• "Må barna vernes mot barnevernet?"

    Av Dr. Scient. Åge Simonsen, Bergen.

Denna artikeln publicerades i Bergens Tidende - den 20. Okt. 1995

 

  • I slutten av oktober arrangerer "Fylkessambandet for barnevernet i Hordaland" konferansen "Må barn vernes mot barnevernet?". Spørsmâlet er reist på bakgrunn av at Den europeiske menneskerettskommisjonen har konstatert brudd på menneskerettene i forbindelse med norske barnevernssaker, samt den erfaring hundrevis av norske foreldre har med barnevernet. Overflaten av isfjellet dukker med jevne mellomrom opp i media.

    Barnevernet kritiseres for at barn feilaktig velges inn i systemet, for å handle på feil måte og for manglende kunnskap om de forholdene det skal tas beslutninger om. En meningsmåling fra 1993 viser en svekkelse i folks holdning til barnevernet.

    Etter selv å ha lest en rekke saksdokument fra flere barnevernssaker, synes det åpenbart at vanlige forvaltningsregler ikke blir overholdt, bl.a. har de fleste kllenter problemer med å få utlevert saksdokumenter slik forvaltningsloven krever. Verre erdet at flere vedtak ikke er begrunnet utover henvisninger til paragrafer i lovverket, som man ikke kan forvente at klientene skal ha tilstrekkelig kjennskap til. Dette trass i at det er klart definert i forvaltningsloven at henvisninger til paragrafer ikke er tilstrekkelig som begrunnelse for vedtak. Av hensyn til rettssikkerheten er dette alvorlig. Vedtak skal kunne ankes. Det er imidlertid vanskelig å vurdere ankegrunnlaget og å ta stillíng til vedtak dersom begrunnelsen ikke er tilstrekkelig kjent.

    Asplan Analyse-rapporten "Kompetanse og utdanningsbehov i barnevernet", utfort på oppdrag fra Barne-og familiedepartementet, påviste en betydelig mangel på forståelse for forvaltningsmessige prinsipper, og innsikt om hvorfor saksbehandlingsreglene må overholdes.

    Gerd Benneche ("Barnevernet i Norge") påpeker også at saksbehandlerne synes å ha vanskelig for å erkjenne den konflkten som kan oppstå mellom dem og klienten, og ser ofte med skepsis på de rettssikkerhetsgarantiene loven intenderer å gi klientene.

    De psykologiske utredningene som ofte blir foretatt i forbindelse med barnevernssaker kan også være problematiske. Det er barnevernet selv som oppnevner sakkyndige, og disse har ofte selv tilknytning til barnevernet. Det fins flere eksempler på at de sakkyndige på forhånd har lest rapporter fra barnevernet og legger innholdet i disse til e unn for sine eme konklusjoner. I uttalelser er det ikke uvanlig â finne direkte sitat fra banevernsdokumentene.

    Undersokelser utført av Elisabeth Bache-Hansen viser at det i 75 % av tilfellene er problem og atferd hos foreldre som blir oppgitt som årsak til omsorgsoverdragelse av små barn.

    Kun 6 % av sakene startet med problemer barn hadde.

    Barnevernskonsulentenes bortimot totale mangel på kunnskap i voksen psykiatri/psykologi er derfor et åpenbart problem. Barnevernspedagogenes pensum i disse emnene på sosialhogskolene er kun på noen få hundre sider.

    Forfatteren Anne Aarskog påpeker ganske riktig at mangel på teoretisk skolering og livserfaring lett fører til at det utvikles dogmatiske holdninger m.h.p. hva som anses kan betraktes som akseptabel omsorg for barn. I Asplan-analysen konkluderes det med at barnevernsarbeiderne, grunnet overfladisk kunnskap og lav kompetanse, har problemer med å skille mellom fakta, observasjoner og ren synsing.

    Mangel på kommunikasjon mellom barnevern og klient er også problematisk. Problemer kan skyldes både evne, vilje eller forskjellig bruk av begrep. Når barnevernet snakker om hjelpetiltak, og herunder inkluderer både overvåking og omsorgsoverdragelse, vil dette ikke uten videre bli forstått.

    Barnevernets beslutninger i enkelte saker må rettferdigjøres profesjonelt, juridisk og moralsk.

    Dessverre viser undersøkelser, analyser og klientenes egne erfaringer at det svikter alvorlig på alle disse områdene.

     

Tillbaka

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter