbøen. Hun uttaler blant annet følgende i Aftenposten 29.november:

 

”Hva har gjort denne saken til landets mest omtalte barnevernssak? For meg ser det ut som om pressen har skapt ”saken” ved å fastholde sitt smale fokus på lav IQ som årsaksfaktor til at barneverntjenesten plasserte barna i fosterhjem. Uten denne vinklingen  hadde det neppe blitt noe medieomtale.”

 

 

 

Torgalsbøen kan unnnskyldes. Hun har neppe lest Fylkesnemdas vedtak, Tingrettens dom og Lagmannsrettens dom.

 

 

 

IQ-testen med resultat IQ 53 ble utført i forkant av saken i Fylkesnemda for sosiale saker. Denne testen ble avgjørende for at Svanhild Jensen ble fradømt omsorgen for sine to døtre.

 

Det kan siteres følgende  fra nemdas vedtak 10. september 2002:

 

"Mor har fått mange gode skussmål og er på mange måter sympatisk og glad i barna sine. Men hun har et begrenset funksjonsnivå, jf de tester som er foretatt av den sakkyndige." (Side 3, 4.avsnitt.)

 

 

 

Det bestrides ikke at Svanhild Jensen fram til barnevernet grep inn hadde gitt barna god nok omsorg. Vedtaket om omsorgsovertakelse ble derfor formulert som antakelse om at hun  i framtida ikke ville kunne gi god nok omsorg til barna. Denne forutsigelse var basert på sakkyndiges IQundersøkelse:

 

"Det lave evnenivået får konsekvenser når det gjelder barnas omsorg, både i forhold til samspill og evne til å se barnas behov." (Side 3. 5.avsnitt.)

 

 

 

Den psykologisk sakkyndige feller etter noen timers observasjon og en IQ-test utført under lite tilfredsstillende forhold,  dramatisk dom over Kvænangen-jenta. Nemda konstaterer likevel at Svanhild Jensen har fungert tilfredstillende som omsorgsperson for små barn, uten at det får betydning.

 

"Fylkesnemda er imidlertid kommet til at (omsorgsovertakelse etter) alternativ d) helt klart er oppfylt, og har i sin vurdering lagt vesentlig vekt på den sakkyndiges vurderinger om mors omsorgsevne." (Side 6. 2.avsnitt)

 

 

 

Nemda har  dermed basert sin avgjørelse på psykologens  konklusjoner. De er som påvist, basert i stor grad på IQ-testen.

 

"Testen er, etter nemdas oppfatning, en pålitelig og godt utprøvd test som brukes i stor utstrekning i Norge og andre vestlige land. Den sakkyndige har også stor erfaring i å foreta slike tester, og nemda legger derfor i hovedsak resultatene på denne testen til grunn for sin vurdering". (Side 6. Avsnitt 4)

 

 

 

Slik nemda formulerer sitt vedtak foreligger  ingen tvil om at IQ-testen er vektlagt. Svanhild Jensens omsorgsevne er vurdert "i hovedsak" ut fra testresultatet.

 

 

 

IQ-testen er intet medieskapt fenomen. Premissene for de to siste rettsavgjørelser bygger mer eller mindre på påstander om kognitiv svikt der IQtesten fortsatt er hovedkilde.

 

 

 

 

 

Svanhild-saken - För dum för att ha barn

 

En serie artiklar i norska aviser mellan september 2002 -- mars 2003

 

 

 

Anita-saken

 

 

 

"För dumma" för att ha barn. Oskarshamnsfallet. En serie artiklar ur olika tidningar

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

*****