Barnevern og sakkyndighet

Av Thomas Lidal Jamne

 

 

 

 

 

 


Thomas Lidal Jamne er advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Thiis i Trondheim.

Innlegget var publisert i Dagbladet mandag 13. 0ktober 2003.

Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.

 



 

 

Stortingsrepresentant Eirin Faldet fremhever i Dagbladet 7. oktober 2003 penger og kompetanse som middel for å bedre barnevernsbarnas situasjon. Styrking av foreldrenes rettssikkerhet i barnevernssaker kan også bidra til å sikre riktige avgjørelser i tråd med barnas beste. Sentralt i så måte er bl.a. de sakkyndiges rolle.

 

Barnevernet oppnevner og betaler de sakkyndige. Barnevernets innstilling til foreldrene er oftest klar når den sakkyndige kommer på banen. Barnevernet utformer den sakkyndiges mandat og forelegger grunnlaget for sin bekymring. Slik kan den sakkyndige få et skjevt utgangspunkt allerede fra starten av. I strafferettspleien er det utenkelig at den sterke part (påtalemyndigheten) på egen hånd skulle engasjere, betale og utforme mandat til en sakkyndig. Der foretas oppnevning av retten, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg om valg av sakkyndig og mandat.

 

En sakkyndig utredning tar for seg en rekke forhold ved foreldrene; økonomi, seksualliv, egen barndom osv. Det er en stor belastning for den som utredes. Desto mer uforsvarlig er det at man ikke har noen innvirkning på valg av sakkyndig eller mandat.

 

En sakkyndig utredning i en straffesak må forelegges Den Rettsmedisinske Kommisjon, som vurderer faglig innhold, premisser og konklusjoner. Noen lignende kontroll finnes ikke for sakkyndige i barnevernssaker. Det finnes en rekke eksempler på at foreldre avskrives som mulige omsorgspersoner for sine barn, allerede etter få timers samtale.

 

Flere kommuner har tilnærmet faste oppdragstakere blant psykologer, som har gode inntektsmuligheter her. Det er en fare for at enkelte psykologer føler en forpliktelse overfor sin oppdragsgiver når konklusjoner skal trekkes.

 

Videre er det problematisk at psykologer både kan være utredere for kommuner og sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda. En psykolog kan overfor samme kommune opptre som utreder i en sak og beslutningstaker i nemnda i en annen. Slik hopper psykologene frem og tilbake i rollene som hhv. dommere og utredere.

 

De sakkyndiges rolle må reguleres klarere. Det bør etableres en overprøvingsinstans, lik Den Rettsmedisinske Kommisjon. Videre må lovverket hindre en og samme psykolog i å være både utreder for kommune og medlem av fylkesnemnd. Psykologer må velge om de vil dømme eller utrede.

 

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter