Gjelder barneloven også for barnevernet?
Av Manfred Kumschlies

 


Manfred Kumschlies er styremedlem i Demokratene i Sør – Trøndelag.

Artikkelen er tidligere publisert 27.5.2010 som indlegg i Samfunnsmagasinet.no. Det återgis her med forfattarens velvillige tilstand.

 

 


”Barnelovens § 30 tredje ledd er endret og lyder nå slik: (nytt i kursiv): Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Statsråden i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) skrev i denne anledning: – Jeg er glad for at all tvil en gang for alle er ryddet bort. Alle former for vold rettet mot barn – selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen – er totalt uakseptabelt i dette landet.
Denne loven blir også et redskap for barnevernet, ettersom loven forbyr alt som kan skade eller true barnet fysisk og psykisk vil det kunne åpne for mange flere omsorgsovetakelser.

Barnevernet har lenge praktisert fri oppdragelse, hvor barn kan bli tatt grunnet foreldrenes fravær og så siden bli opplært til rusmisbruk, narkotika og kriminalitet under barnevernets “svevende” omsorg. Barn i barnevernets omsorg finnes også i andre enden av skalaen, barn som skader seg eller får psykiske problemer fordi de har det så dårlig, føler seg forbigått, glemt og neglisjert av barnevernets ansatte. I tillegg har barnevernet flere institusjoner hvor barn regelrett låses inne, barnevernsinstitusjoner har sluser hvor barna blir ransaket, avkledd, avkrevd urinprøver og satt på “venteceller”. Det siste er at regjeringen nå bygger barnefengsler i Norge, steder hvor barn skal låses inne. Ett av disse barnefengslene er plassert i Bergen Landsfengsel (Breistein).

Det store spørsmålet nå er om loven som nå er vedtatt får konsekvenser for barnevernet, vil barnevernet bli tiltalt for eksempelvis å flytte barn rundt mellom drøssevis av institusjoner og fosterforeldre (psykisk mishandling), tvang som holding og legg barn i bakken med makt (fysisk mishandling) eller neglisjering av barns behov (psykisk mishandling). Hva med innelåsing av barn (barnefengsler), fra barnets synspunkt er nok oppfattet som hensynsløs eller skremmende adferd.
Vi tror den nye loven vil bli et middel for barnevernet (staten) til å få fatt i flere barn, men tviler sterkt på om barnevernet (staten) selv vil overholde loven.
For øvrig har Justisdepartementet lovet en ny lov om meldeplikt som krever at avvergelsesplikten klargjøres, slik at alle vil få en plikt til å kontakte politiet og melde fra om en fremtidig eller pågående kriminell handling, taushetsplikten vil da komme i andre rekke. Den som melder fra har ikke behov for pålitelig kunnskap om overgrepet og behøver ikke være sikker på at lovbruddet skal skje. Justisministeren sa dette:

- Vi vil for det første slakke noe på kravet til hvor sikkert du skal vite noe før du melder. Vi sier at det holder at man ser det som sannsynlig at overgrep vil skje. Vi vil også peke på et medvirkningsansvar – og det gjelder særlig for organisasjoner, strukturer og kirkesamfunn – at det også er straffbart når man ikke avverger fremtidige handlinger.

- Å holde kjeft når du vet om noe som kan komme til å skje, det er ikke bare etisk uforsvarlig, men straffbart, gjentok justisministeren.
Dermed vil barnevernets ansatte, naboer til barnevernets institusjoner, lærere, barnehageansatte samt barnets familie og venner få en lovpålagt plikt til å melde fra dersom de mistenker at barnet vil/kan bli utsatt for ting som kan skade barnets psykiske eller fysiske helse i barnevernets omsorg. Den som melder fra behøver ikke ha reell kunnskap om saken, bare tror eller mener at barnet kan skades.

Begge lovendringene vil lette meldeplikten og straffemuligheten for barn i barnevernets omsorg, men det vil nok ende med flere barn til barnevernet, et barnevern som allerede i dag er til større fysisk og psykisk skade og helsefare for barna. Men samfunnet har også ett annet dilemma, en del barn og unge trenger korreks for å kunne lære å skille mellom rett og galt, en del ungdommer har kommet på feilt spor med lange rulleblad med kriminelle handling som overfall, trusler, ran, innbrudd, tyveri, narkotikasalg og -bruk. Hvordan kan foreldrene/samfunnet hjelpe disse uten å bryte loven?”



 

Hjelpeapparatet som ikke vil forebygge!

Av Manfred Kumschlies, Samfunnsmagasinet, sfm.no - 7.5.2010

 

Barnevern skal hjelpe ikke ødelege

Av Manfred Kumschlies

Samhället borde stötta föräldrarna - inte ta deras barn ifrån dem
Av Ruby Harrold-Claesson


Tillbaka till Artiklar