• Barnevern og barnets beste

    Av advokat Sverre Kvilhaug, Knarvik

    Det er forunderlig å registrere den tilsynelatende fullstendige mangel på reaksjoner på de opplysninger som ble gitt i dr.scient. Age Simonsens kronikk i BT 10.8.96. Særlig er det

    både forunderlig og interessant å merke seg at det er ingen som føler seg kallet til å kommentere den svenske undersakelsen (Mikael Bohmann og Saren Sigvardsson) der fosterbarn ble fulgt over 22-23 år og sammenlignet med andre barn, og sammenlignet med barn som ble adoptert og med barn som skulle ha bfitt adoptert men som likevel vokste opp i hjemmet (heretter kalt hjemmebarn, eventuelt hjemmegutter). Grunnen til min reaksjon er at den nevnte undersekelsen dokumenterer at omsorgsovertakelse normalt ikke er i samsvar med hensynet til barnas beste, men tvert ìmot er direkte skadelig for de barna det gjelder. Dette må innebære at forholdene må være ekstremt dårlige i hjemmet for at omsorgsovertakelse bar være en aktuell reaksjon. Barnevernet later imidlertid som om undersekelsen ikke foreligger La meg derfor kort gjennomgå den i sin helhet.

    Ved 11-årsalderen var 20 prosent av guttene i alle tre gruppene (adoptivbarn, fosterbarn og "hjemmebarn") klassifisert som problembarn mot bare 8 -10 prosent í kontrollgruppene

    ("normale" barn), og fosterbarnas skoleresultater var dårligere enn for de to andre gruppene. Omsorgsovertakelsen hadde altså ikke gitt noen gevinst på dette alderstrinnet.

    Ved 15-årsalderen var adoptivbarna ikke mer mistilpasset erm kontrollgruppen, mens det blant både fosterbarna og "hjemmebarna" var 2 - 3 ganger ßere mistilpassede enn i kontrollgruppen, flest mistilpassede i gruppen fosterbarn. Adoptiveguttene hadde på dette alderstrinn dårligere resultater enn kontrolltiruppene for så vidt ð aldt to skolefag. "Hjemmeguttene" hadde dårligere resultater enn kontrollgruppene i tre skolefag, mens

    fosterguttene kom dårligere ut i alle sju skolefagene. Omsorgsovertakelse hadde altså vedrerende skoleresultater ingen god effekt, og for fosterguttene må resultatene anses som katastrofalt dårlige.

    Ved 18-årsalderen kom de adopterte guttene like bra ut som kontrollgruppene i to tester, mens både "hjemmguttene" og fosterguttene kom dårligere ut enn kontrollgruppene.

    Fosterhjemsplassering fikk folgelig heller ikke her noen gunstig effekt.

    Flytter vi oss så til 22-23-årsalderen, viser undersøkelsen at 29,3 prosent av fosterguttene var registrert for kriminalitet og/eller alkoholmisbruk, mens bare 16,5 prosent av "hjemmeguttene" var registrert for det samme, og det siste stemte bra med kontrollgruppen som viste 15,5 prosent. Adoptivguttene hadde 18 prosent kriminalitet og/eller alkoholmisbruk.

    De barna som unngikk omsorgsovertakelse, klarte seg altså omtrent like bra som "normale" barn. Fosterbarna hadde en ekstremt dårlig utvikling. Adoptivbarna klarte seg noenlunde, men dårligere enn de barna som unngikk omsorgsovertakelse.

    Det skremmende er at Bohmarnns og Sigvardssons undersokegse har vært kjent siden 1980 (og enda lengre for de første resultatenes vedkommende), og det kan se ut som om den bevisst er fortidd av sentrale norske premissleverandører i norsk barnevernsdebatt. Vigdis Bunk holdt er den eneste norske fagbokforfatter jeg har registrert som har omtalt undersøkelsen (i boken "Barnevernspsykologi" Tano forlag), men det gjorde hun meget kort og dessuten med direkte feilaktig resultat.

     

    Tillbaka

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter