Flyktningefamilie til sak mot barnevernet
Av Torrey Enoksen

Artikeln är tidigare publicerad i Farsunds Avis den 9 februari 2004.
 
Artikeln återges här för NKMR:s läsare på grund av att den har försvunnit från Farsunds Avis hemsida. Artikeln är också viktig eftersom den bekräftar många utländska föräldrars misstankar att vissa bland socialtjänstens personal diskriminerar dem och placerar deras barn i fosterhem för ekonomisk vinning - där barn och deras familjer blir offer.

 

 

Høsten 2002 besluttet barnevernet i Lyngdal å plassere en nå seks år gamle datter til et bosnisk ektepar i fosterhjem, til tross for at de har god omsorgsevne. Saken bringes nå inn for Lyngdal Tingrett.

– Vi føler det veldig vanskelig, og hver gang vi er inne på soverommet hennes, er det som en del av oss som blir revet ut, sier jentas far til Farsunds Avis mens han og kona sitter på datterens seng.

I november 2002 ble den nå seks år gamle jenta plassert i fosterhjem, etter at det ble konstatert at hun lider av «reaktiv tilknytningsforstyrrelse» som følge av at barnet og mora var atskilt fra hverandre i lengre tid. Dette kan behandles ved at en styrker nærheten mellom barnet og foreldrene, heter det i en artikkel i gårsdagens Dagbladet.

Den nå seks år gamle jenta for tidlig født og lagt i kuvøse, og atskilt fra moren. Da jenta var ett år gammel kom moren til sykehuset og var sammen med henne i seks uker. Den tidlige atskillelsen fra foreldrene førte til at barnet fikk utagerende oppførsel.

Det bosniske ekteparet bosatte seg i Lyngdal vinteren 2000, etter at de hadde flyktet fra Tyskland og Sverige. Under denne flukten fikk moren et sammenbrudd og ble innlagt på sykehus.

Etter at jenta ble plassert i fosterhjem for et drøyt år siden, har det vært lite kontakt mellom foreldre og barn. Ettersom de kun får treffe hverandre tre timer annenhver uke, føler jenta dette som en straff. Flere ganger har seksåringen stått opp midt på nettene og ringt foreldrene. Fordi barnevernet ikke klarte å skaffe en bosnisk tilsynsfører, la de ned forbud mot at foreldrene snakket bosnisk med jenta.

5. desember i fjor var saken oppe i fylkesnemnda for sosialsaker, der barnevernets vedtak om å plassere jenta i fosterhjem ble opprettholdt. Derimot mente de at foreldrene og datteren burde få lov til å snakke morsmålet sitt. Både foreldrene og jenta snakker dårlig norsk.


– Vi ønsker det beste for barnet, og jeg håper saken kommer opp for tingretten så fort som mulig. Der vil vi få klarhet i hvem som tok avgjørelsen om at barnet skulle flytte inn i fosterhjem, og de faglige begrunnelsene for dette. Slik jeg ser det, har barnevernet tatt avgjørelsen stikk i strid med de faglige rådene. Jenta har traumer, og det at hun ikke bor sammen med foreldrene sine kan skade henne for livet. Det må vi forhindre, sier familiens advokat Per Slinde til Farsunds Avis.


Farsunds Avis var i går kveld i kontakt med både saksbehandleren og lederen av barnevernet i Lyngdal, men de ønsket ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.


Flyktningefamilie til sak mot barnevernet
Av Torrey Enoksen


Invandrarbarn tas från sina föräldrar
Av Ruby Harrold-Claesson


Tvångsomhändertagande av utländska barn. Invandrarföräldrar råkar oftast illa ut
Av Ruby Harrold-Claesson


Tillbaka till Artikelindex

Artikelarkiv

Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter