• "Borgervern mot barnevernet"

    Nyhetsnotis i NTB den 16 maj 2001

    En liten gruppe personer i Bindal er i ferd med å organisere et borgervern som skal kontrollere kommunens barnevern. Initiativet kommer som et resultat av at Ap-flertallet i kommunen ikke vil opprette et klientutvalg for å beskytte klientenes interesser, og fordi barnevernet har gått inn med svært omstridte tiltak i den lille nordlandsbygda Kjella, melder NTB.

     

    Tillbaka till Artikelindex

     

     

Blindhet om barnevernets realiteter -
kommentar til leder i Stavanger Aftenblad 12. august 2004
Av Marianne Skånland, professor

 

 

 

Marianne Skånland er professor i Bergen och fd v. ordf. i NKMR.

Dette innlegget ble lagt inn på aftenbladet.no's nett-debatt den 15. august 2004. Det er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse. Den kommenterte lederen er: Offentlig omsorgs-overtakelse Stavanger Aftenblad og finnes på adressen http://aftenbladet.no/nyheter/leder/article.jhtml?articleID=207664

 




Stavanger Aftenblads leder-skribent resonnerer som pressen vanligvis gjør: Man begynner midt på treet og tar roten for gitt. I foreliggende sak går man lettvint ut fra at de er sanne, alle de beskyldningene som rettes mot foreldre for "omsorgssvikt" av ymse kategorier. Hva hvis de er ideologisk propaganda og ikke sanne?

Aftenbladet skriver: "Behovet for omsorgsovertakelse er ikke blitt mindre i dag." Hvor har man dokumentasjon for at det eksisterer et slikt behov? Og er det de reelt trengende barna som tas?

Jo da, det finnes noen familier hvor barn blir alvorlig mishandlet. Hvor har Aftenbladet det fra at barnevernet klarer å finne ut hvilke familier dette er? (De klarer det ikke og er faktisk knapt interessert. Derav en del mennesker som klager over at barnevernet ikke grep inn overfor klare misforhold.)

Det som interesserer barnevernet, er isteden de fullstendig fiktive sakene de og deres allierte (vesentlig psyko-bablere) spinner opp. Et tips: Der hvor barnevernet benytter psykolog-uttalelser for å begrunne omsorgsovertagelse, er det ingen saklig grunn til å berøve barnet dets foreldre og øvrig familie.

Hva gjør barnevernet, i dag som i fortid, for å hindre mishandling ikke bare på institusjoner men også i private fosterhjem? (Intet dokumentert, bare gjentatte påstander om biololgisk families feil og utilstrekkelige barnefaglige kompetanse.) Forekomsten av mishandling er HØYERE i barnevernets omsorg enn i egne hjem, over alt hvor det har vært mulig å få forholdene frem tross innbitt motstand fra "hjelpe"etater. Se bare på artikkelen fra Massachusetts nedenfor.

Jeg kan med glede vise Aftenbladet til faktisk flere tusen artikler, rapporter, Strasbourg-dommer med kommentarer, osv osv, som viser de realiteter som visst er ukjent i Stavanger.

Marianne Haslev Skånland
Bergen
www.nkmr.org

*
Social Workers Meet Counter Protest at State House
Massachusetts News

*


Charlotts brev till Norska Amnesty - En 15-årig flickas rop på hjälp
Charlott Johansson


Angreppen på Familjen
Av Lennart Hane


- De snakker ALDRI sant!
Hun har vært vitne i en rekke rettssaker og sier hun kjenner problemene fra innsiden. Marianne Haslev Skånland slakter det norske barnevernet.
Av Per Rødahl


Barsk besked: Du skal være mindre far for din søn
Af Rosa Dehn Callesen


MDs leder ondag 16. juni
Moss Kommune vs Moss Dagblad
Av: Ernst Rolf

 
Omhändertagna barn bara en bricka i spelet
Av Siv Westerberg

 
Ofre fra svenske barnehjem og fosterhjem stiftet støtteforening i Göteborg.
Tilrettelagt av Jan Hansen

 
Omhändertagande av barn
Av Susanna Svensson


Barnevernet, et maktapparat
Av Eduard Bergman Thorsen

 
Samfundets stedbørn
Av Kirsten Skovbo


Rettsløse barn og foreldre
Av Fridtjof Feydt og Christine Hamborgstrøm

 

Tillbaka till Artiklar

 




Bidrar biskop Staalseth med løgn?
Av Erik Aares, fil kand, lärare

 

 

 

  


Margarete W. Aaslands bok "... si det til noen ..." En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge reklamerer med forord skrevet av biskop Staalseth. Boken er dårlig, ja farlig, og biskopen burde avstått fra befatning med boken.

Erik Aares.

 

 

 

 

 

 

Er det mulig?

Er den høyt respekterte biskop Gunnar Staalseth med på løgn? Ja. La meg forklare hvordan og hvorfor dette er mulig, med utspring i noe biskop Staalseth nylig har skrevet. En bekjent av meg ringte meg, opprørt som hun var, etter at hun hadde oppdaget at han hadde skrevet forordet i en etter hennes mening dårlig fagbok om incest. I dette forordet støtter Staalseth bokens intensjoner og boken selv. Boken som Staalseth hadde skrevet forordet til (hvis deler også siteres i reklamen for boken) var: Margarete Wiede Aasland: "... si det til noen ..." En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (Høyskoleforlaget, 2004).

Incest forekommer, er ille og bør bekjempes og forebygges. Vil ikke et forord som fremmer interessen for en bok om incest være bra? De fleste, også meg, ville være enig i dette, såfremt boken var god, uenig såfremt boken var dårlig. For å vurdere saken nærmere må Staalseths påstander i forordet sees i forhold til selve boken og annen kunnskap om emnet.

 

Påstander i forordet

Staalseth er flink til å påpeke de uhyggelige sidene ved incest som boken maner fram: ”Dette er en bok til å gråte over. Stemmene fra barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, er hjerteskjærende. Det er en bok til å grøsse over. Fortellingene om voksne som overser barns fortvilte tegn, er skremmende. Konturene av unnfallenhet er kvalmende. Jeg føler behov for å beskytte meg mot det jeg leser”.

Staalseth er imidlertid dårlig til å se at forfatteren svikter i å sette disse uhyggelige sidene i sin rette sammenheng. Staalseth skriver: ”Men dette er også en bok til å glede seg over. For med denne boken vil det ikke lenger være mulig å si: Jeg visste ikke, jeg forsto ikke, jeg trodde ikke. Det er en bok som går til hjertet, og som derfor gir håp.” Sitatet indikerer at Staalseth godtar forfatterens nokså enkle oppfatninger om hva som er sant og ikke sant i incestsaker. At anmeldelse om incest nærmest er fullgodt med konstatering av incest. Eller at etterforskning og domsavsigelser av slike saker er uproblematisk. På tross av at Staalseth neppe har kunnet unngå at avisene de siste årene har hatt mange oppslag om manglende etterrettelighet og metodikk i en hel del slike saker. Særlig i forbindelse med de mange gjenopptagelsessakene om incest siste tiden. Sitatet indikerer også at Staalseth har tro på at intuisjon og engasjement er nok for å se og bedømme riktig om incest. På tross av at det i avisene vrimler av stoff om at slik type engasjement ikke er nok. Tidligere erfaringer med incesthysteri både i USA og andre vestlige land, herunder Norge (bl.a. i form av Bjugnsaken) viser at folk har minst like mye behov for informasjon om incest som går til hodet som til hjertet.

 

Påstander i boken

Wiede Aaslands bok er på 111 sider, og presenterer mange tegninger laget av barn. Del 1 er om definisjonen på incest, hvem som kanskje er overgripere, hva som kanskje kan sees hos ofre, og om hvilke skader ofre kan få. Del 2 angir råd i tilfelle mistanke om incest.

I del 1 klarer forfatteren i stor grad å få oss til å føle vemmelse for incest, men klarer samtidig å skape usikkerhet og uklarhet om dette. Her agiteres for angrep på overgriperne, men her angis upresist hvem de er, eller hvor de er. Her presenteres upresist og skjevt om beviskriterier i slike saker. Metodiske problemer mht. verifisering av incestanklager omtales nesten ikke, det ser ut til at forfatteren tar som gitt at anklage om incest er det samme som at incest forekommer. Forfatteren skriver bl.a.: ”… barn lyver seg sjelden inn i vanskeligheter, barn prøver å lyve seg ut av dem”. Hun glemmer å omtale hva som kan gå galt når voksne skal tolke disse løgnene, eller om voksne kanskje tilrettelegger for disse løgnene. Hun omhandler svært sporadisk muligheten for at voksne kan lyve om incest. Alt dette i grell kontrast til at det finnes flere gjenopptatte saker der anmeldere (barn eller forelder) i ettertid har innrømmet å ha kommet med falsk anmeldelse, og gjenopptatte incestsaker som viser at psykologer så vel som dommere har observert feil og gjort grove tolknings- og slutningsfeil. Forfatteren antar at seksuelle overgrep generelt liksom incest foregår relativt hyppig, men kommer med dårlig belegg for dette. Hun omtaler en undersøkelse som anslo at seksuelle overgrep forekommer overfor 19 % av jenter og 14 % av gutter, uten å nevne at denne undersøkelsen har svært vide definisjoner av seksuelle overgrep. Hun oppgir at 30 % av personer med spiseforstyrrelser har vært utsatt for seksuelle overgrep, uten å belegge dette. Hun anslår at 5 % av barna utsettes for svært grove seksuelle overgrep, uten å belegge dette.

 

I del 2 gis en del råd, bl.a. om at mistanke om incest gjerne bør avstedkomme at den ene forelderen tar kontakt med fagfolk, gjerne også gjør systematiske notater om barnet. Dette kan i noen tilfelle være en farbar vei, i andre ikke. Det siste advarer boken ingenting om. Her omtales på nytt om antall incestsaker, hun mener at ”ingenting tyder på at det meldes for mange incestsaker”, underforstått at få av dem er falske. Hun mener at ”Det kan være ryktene om de falske anklagene som ødelegger for de som virkelig trenger vår hjelp”. Hun ser dermed bort fra muligheten for at det kanskje er motsatt, at de falske anklagene kan være med på å ødelegge for dem som trenger hjelp.

Forfatteren burde ha orientert om en del fallgruver som eksisterer når en skal konstatere om incest. Dette gjøres ikke, her presenteres ingenting om mulige observasjons- og tankefeil (”bekreftelsesfeil”, ”generaliseringsfeil”, ”framhevelsesfeil”, osv.) som kan gjøre at en observerer og slutter feil om incest. Feil som svenske Bo Edvardsson har brukt en hel bok på å presentere (Edvardsson, B, ”Kritisk utredningsmetodik”, Liber Utbildning, 1996). Barnehageansatte, barnevernsansatte og lærere som leser Wiede Aaslands bok får ingen råd om å studere bakenforliggende ting som kunne gjøre det lettere for dem å forstå når en anmeldelse om incest var feil eller ikke. Forfatteren skriver for lite fyllestgjørende om hva som skjer etter en anmeldelse om incest. Bl.a. mangler informasjon om hvor lang tid de ulike delene i prosessen tar. Hun forklarer ikke godt om ”bevisbyrde”, ”påtale”, ”henleggelse”, og typer ”domslutning” i slike saker. Bl.a. unnlater hun å skrive at det finnes to typer henleggelseskoder i incestsaker: ”henlagt pga. bevisets stilling” (den svakeste) og henlagt pga. intet straffbart forhold bevist” (den sterkeste). I stedet mistenkeliggjør hun alle ved å skrive: ”Verken en henleggelse eller en frikjennelse betyr nødvendigvis at det ikke har skjedd seksuelle overgrep, det er bare ikke funnet tilstrekkelig bevis.”

Jo, Wiede Aaslands bok er etter min mening en bok som appellerer til følelsene, men som ikke gir gode kunnskaper, og som derfor forvirrer mer enn den avklarer. På en måte som kan få dårlige konsekvenser. I så stor grad at forlaget burde ha latt være å gi den ut. Uansett i så stor grad at Staalseth burde ha latt være å støtte den ved å skrive forordet til den.

Hvorfor Staalseths forord til boken kan være farlig

Biskop Staalseth skriver forordet til boken som siteres i reklamekampanje for boken, noe som gjør at han blir medansvarlig for at boken når fram. Folk sperrer øynene opp når det er en anerkjent biskop som gjør dette. Å skrive en dårlig bok om incest er ille, å promovere den er også ille. Slik feilinformasjon kan i verste fall få alvorlige og dårlige konsekvenser. Erfaringer fra USA viser at liknende feilinformasjon om incest har skapt incesthysteri, som har gitt ubotelige skader, både angående omgangsform mellom voksne og barn, og angående redusert rettssikkerhet for voksne og barn.

Incesthysteri har gjort at slektninger har blitt redde for å omgå barn fysisk, på tross av at barn har stort behov for slik kontakt.  Det har også gjort at en av foreldrene, eller barn har blitt manipulert til å bli satt opp mot en av foreldrene. Enten i barnehage eller på skolen. Incesthysteri har også skapt grunnlag for falske anmeldelser om incest. Det har gjort at foreldre pga. falske anmeldelser om incest urettvist har mistet sitt gode omdømme i lokalsamfunnet. Det har også gjort at foreldre og barn urettvist har blitt nektet å treffe hverandre, og blitt skadet på den måten. At slike falsknerier har blitt påpekt, senere også bevist, har gitt andre uheldige ettervirkninger, som minsket respekt overfor politi og domstoler som arbeider med slike saker. Noe som igjen trolig har ført til økt sjanse for at flere virkelige incestovergrep neglisjeres.

 

Økning i anmeldelser

De siste 20 årene har antall anmeldelser om incest økt med det 15-dobbelte (Statistisk sentralbyrå). Det er flere indikasjoner på at mange av disse er falske. En slik indikasjon er at det er usannsynlig at veldig mange overgrep begås av biologiske fedre. Anmeldelsene ser ut til å bli gitt overfor flere biologiske fedre enn andre. Især overfor fedre som nylig er skilt og som kjemper for samværsretten for barna. Men de fleste fedre utvikler en naturlig sperre mot å forgå seg seksuelt på sine barn. Utenlandsk forskning viser nokså klart at overgrep mot barn har ca. 100 ganger så stor risiko med stefedre eller andre til stede som biologisk far til stede. En annen indikasjon på falske anmeldelser er at de fleste anmeldelsene blir henlagt. På 1980-90 tallet ble atskillig flere dømt for incest enn nå. De siste 20-30 årene har vi pga. gjenopptagelsessaker om incest fått konstatert ca. 20 justismord om dette. Dette er selvsagt lite akseptabelt.

Stor henleggelsesprosent i slike saker forhindrer imidlertid ikke at mange av disse sakene får store skadevirkninger. Flere uskyldige dømte så vel som frikjente har følt det så vanærende og stigmatiserende å bli anklaget falskt om incest at de har tatt livet sitt. Alle uskyldig dømte har også sett det svært ødeleggende for dem selv og barna at falske anmeldelser berører måneder, ja år, av samvær med barn. De som anklages for incest, også det store flertallet av dem som senere blir frikjent for dette, blir nektet samvær inntil politiet har etterforsket ferdig. Tid fra anmeldelse til påtalemessig avgjørelse varer iflg. Statistisk sentralbyrå (kriminalstatistikk fra 1997) i gjennomsnitt 9-10 måneder, men tiden til gjenopprettelsen av kontakten viser seg ofte å bli atskillig lengre enn dette.

 

Er Staalseth bare ubetenksom?

Er Staalseth blitt lurt, og derfor å unnskylde? Eller burde han visst bedre? Jeg regner med at Staalseth har hatt en god intensjon med å skrive forordet i boken. Som det å ville hjelpe med å beskytte barn mot incest. Men han burde ha forestilt seg at virkningen av det han gjør i verste fall blir en annen enn intensjonen. Flere av oss som har levd noen år vet at gode intensjoner ikke alltid avstedkommer gode virkninger.         

Det er her flere måter å bli lurt på. En er at en har lettere å tro på de som ser svakere og ærligere ut enn de andre. En annen er at en legger mer vekt på det ens egne slektninger sier enn andre (”blod er tykkere enn vann”). En tredje er at en stoler på en vitenskap som svikter.

Jo, kanskje Staalseth i den aktuelle saken er lurt på den ene eller andre måten, kanskje alle. Jo, de som påstår incest, oftest kvinner og barn, er det lett å forbarme seg over, selv om de ikke alltid snakker sant. Noen, kanskje også Staalseth, har spesialisert seg på å ta de "svakes" part. Mange har den meget tradisjonelle oppfatningen av at den "svake" er kvinner og barn, evt. gamle. "Alle kvinner og barn snakker sant om overgrep". Underforstått: "Kvinner og barn ser det fortredelig å bli utsatt for seksuelle overgrep, de ser det ubehagelig å innrømme dette, det de sier må derfor være sant". Jo, Staalseth har en datter som er psykolog. Psykologien er ofte belemret med feil. P. A. Bjørkum kaller i sin bok "Annerledestenkerne" (Tano Aschehoug, 1998) psykologi en umoden vitenskap fordi den i for liten grad klarer å framstille påstander som lar seg bevise. I Bjugnsaken handlet psykologer o.a. helt galt bl.a. pga. påstander som ikke lot seg bevise. 

Det er mange menneskelige reaksjonsmåter som hindrer en i å se og gjøre det en skal. For den ærlige - følgende: Å være for naiv eller kritisk. Å ha for mye skyldfølelse eller skadefryd. Å være for giddesløs eller overdrevent arbeidsom. Å være for feig eller modig. Å være for folkelig eller snobbet. Farene står i kø. For den mer uærlige - bl.a. følgende: Å motta bestikkelser, både i form av gods og ekstra makt. Det er lett å dømme om dette når slike mottas fra sterke. Lettere å unnskylde når slike mottas fra antatt svake. Det har hendt personer har fått heltestatus, og ved det økt sin egen makt og selvfølelse, etter å ha framstått som forsvarer av kvinner, barn eller straffedømte, og brydd seg mer om dette enn om dem de skulle forsvare.          

 

Strengere krav

Skal det stilles strengere krav til Staalseth enn andre? Ledere, for eksempel biskoper, har fått den vanskelige oppgaven å avveie flere personer og forhold, flere interessekonflikter, Gud hjelpe dem! Det er lett å gjøre galt. De må se og studere alle, pene som stygge, sterke som svake. Og være upartisk mot dem alle. Staalseth er tidligere generalsekretær i Kirkens Verdensråd, tidligere leder av Senterpartiet, nåværende biskop. Han er god i andre språk. Han har flere års erfaring med kontakt med andre mennesker. Vi har derfor gode grunner til å stille strenge krav til en slik mann. Han skulle hatt gode forutsetninger til å lese Wiede Aasland sin bok og finne noen av dens fundamentale svakheter. Enten egenhendig, eller etter å ha sammenliknet den med faglitteratur han kunne funnet på andre språk.

Mitt råd til Staalseth
Vi lever i en vanskelig tid på mange måter. Svært mange har fått grunn og mulighet til å skrike mer enn før. Det er meget bra at noen tør å være kritiske overfor dem som skaper denne urettferdigheten. Men vi har blant alle skrikene et ansvar for å støtte rette vedkommende og straffe rette vedkommende. Det er unnskyldende å tråkke feil når en etterpå prøver å bøte på skaden. De fleste av oss er unnskyldt såfremt vi klarer å si unnskyld, så sant vi klarer å lære. Samtidig finnes slike som handler, men som ikke får vite om de negative konsekvensene dette kan avstedkomme.   

Mitt råd til Staalseth: Forvent det onde også der du minst venter det. Finn løgnere både blant dem med stor formell makt og hos dem som ikke har så mye formell makt. Spekuler over motiv som hjelp til dette. Jo, politi blir hjulpet i å finne dem som har forgått seg ved å studere mulige motiv.          

Finn ut mer om incest ved å snakke direkte med påståtte ofre og påståtte overgripere. Snakk med ofre direkte, men hør også på de "spedalske", de som påstås være overgriperne, direkte. Kanskje er de "spedalske" uskyldige, men blitt besudlet. Ikke pga. egne handlinger, men andres løgn. Les utenlandsk faglitteratur. Amerikansk især, incesthysteriet begynte der tidligere enn hos oss, "brannslukkerne" har også dukket opp der tidligere enn hos oss.

Jo, trolig var det ubetenksomt av Staalseth å skrive forordet i en dårlig bok om incest. Kanskje besinner han seg, kanskje beklager han, kanskje vil han lære.

 

 

Staalseth blandar roller
Av Svein Tore Marthinsen

 

Falske anmeldelser om overgrep. Åpent brev til Justisminister Hanne Harlem
Av Erik Aares


Recension: Sex, lögner och terapi. Psykologer medverkar i moderna häxprocesser
Av Ebbe Schön

 
Vas om incest
Av Marianne Haslev Skånland

 
Rättsröta i behandlingen av misstänkta för sexualbrott
Av Knut Ahnlund

 
Aktionsgruppen för falskt anklagade fäder - Skrivelse till bl. a justitieministern
Av Dan Ahlmark, Michael Hagman, Gustav Hellsing

 
Stemplet som sex-forbryter i 12 år
Av Lars Fogelstrand


 

Tillbaka till Artiklar

 

 

Bindal saken - familie vant mot barnevernet

I mars ble de tre ungene i en familie besluttet plassert i fosterheim. Foreldrene reiste imidlertid sak mot barnevernet, og mandag falt dom etter lukket rettsmøte i Brønnøy tingrett. Retten har gitt foreldrene medhold.

Artikkler i Brønnøysunds Avis 21.06.2005 og 28.09.2005 og Namdalsavisa 13.10.2005

 

 

 

Barnevernsmøte i Bindal

Av Torstein Finnbakk

TERRÅK: Sosialkontoret i Bindal inviterer nå til et stort informasjonsmøte om barnevernet.

Brønnøysunds Avis 21.06.2005

 

 

Familie gjenforent i Bindal
Av Torstein Finnbakk

Tre barn fra Bindal som ble plassert i fosterheim i vår, har fått tingrettens medhold i å flytte heim igjen

Brønnøysunds Avis 28.09.05

 

 

Takker bygda etter tung tid
Av Steinar Flasnes

En beveget Arne Dahl takker bygdefolket for helhjertet omsorg - og et fantastisk engasjement i et svart kapittel i familiens liv

Namdalsavisa 13.10.2005

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

 



Bergens barne"vern" og menneskerettighetene

av Marianne Haslev Skånland

  

 

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Bergensavisen BA den 17. desember 2001. Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 

 

 

I den skammelige Morgensol-saken har Bergen kommune lenge vridd seg som en orm for å finne formalistiske grunner til å komme unna det reelle, moralske ansvar for hva de har gjort mot sine borgere.

 

Våre myndigheters bortforklaringer og forvrengninger av virkeligheten bak barnevernets fasade er til vanlig kjedsommelig monoton. Men heisan! her kommer det faktisk et friskt argument fra kommunens advokat Karstein Rye (referert i BT 8. desember 01): Ettersom det er staten, ikke Bergen kommune, som har skrevet under på menneskerettighets-konvensjonen, bør klager over brudd på de samme menneskerettigheter være kommunen uvedkommende.

 

Javisst ja, der tenker jeg katten slapp ut av sekken. Uttalelsen er en kraftig innrømmelse av det mange av oss har visst lenge, men som myndighetene ellers alltid benekter: Det står særdeles dårlig til med våre myndigheters forståelse av og respekt for menneskerettighetene på familie-området. Barnevernets aktører handler IKKE i pakt med menneskerettighetene og til barnets beste.

 

Befolkningens protester og klager over systemets overgrep mot deres rettigheter blir derfor et irritasjonsmoment for de av kommunens byråkrater og politikere som har glemt hvem de har sine stillinger for å tjene.

 

Men denne kommuneadvokaten er langt fra alene om sine holdninger. Våre domstoler ser snart ut til å være fullt besatt med tidligere kommuneadvokater og statsadvokater. Det er kanskje derfor en lang rekke dommer viderefører den samme ideologi og jevnlig ødelegger barns og deres familiers liv? Velte saken over på staten kan kommunen imidlertid ikke før den går til Strasbourg. Og dit går nok denne saken, slik som  Bergen kommune oppfører seg.

 

For å unngå å irritere og belaste våre  kommuneadvokater med klager fra borgerne over kommunens menneskerettighets-brudd bør Bergen kommune gjøre alvor av fjaset med å heve seg over resten av Norge: Man bør søke å fristille kommunen med den begrunnelse at Bergen ikke ønsker å være bundet av den europeiske menneskerettighets-konvensjon. Da får vi klart frem for all verden hvordan forholdene lenge har vært og fortsatt er hos oss. Det ville være en fordel.

 

Eller, hvis man ikke får en takknemlig befolkning med på notene, så kan vel Bergens  myndigheter ta imot det råd som i sin tid ble gitt til Øst-Tyskland: velge seg et nytt folk. Da vil man også slippe unna å granske både Morgensol og andre barnehjem i Bergen.




Bergen hevet over menneskerettighetene? Morgensol-saken og menneskerettigheter

 

Barnehjemmet Morgensol i Bergen. Artikler fra Bergens Tidende

 

Historisk barnehjem-granskning

 

Presser byrådet i Morgensol-saken - Politikerne i bystyret krever å få vite hva som skjedde på Morgensol barnehjem. Byrådet har ønsket å skyve saken over till rettsapparatet.

 

Barn i familjehem får sällan hjälp

 

Norsk mor kidnappade sina barn från barnhemmet

 

Skandalen på barnhem i Wales

 

Svenska LVU-lagen strider mot Europakonventionen och FN's Barnkonvention och är ett brutalt hot mot demokratin

 


Tillbaka till Artikelindex

 

 

Bedsteforældre må ikke adoptera barnebarn

Tre nyhetsinslag från Danmarks Television

 

 

Bedsteforældre må ikke have deres eget barnebarn i pleje, på trods af

at de er godkendte som plejeforældre

 

 

TV2 den 8-7-04

 

TV2 den 9-7-04

 

Lokal TV Fyn 9-7-04

 

 

 

 

 

Tillbaka till Artiklar

Barnevernskritikerne viser vei
Kommentar ved Nina Elin Hauge, Mormor

 

 

 


Nina Elin Hauge är v. ordf. i NKMR och styrelsemedlem i Barnas Rett.

Artikeln är tidigare publicerad som Kronikk i Østlendingen den 14 sept. 2004.

 

 

 

 

 


Gjennom de siste årene har stadig flere mennesker uttalt seg kritisk til bruken av barnevernsinstitusjoner. Myndighetene har avvist all kritikk. De har ikke villet høre, men har i stedet berømmet sin forvaltning og den enkelte barnevernsarbeider for godt arbeid.


Disse barnevernskritikerne har vært foreldre til barn som har vært plassert på institusjoner av barnevernet, enten fordi barnevernet ville befri dem fra «umulige» foreldre eller fordi barnas egen atferd var «urovekkende». Barnas familie har imidlertid sett barnet forandre seg til det langt verre mens det var under barnevernets omsorg. Noen pådro seg psykiske lidelser som ikke var til stede før, andre ble eksponert for rus og kriminalitet mens barnevernet hadde sin hånd over dem. Atter andre ble gravide med en ansatt eller en annen ulykkelig ungdom med store problemer. Noen ganske få har klart seg - til tross for behandlingen barnevernet ga dem.


Om familien klaget over plasseringen, og påpekte de alarmerende forandringene de hadde observert hos poden, til saksbehandler, barnevernsleder, fylkesmann, sivilombudsmann, stortingspolitiker eller statsråd, så var det ingen hjelp å få. Ingen ville høre. Den rådende ideologi var at barnevernsinstitusjoner var storveis hjelpe- og omsorgstiltak, og man betalte hva enn institusjonen forlangte. Alt mens foreldrene sørget seg syke, og barna pådro seg omfattende problemer. Institusjonsoppholdet vedvarte, og barnevernet fikk hjelp av psykologene til å fordele diagnoser til de ulykkelige små og store barna og til deres foreldre.

Andre barnevernskritikere hadde ingen personlig erfaring med barnevernsvesenet. Som fagfolk, vitenskapsfolk og jurister fant de likevel store og alvorlige mangler ved barnevernets behandlingstilbud og den bakenforliggende tenkning.

Noen av disse kritikerne påpekte at familiens rettssikkerhet var for dårlig ivaretatt ved saksbehandling både på det enkelte barnevernskontor, i fylkesnemndene og i rettsapparatet. De viste til feil og mangler i journaler, sakkyndiges usaklighet og rettsstridig sammensatte nemnder og domstoler. Myndighetene bare blåste av kritikken.


Andre la fram dokumentasjon for sin påstand om at offentlig omsorg var til stor skade for de barna som ble utsatt for dette. De viste til anerkjente forskningsstudier som, alle som én, viste at plassering i institusjon i beste fall var til ingen nytte, men mer sannsynlig var skadelig for barn og unge. Ville myndighetene høre? Ville de stanse plasseringene? Ikke på noen måte. Tallet på plasserte barn fortsatte å øke. Barna har senere generert arbeidsplasser innen sosialvesen, helsevesen og fengselsvesen. Dødeligheten for plasserte barn har vært større enn noen har villet ut med. Man har forsøkt å laste foreldrene for disse skadene. Det har delvis vært en vellykket ansvarsfraskrivelse; hele folket ønsker å fortsette å tro på det man har satset stort på.


Kritikerne har imidlertid ikke gitt opp. De har hengt i Helene på våre myndigheter som illsinte hunder. De har fortsatt med sin kritikk, overbevist om at myndighetene gjennom barnevernsetaten er på ville veier. At det er regulære overgrep som daglig bedrives mot foreldre og barn. De har sett for mange saker, hørt for mange fortvilte foreldre fortelle og møtt for mange rasende barn.

Er de endelig blitt hørt? Det falt i hvert fall manna fra himmelen her forleden dag. Barne- og familieminister Laila Dåvøy, på folkemunne kalt barnevernsministeren, varsler radikale endringer i barnevernet. Barn skal ikke lenger tas ut av hjemmet uten som aller siste utvei. Og videre - de skal ikke oppholde seg i institusjon lenger enn seks måneder. Hvorfor? Institusjonene har utspilt sin rolle, sier hun, barna ble boende for lenge og behandlingen virket ikke. Dåvøy sier det endelig rett ut: vi har mange eksempler på hvor uheldig det er at barna har vært der altfor lenge, og det er heller ingen tvil om at den faglige kompetansen har vært for svak mange steder. (VG 07.09.04)


Ja, selvfølgelig er det sånn. Men hvorfor har man fortsatt å bruke institusjoner så lenge etter at kunnskapen forelå? Hvorfor lukket man øyne og ører i så mange år? Hvorfor ble kritikken ignorert, avvist? Hvorfor forsøkte man å kriminalisere kritikerne, de som var budbringere for sannheten?


Kritikernes stolthet er imidlertid ikke varig svekket. Gleden over at det vi lenge har visst endelig er nådd fram til statsrådens kontor er for stor til det. Nå håper vi at oppreisning til de stakkars ofrene vil følge erkjennelsen.


Og vi håper at statsråden - i erkjennelsens øyeblikk - vil få øynene opp for hvilken forfeilet ideologi det er som ligger til grunn for barnevernets forståelse av foreldre-egnethet. Vi ønsker at også de andre tiltakene som barnevernet benytter må bli gjenstand for hennes kritiske blikk. Måtte hun forstå at omsorgsovertakelse er til stor skade, at det er overgrep mot barn å flytte dem bort fra familien. At det er en grusom gjerning og brudd på ethvert menneskes grunnleggende rettighet å bli tatt med tvang bort fra det eneste sted de naturlig hører til.

 


Barnevernskritikerne viser vei

Av Nina Elin Hauge

 

Et barnevern i krise
Av Rune Fardal m. fl

 

Barnevernet är det största hotet mot barnevernet

Av Ruby Harrold-Claesson

 

Tillbaka till Artiklar

 

 

 

 

 

 

Barneverns-ungdom er mer aggressive og voldelige.

En serie artiklar och insändare i norska media den 8 - 13 maj 2007
 

 

 

Barneverns-ungdom stadig råere

Av Svein Versland, Ole Dag Kvamme og Vidar Udjus

- Det handler om råskap. Jeg ser en negativ utvikling. De girer hverandre opp og mister kontrollen. Det er en lavere terskel for alvorlige handlinger mot andre personer, sier leder Margrethe Østerhus ved akuttinstitusjonen St. Hansgården i Kristiansand.
Fædrelandsvennen, fvn.no 08.05.2007


Oppsøkte ransoffer fire måneder etterpå

Av Svein Versland
Fire måneder etter han ranet Shell-stasjonen i Mandal, kom 16-åringen tilbake til bensinstasjonen. Det ble traumatisk for ransofferet.

Fædrelandsvennen, fvn.no 08.05.2007



17-åring fremstår som angrende synder

Av Ole Dag Kvamme

Gutten er 17 år og møter i tingretten for tredje gang. Tiltalt for blant annet å ha slått ned butikkinnehaver Arild Nordbø etter å ha stjålet en flaske øl. Han har nettopp fylt 17 år. Det siste året er han dømt for ran og trusler. Samfunnsstraff har ikke hjulpet. Barnevernet har ikke hjulpet.

Fædrelandsvennen, fvn.no 08.05.2007

 

Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra?
Av Frank Simonsen

På 80-tallet var standardsvaret at de lærer det fra "videovold" - uten at denne hyppige påstanden vel ble backet opp med dokumentasjon fra hver enkelt av disse ungdommene. For alt politikerne, skolefolk etc visste, kunne det være snakk om en desperado som ikke så tv og video i det hele tatt.
Fædrelandsvennen, fvn.no 09.05.2007



 Barnevernsbarn rømmer hver dag
Av Ole Dag Kvamme

De fire siste månedene har 171 barn og ungdommer fra Agder rømt fra barnevernet. Politiet støtter barnevernets krav om mer tvang.

KRISTIANSAND: - På St. Hansgården slår ungdommene seg regelrett ut. Vi støtter de ansatte i barnevernet fullt ut i behovet for mer tvangsmidler, sier politioverbetjent Hans Martin Skovly.
Fædrelandsvennen, fvn.no 11.05.
2007

 

 

Underlig at man tror mere tvang vil hjelpe mot fluktforsøk
Av Marianne Skånland

Det eneste sted hvor det er bra sannsynlighet for at barn og unge skikker seg og gjerne vil høre til, er i egen families hjem. All barneverns"omsorg" gjør galt verre, dessverre. Det fører til opprør, forurettethet over urettferdighet og løgn og mangel på frihet og meningsfylthet. Det eneste som muligens KAN hjelpe er å støtte foreldre, ikke angripe og demonisere dem som barnevernet gjør og nå også politiet gjerne hopper etter.
Fædrelandsvennen, fvn.no 13.05.2007

 

 

 

 

 

Barnevernsbarn får problemer

Några inlägg i en pågående debatt

 

Tillbaka till Artiklar

 


Barnevernsjente (17) døde

Kristiane Jacobsen i Odda er død. 17-åringen døde etter en overdose. Hun var da under barnevernets omsorg
Artikkler i Bergens Tidende 18. feb. 2009 -- 25. feb. 2009





Det är inte första gången som en ungdom som har omhändertagits av barnevernet och institutionsplacerats har dött.

Se även: Døde av overdose på barnevernsinstitusjon

 




 

- Noe er alvorlig galt

Av Trond Olav Skrunes
Ap-statsråd Anniken Huitfeldt mener at det statlige barnevernet har sviktet, men hun vil ikke gå av.

Bergens Tidende, bt.no 25. feb. 2009



- Ministeren må gå

Av Helge O. Svela

– Dette er så grovt at jeg mener vi snakker om hodet på en statsråd, sier Olemic Thommessen i Høyre.

Bergens Tidende, bt.no 24. feb. 2009

 

Barnevernsjente (17) døde

Av Gordon Andersen & Helge O. Svela
Jenten i Odda døde mens hun var i barnevernets omsorg. Politiet tror hun døde av å ha ruset seg.
17-åringen ble hentet av ambulanse i en leilighet i Odda i 08.00-tiden mandag morgen, og døde en time senere på sykehuset.
Jenten skal obduseres i dag, og dødsårsaken er foreløpig ukjent. Politiet mistenker at hun døde av rusmisbruk.
For bare en måned siden ble 17-åringen utskrevet fra en barnevernsinstitusjon i Bergen.

Bergens Tidende, bt.no 18. feb. 2009




 

Døde av overdose på barnevernsinstitusjon

Tillbaka till Artiklar

Barnevernsbarn får problem

 

 

 

 

Norsk TV 2 visade (18/10 -04) reportaget "Barnevernsbarn mister omsorgen". Av reportaget framgår att en av tre mödrar som har varit barnehjemsbarn förlorar omsorgen för sitt eget barn eller är under utredning av barnevernet.

"Barnevernsbarn mister omsorgen" nedan, är titeln på TV2:s presentation av programmet. "Barnevernsbarn får problemer" är rubriken som P4 har satt på sin presentation av programmet.

 

Läs Rune Nilssons kommentar till P4:s presentation.

 

Webmaster.

 

 

 

 

Barnevernsbarn mister omsorgen

Sissel Randsborg 18.10.04 08:36

 

En av tre mødre som har vært barnehjemsbarn mister omsorgen for sitt eget barn eller er under vurdering av barnevernet.

 

Don Preben har vokst opp på barnehjem. I dag er han 18 år, og snart voksen. Ved siden av ham i sofaen på institusjonen sitter mammaen hans. Hun er også barnevernsbarn.

 

Folk som har hatt kontakt med barnevernet i oppveksten, må ofte ha hjelp fra barnevernet også når de selv blir foreldre, melder TV 2 Nyhetene.

 

Mammaen til Don Preben kunne ikke ta vare på gutten sin. Hver tredje av barnevernsjentene som blir mødre, mister omsorgen for barnet.

- Det virker som om det finnes en sosial arv. Man er dårligere stilt i utgangspunktet, så får man barn, og får ikke den oppfølgingen og hjelpen man trenger. Man har gjerne dårligere kår enn andre, og så er sjansene for at du kommer i samme situasjon større, sier institusjonssjef Jan Stokke ved Grepperød ungdomshjem.

 

Behovet for å få noe som ikke stikker, er ofte bakgrunnen for at barnehjemsjentene får barn tidlig.

 

Dette er bare en av mange utfordringer barnevernsbarn står overfor når barnevernet takker for seg.

 

 

**********************

 

 

Barnevernsbarn får problemer

Skrevet av: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 18. oktober 2004 22:37

 

LILLEHAMMER (P4)   To av tre barn som opplever grov omsorgssvikt hjemme blir sosialklienter eller får rusproblemer som voksne.

Det viser rapporter og vurderinger fra fagfolk, gjengitt i TV 2 Nyhetene.

I dag vokser 1.200 barn opp på barnehjem eller institusjon i Norge.

http://www.p4.no/txo/136227.asp

 

 

 

*********************

 

 

Barnevernsbarn får problemer
Av Rune Nilsson, Barnas Rett

Det var jo ikke dette som var konklusjonen på TV2 i går!

Derimot var konklusjonen tydelig: 2 av 3 barn som vokser opp under omsorg av barnevernet i institusjon ender opp som sosialklienter, stoffmisbrukere, psykiatriske pasienter eller tar sitt eget liv. Hvorfor? Fordi at barna under oppvekst med staten som mor totalt mangler den nærhet, omsorg, veiledning og forberedelse som er nødvendig for å kunne møte verden senere i livet (etter fylte 18). Med fravær av nettverk og omsorgspersoner evner ikke ungdom å møte verden alene. Naturlig nok. Institusjoner gir ikke støtte og fraværet av nettverk og familie når ungdom blir overlatt 100% til seg selv gjør at det går galt for 2 av 3. Eneste ”voksenopplæring” institusjonene  gir er bevisst utvikling av sosialklienter.

Men at P4 som er styrt av barnevernet vinkler dette trill rundt er jo ingen overraskelse.

 

Rune

Nilsson

Barnas Rett

 

 

Barnevernsbarn får problemer

Några inlägg i en pågående debatt

 

 

 

 

 

Norsk TV 2 visade (18/10 -04) reportaget "Barnevernsbarn mister omsorgen". Av reportaget framgår att en av tre mödrar som har varit barnehjemsbarn förlorar omsorgen för sitt eget barn eller är under utredning av barnevernet.

"Barnevernsbarn mister omsorgen" nedan, är titeln på TV2:s presentation av programmet. "Barnevernsbarn får problemer" är rubriken som P4 har satt på sin presentation av programmet.

 

Läs Rune Nilssons kommentar till P4:s presentation.

 

Webmaster.

 

 

 

 

Barnevernsbarn mister omsorgen

Av Sissel Randsborg 18.10.04 08:36

 

En av tre mødre som har vært barnehjemsbarn mister omsorgen for sitt eget barn eller er under vurdering av barnevernet.

 

Don Preben har vokst opp på barnehjem. I dag er han 18 år, og snart voksen. Ved siden av ham i sofaen på institusjonen sitter mammaen hans. Hun er også barnevernsbarn.

 

Folk som har hatt kontakt med barnevernet i oppveksten, må ofte ha hjelp fra barnevernet også når de selv blir foreldre, melder TV 2 Nyhetene.

 

Mammaen til Don Preben kunne ikke ta vare på gutten sin. Hver tredje av barnevernsjentene som blir mødre, mister omsorgen for barnet.

- Det virker som om det finnes en sosial arv. Man er dårligere stilt i utgangspunktet, så får man barn, og får ikke den oppfølgingen og hjelpen man trenger. Man har gjerne dårligere kår enn andre, og så er sjansene for at du kommer i samme situasjon større, sier institusjonssjef Jan Stokke ved Grepperød ungdomshjem.

 

Behovet for å få noe som ikke stikker, er ofte bakgrunnen for at barnehjemsjentene får barn tidlig.

 

Dette er bare en av mange utfordringer barnevernsbarn står overfor når barnevernet takker for seg.

 

 

**********************

 

 

Barnevernsbarn får problemer

Skrevet av: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 18. oktober 2004 22:37

 

LILLEHAMMER (P4)   To av tre barn som opplever grov omsorgssvikt hjemme blir sosialklienter eller får rusproblemer som voksne.

Det viser rapporter og vurderinger fra fagfolk, gjengitt i TV 2 Nyhetene.

I dag vokser 1.200 barn opp på barnehjem eller institusjon i Norge.

http://www.p4.no/txo/136227.asp

 

 

 

*********************

 

 

Barnevernsbarn får problemer
Av Rune Nilsson, Barnas Rett

Det var jo ikke dette som var konklusjonen på TV2 i går!

Derimot var konklusjonen tydelig: 2 av 3 barn som vokser opp under omsorg av barnevernet i institusjon ender opp som sosialklienter, stoffmisbrukere, psykiatriske pasienter eller tar sitt eget liv. Hvorfor? Fordi at barna under oppvekst med staten som mor totalt mangler den nærhet, omsorg, veiledning og forberedelse som er nødvendig for å kunne møte verden senere i livet (etter fylte 18). Med fravær av nettverk og omsorgspersoner evner ikke ungdom å møte verden alene. Naturlig nok. Institusjoner gir ikke støtte og fraværet av nettverk og familie når ungdom blir overlatt 100% til seg selv gjør at det går galt for 2 av 3. Eneste ”voksenopplæring” institusjonene  gir er bevisst utvikling av sosialklienter.

Men at P4 som er styrt av barnevernet vinkler dette trill rundt er jo ingen overraskelse.

 

Rune Nilsson

Barnas Rett

 

Tillbaka till Artiklar

Barnevernsband herjer Sørlandet
BARNEBANDENS HERJINGER: En 15-åring som er utpekt som lederen av banden er anmeldt for blant annet dette bankranet i Sparebank Pluss i Rona i Kristiansand 19. juli og et bussran i Vågsbygd i Kristiansand 3. juni. Politiet er svært bekymret over barnevernsbanden som herjer Sørlandet.
Artikkler i VG Nett - 05.10.2010 --

 

 

 

Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. 13 gutter anmeldt for 638 lovbrudd. Rømmer nærmest daglig fra institusjonene. Politiet frykter at liv skal gå tapt

Av Marianne Vikås og Tanja Iren Berg
(VG Nett) Maskerte og bevæpnet med kniver herjer en ransbande Kristiansand-området. Tilbake står politiet fullstendig maktesløse.
Senest tirsdag kveld denne uken ble to barnevernsbarn pågrepet, siktet for knivran. En gutt (15) skal ha fått hjelp av en jevngammel jente og en 26-årig mann til å rane en bussjåfør i Kristiansand. 15-åringen har tilstått ranet, og fremstilles onsdag for varetektsfengsling.
VG Nett, vg.no - 07.10.2010



Bussjåfør: Jeg ble livredd da jeg så kniven. Vurderer å innføre pengefrie busser

Av Tanja Iren Berg og Marianne Vikås
(VG Nett) Syv sjåfører fra det samme busselskapet som er ranet av barnevernsbanden i Kristiansand det siste året. - Frykten for å miste livet er sterk, sier ransofferet Frank Nielsen.

De kriminelle guttene i barnevernsbanden som herjer Sørlandet, har latt forbrytelsene gå hardt utover bussjåfører i Kristiansand-distriktet.
VG Nett, vg.no - 07.10.2010



- Får kick av kriminelle handlinger. 15-åring vurderes fengslet etter bussran. Ranssiktet jente (15) filmet ranet
Av Tanja Iren Berg og Marianne Vikås

(VG Nett) For en uke siden ble barnevernsgutten dømt for tyveri og trusler. I går satte den maskerte barnevernsgutten (15) fra Kristiansand kniven mot halsen til en bussjåfør og ranet ham.
I morgen fremstilles han for fengsling igjen, etter at han ranet til seg en veske med penger fra en bussjåfør på Mosby i Kristiansand tirsdag kveld.
VG Nett, vg.no - 06.10.2010


Buss ranet nord for Kristiansand

VG Nett

To eller flere personer ranet en buss utenfor Kristiansand tirsdag kveld. Ranerne stakk fra stedet i bil.

- Dette skjedde klokken 19.50 i kveld, så det er foreløpig ikke så mye vi vet. Minst to personer var involvert i ranet, og de truet med det som beskrives som en knivlignende gjenstand, opplyser operasjonsleder Bård Austad i Agder politidistrikt til NTB.
VG Nett, vg.no - 05.10.2010






 

 

 



Gir 240 millioner kroner til barnevernet. Lysbakken: - Stolt og glad
Av Kari Tone Sperstad, VG Nett, vg.no - 05.10.2010


Tillbaka till Artiklar

Tillbaka till NKMR:s Huvudsida

 

Barnevernsansatte mishandlet og tapet fast - Tre barn og foreldrene forsvant med maskerte menn.

To personer fra barnevernet ble sendt til sykehus etter å ha blitt mishandlet og tapet fast av maskerte menn i et irakisk hjem i Sarpsborg lørdag.  Hendelsen fant sted på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum, under et kontrollert samvær mellom tre barn og foreldrene deres. Etter noe tid kom flere maskerte personer inn i huset, for så å utøve vold mot barnevernets representanter. De to barnevernsansatte ble deretter tapet fast, mens foreldrene, barna og overfallsmennene forlot huset. De ble derfor etterlatt i hjelpeløs tilstand, og befridd av en ukjent person først etter flere timer.
For barnevernslederen er den viktigste oppgaven nå å ta godt vare på de ansatte og deres familier. – Vi koblet umiddelbart inn nødvendig hjelpeapparat, forsikrer hun.

En serie artiklar i olika norska media, 2010-02-13 --

 

Etterlyst onkel (33) meldte seg. Er siktet for medvirkning i den dramatiske kidnappingssaken på Borgenhaugen forrige helg.

Av Geir Bjørnstad og NTB

Onkelen (33) og den 15-årige broren til de tre barnevernsbarna som på dramatisk vis ble bortført under et såkalt kontrollert hjemmebesøk i regi av barnevernet i foreldrenes leilighet på Borgenhuagen forrige helg, meldte seg for politiet i Fredrikstad søndag kveld. Da hadde de vært på flukt og hadde vært etterlyst over hele Europa i én uke.
Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 22.02.2010  




Ble pågrepet i passkontroll
Av Geir Bjørnstad

Den etterlyste familien fra Sarpsborg kjørte den etterlyste Mitsubishien da de ble pågrepet av gresk politi tirsdag ettermiddag i en passkontroll på grensen mellom Hellas og Tyrkia.

Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 17.02.2010



Irakisk foreldrepar pågrepet i Hellas

Av Bjarne Bringeland

Hellas: Foreldreparet som har vært etterlyst for overfall på barnevernsmedarbeiderne i Sarpsborg er pågrepet i Hellas i en by nær den tyrkiske grensen. Ekteparet har vært etterlyst via Interpol
Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 17.02.2010



Kan være på vei til Irak

Av NTB og Geir Bjørnstad
Politiet tror det kidnappingssiktede irakiske foreldreparet fra Borgenhaugen har reist ut av landet med sine fire barn.

Foreldrene er siktet for å ha kidnappet tre av barna som var underlagt barnevernets omsorg. De er også siktet for frihetsberøvelse, omsorgsunndragelse og vold mot offentlige tjenestemenn.
Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 16.02.2010



Irakisk par på flukt fra barnevernet og politiet
Av Bjarne Bringeland

Sarpsborg: Kidnappet egne barn
Et irakisk  ektepar med tre barn er nå internasjonalt etterlyst etter de forsvant fra Sarpsborg med sine tre barn. De to fikk hjelp av maskerte menn til å mishandle og tape fast to barnevernsansatte under en bortføring av barna. Nå etterlyser politiet dem med navn og bilder.

Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 16.02.2010


De ansatte får tett oppfølging

Else-Grethe Mathisen har aldri opplevd en så brutal episode som den narnevernsansatte ble nutsatt for i helgen.

Av Stina Mikalsen

For barnevernslederen er den viktigste oppgaven nå å ta godt vare på de ansatte og deres familier. Selv om ansatte i barnevernet fra tid til annen blir truet, har hun i sin tid som leder aldri opplevd noe i nærheten av en så brutal episode som den i helgen.

– Jeg har vært sammen med de to ansatte siden dette skjedde, opplyste Mathisen i går ettermiddag.

– Vi koblet umiddelbart inn nødvendig hjelpeapparat, forsikrer hun.

Sa.no - 15.02.2010


Politiet: Godt planlagt bortføring.

Av Marte-Kari Melkerud

Bortføringen av de fire irakiske barna på Borgenhaugen lørdag, kan ha vært planlagt lenge.

– Mye tyder på at dette er en særdeles godt planlagt handling, sier etterforskningsleder Sigmund Andersen ved Sarpsborg politistasjon.
Sa.no - 15.02.2010


Familjedrama i Norge

Sarpsborg. Norsk polis hade på söndagen inga spår efter en familj på fem personer som försvunnit efter ett överfall på två socialtjänstemän.

De tre barnen i familjen var omhändertagna av de sociala myndigheterna. Men när två socialarbetare skulle övervaka ett så kallat kontrollerat möte mellan barn och föräldrar i Sarpsborg sydost om Oslo på lördagseftermiddagen, trängde flera maskerade personer in i huset där mötet skulle äga rum och överföll de båda socialarbetarna. De bakbands och därefter försvann hela familjen och de maskerade personerna.
TT-NTB Aftonbladet, aftonbladet.se 2010-02-14



 Etterlyst over hele Europa
Politiet leter etter de fire barna og foreldrene.

I en pressemelding søndag kveld opplyser politiet at den etterlyste irakiske familien består av to voksne - en mann på 36 år, en kvinne på 33 år - og deres fire barn. Barne er en gutt på 15 år, en jente på 14 år, en jente på 12 år og en gutt på 6 år.

I tillegg er det mulig at barnefarens 33 år gamle bror er med i følget.

Politet har sendt ut etterlysning på familien over hele Europa. Foreløpig uten resultat.
 Sa.no - 14.02.2010



JAKTER overfallsmenn etter vold mot barnevernsansatte

Av Bjørnar Tommelstad
(VG Nett) Ingen er pågrepet etter at to personer fra barnevernet ble mishandlet og bakbundet under et hjembesøk i Sarpsborg.
Politiet jakter både de maskerte overfallsmennene og den irakiske familien etter hendelsen på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum lørdag ettermiddag. Så langt er ingen personer pågrepet i saken.
Verdens Gang, VG Nett, vg.no - 14.02.2010



Barnevernsansatte overfalt og bundet fast

Av Bjarne Bringeland

Sarpsborg: To ansatte ved barnevernet i Sarpsborg ble lørdag utsatt for vold og etterlatt i hjelpeløs tilstand da de skulle besøke en irakisk familie.
De to barnevernsansatte var på hjemmebesøk for å gjennomføre et kontrollert samvær mellom tre barn og deres foreldre.skriver politiet i Østfold i en pressemelding.

Etter overfallet ble de to vitne til at familen, sammen med de maskerte overfallsmennene, forsvant i en svenskregistrert bil.
Stavangeravisen, stavangeravisen.com - 14.02.2010


Barnevernsansatte tapet fast – familie forsvant
To ansatte i barnevernet ble overfalt under samvær mellom tre barn og foreldrene deres lørdag. Familien forsvant sammen med overfallsmennene.
NTB, Aftenposten, aftenposten.no - 14.02.2010

 

 

Etterlyst etter barnevernsdrama

Av Tone Staude

Politiet i Østfold etterlyser en familie på fem, som forsvant fra Sarpsborg lørdag. To barnevernsansatte satt bundet i huset i flere timer.
NRK, nrk.no - 14.02.2010

 

 

Politiet etterlyser irakisk familie etter vold mot barnevernsansatte - Barnevernsansatte ble mishandlet og tapet fast.

Av Jonas Sverrisson Rasch
(Dagbladet): Østfold politidistrikt opplyser i en pressemelding at en iraksisk familie er etterlyst over hele Europa etter at to barnevernsansatte ble utsatt for vold og etterlatt i hjelpeløs tilstand på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum.
Foreldrene på 33 og 36 er irakiske statsborgere, men har bodd i Norge i flere år. De fire barna som er borte er to gutter på forholdsvis 15 og 6 år, og to jenter på 14 og 12.
Dagbladet, dagbladet.no - 14.02.2010

 

 

Barnevernsansatte mishandlet og tapet fast - Tre barn og foreldrene forsvant med maskerte menn.

Av Jonas Sverrisson Rasch, Cathrine Slaaen og Arna Vikanes Sørheim
BORGENHAUGEN/OSLO (Dagbladet): To ansatte i barnevernet i Sarpsborg har blitt utsatt for vold og etterlatt i hjelpeløs tilstand, skriver politiet i Østfold i en pressemelding.
Hendelsen fant sted på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum.
Dagbladet, dagbladet.no - 13.02.2010 

 


Barnevernsansatte bakbundet og utsatt for vold

Av Madeleine Bråthen Bjaaland
(VG Nett) To personer fra barnevernet ble sendt til sykehus etter å ha blitt mishandlet og tapet fast av maskerte menn i et irakisk hjem i Sarpsborg lørdag.
Politiet i Østfold fikk melding om overfallet klokken 16.55 lørdag.
Hendelsen fant sted på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum, under et kontrollert samvær mellom tre barn og foreldrene deres.
Etter noe tid kom flere maskerte personer inn i huset, for så å utøve vold mot barnevernets representanter.
Verdens Gang, VG Nett, vg.no - 13.02.2010



Satt tapet fast i flere timer

Av Tone Staude

To ansatte i barnevernet i Sarpsborg ble utsatt for vold og satt tapet fast i mange timer. Foreldre og tre barn forsvant med maskerte personer under et hjemmebesøk.
De to skulle gjennomføre et kontrollert samvær mellom tre barn og deres foreldre i bydelen Borgenhaugen utenfor Sarpsborg sentrum. Midt under besøket kom flere maskerte personer kom inn i huset.

NRK, nrk.no - 13.02.2010



Barnevernansatte banket og tapet fast

To barneansatte ble utsatt for grov vold på et hjemmebesøk.

Av Ida Hilde Mathisen

Politiet fikk melding klokken 16.55 lørdag om at to barnevernsansatte hadde blitt utsatt for vold på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg.

- De to barnevernsansatte var på hjemmebesøk for å gjennomføre et kontrollert samvær mellom tre barn og deres foreldre. Etter noe tid kom flere maskerte personer inn i huset. De to barnevernsansatte ble utsatt for vold, og deretter tapet fast, skriver politiet i Østfold i en pressemelding.

Foreldre, barn og de maskerte mennene skal derette ha forlat huset.

De ansatte i barnevernet var tapet fast i flere time.

ABC Nyheter, abcnyheter.no - 13-02-2010

 

 

Barnevernsarbeidere ble banket opp og tapet fast

Av Geir Bjørnstad

Mor, far og tre barn på 6, 12 og 14 år er fortsatt etterlyst etter at maskerte menn overfalt to barnevernsarbeidere og stakk av med de tre barna under et hjemmebesøk på Borgenhaugen lørdag ettermiddag.

Sa.no - 13.02.2010

 

 

 

Norsk mor kidnappade sina barn från barnhemmet 

Norsk mor flydde til Spania - Bortførte egne barn


Ung mor flydde utomlands med sin dotter som hotades av tvångsomhändertagande

Artikelserie i Aftonbladet.se


Mormor frifunnet for kidnapping
Av Roy Hilmar Svendsen

 

Artiklar om hot mot socialtjänstens personal

Tillbaka till Artiklar

 



 

Barnevern-saken i Alta

En serie artiklar om en fyraåring i Alta som levde under omänskliga förhållanden utan att barnevernet ingrep. Artiklarna är publicerade i Nettavisen.no den 7 oktober 2004.

 

BARNEVERNSAKEN I ALTA:

Barnevernet visste om 4-åringen
Av Kjetil Mæland

I ett år har barnevernet i Alta kjent til de umenneskelige forholdene fireåringen levde under uten å gripe inn. Ordfører Geir Ove Bakken (bildet) vurderer straffeforfølgelse.

 

ORDFØREREN I ALTA:

Krever åpenhet om 4-åringen
Av Kjetil Mæland

Alta-ordfører Geir Ove Bakken vil ha alle fakta på bordet i barnevernssaken som sjokkerer Finnmark. - Jeg er sint og opprørt. Noen har visst om dette, tordner han.

 

BARNEPSYKOLOG:

- Veldig dramatisk for barnet
Av Jörgen Berge

Barnepsykolog Atle Dyregrov mener det er svært dramatisk for den fire år gamle gutten at han har vært innesperret. - Han må kanskje slite med dette livet ut, sier Dyregrov.

 

BARNEVERNET GREP IKKE INN:

Dåvøy krever rapport om 4-årinG
Av Ingvild Jensen

- Slikt skal ikke skje i Norge, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy om den totale omsorgssvikten overfor 4-åringen i Alta.

 

4-ÅRING SPERRET INNE AV MOR:

- Vi mistet kontrollen
Av Kjetil Mæland

Barnevernet visste om de umenneskelige forholdene fireåringen i Alta levde under i ett år, uten å gripe inn. Helse- og sosialsjefen innrømmer at de mistet kontrollen over saken. Les kommunens forklaring på hvorfor ingenting skjedde.

 

4-ÅRING INNESTENGT:

Alvheim: - Jeg ble kvalm

Av Ingvild Jensen

Det er utrolig at dette kan skje i Norge, sier lederen for Stortingets sosialkomité, John I. Alvheim. Han er rystet over den totale omsorgssvikten 4-åringen er blitt utsatt for.

 

ALTA:

Gutt (4) holdt fanget hele livet

Av Kjetil Mæland

Sammenkrøpet på et stinkende bad fant politiet den fire år gamle gutten som har blitt holdt fanget hele livet sammen med sin mor.

 

 

Tillbaka till Artiklar

Barnevernets saksbehandling
Av Åge Simonsen, Dr.scient.
 

 

 


Åge Simonsen er biolog og arbeider til daglig med miljøvern. Han har betydelig innsikt i både norsk og internasjonal litteratur om barnevern, og har vært sakkyndig vitne i retten i barnevernssaker.

Artikkelen har tidligere vært postert som innlegg i en tråd med tittelen "Skepsis til barnevern", startet 9. juni 2003 på debatt-sidene til Foreningen 2 Foreldre (f2f). Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 


Undertegnede har bl.a. sittet som politisk representant i Klientutvalget (styret) i et sosialkontor i Bergen, hvor flere barnevernsaker ble behandlet.

Erfaringene fra gjennomlesning av flere dusin barnevernsrapporter er dessverre svært nedslående. Flere rapporter var åpenbart uettererrelige og lite nyanserte.

Eksempelvis sto det på side 2 i en rapport at "barnevernet har misstanke om at far drikker". Det er selvsagt ille nok at udokumenterte påstander blir fremsatt i rapports form (men dessverre ganske vanlig). Verre er det når barnevernspedagogen to sider lengre fremme i rapporten skriver at "far drikker" og i oppsummeringen skriver at "far drikker mye".

Denne type glidninger i teksten finner man hyppig i denne typen rapporter.

Direkte desinformasjon, av en form som folk flest vil kalle for løgn, forekom også relativt hyppig.

Eksempelvis ble det i en rapport påstått at "mor en dag møtte på sosialkontoret med blåslått øye". Nå kan man naturligvis registrere at et øye er blått, årsaken lar seg imidlertid ikke registrere. Undertegnede ba derfor om å få utlevert referatet fra dette møtet. Der sto det at "mor møtte i dag med et blått merke på kinnet". Morens forklaring på dette var ikke nevnt i barnevernsrapporten som gikk videre til fylkesnemnden.

Bemerk også den ubestemte og gramatikalsk feilaktige formen "mor" i stedet for "moren", som uten unntak blir brukt i alle slike rapporter. Rapportene omtaler alltid fostermoren som "fostermoren", altså inkluderende, men de biologiske foreldrene blir konsekvent omtalt i den mer distanserende og nedlatende formen "mor" eller "far". Dette manipulerende grepet må langt på vei betraktes som sterkt uetisk.


*


Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
Av Åge Simonsen

 
KRITISK UTREDNINGSMETODIK
Av Bo Edvardsson

 
"Må barna vernes mot barnevernet?"
Av Åge Simonsen

 
Fastsettelse av omsorgssvikt
Av Anne Aarskog

 
En bön för Sofia och hennes son
Av Erik Woxborg

 
OSKYLDIG INTILL DESS ANNAT BEVISATS -
men inte om du har barn och hamnar i klorna på socialtjänsten
Av Christina Westberg

 
Arg mamma attackerade tjänsteman
Av Ruby Harrold-Claesson

 
Kämpa för rättvisa
Av Kjell Lundqvist 

 

Tillbaka till Artiklar

 

Barnevernets vernløse barn
En norsk artikelserie om barn i fosterhem.
Artiklarna är publicerade i NRK, Brennpunkt - 29.09.2009 --




 

– Fosterbarna bør kreve erstatning

Av Astri Thunold & Leif Rune Løland
Barn som stadig måtte flytte til nye fosterhjem kan kreve erstatning for en ustabil oppvekst. Det sier advokat Einar Drægebø, som ledet den første barnehjemsgranskingen i Norge.
NRK Brennpunkt avdekket denne uken at tusenvis av barnevernsbarn flytter fra sted til sted, og at mange ender opp uten en familie å kalle sin. Dette skjer selv om barna etter loven har krav på stabil omsorg.

Brennpunkt,
NRK, nrk.no - 02-10-2009


— Fosterhjemsomsorgen en planlagt katastrofe

Av Astri Thunold
Barnevernsbarna får psykiske problemer av å bli flyttet fra hjem til hjem. Problemene øker jo mer barna flytter.
Av dem som har flyttet åtte ganger eller mer, oppgir over halvparten, 6 av 10, at de har en alvorlig psykisk lidelse. Det viser en spørreundersøkelse NRK Brennpunkt har gjort i samarbeid med Landsforeningen for Barnevernsbarn (LfB).

Brennpunkt, NRK, nrk.no - 01-10-2009


Ingens barn: Barnevernsbarn på flyttefot

Av Astri Thunold

Hvert fjerde barn som barnevernet tar ut av familien, flytter fem ganger eller mer. Det viser tall Brennpunkt har fått fra Unifob Helse i Bergen. Staten har ingen oversikt over flyttingene.
Brennpunkt, NRK, nrk.no - 29-09-2009


Barnevernets fosterhjem: Barn på oppsigelse

Av Astri Thunold

Over 2000 fosterhjemskontrakter ble avsluttet i fjor, viser tall NRK Brennpunkt har hentet inn. Omsorgen for fosterbarn kan sies opp med tre måneders varsel.
Brennpunkt, NRK, nrk.no - 29-09-2009

 

 

 

 


Hva er galt med norsk barnevern?
Av Ole Texmo. En artikelserie i Samfunnsmagasinet, sfm.no, 17.11.2007 --

 

Omsorgsovertakelse er ikke barnevern.
Av Sverre Kvilhaug


Tillbaka till Artiklar

Tillbaka till Huvudsidan



  • PRESSMEDDELANDE

     

JURIDISK OCH SAKKUNNIG HJÄLP FÖR BARNEVERNETS OFFER

 

Siv Westerbergs juridiska byrå i Göteborg, som engagerar sig i frågor rörande mänskliga rättigheter, har från professor Marianne Haslev Skånland i Bergen mottagit ett bidrag på 16 000 SEK att användas till rättshjälp för offren för barnevernets/socialmyndigheternas verksamhet med tvångsomhändertagande av barn i de nordiska länderna. Ett lika stort belopp går till advokatfirman Kvande & Pentzen i Oslo.

Förhoppningen är att detta skall bli en början och att man skall lyckas få fram mer pengar senare, helst till en fond, som det finns stort behov av.

Marianne Haslev Skånland uttalar till NKMR:

"Barnevernet slår ofta till mot familjer som är ekonomiskt svaga. Istället för att ge familjen praktisk och ekonomisk assistans angriper barnevernet familjen och tar ifrån dem deras barn. Familjen förlorar sina ekonomiska resurser i kampen mot förföljelsen och står mestadels hjälplös och kan inte engagera verkligt sakkunniga, som kan bemöta barnevernets ogrundade beskyllningar. Tyvärr har vårt rättsväsende utvecklat sig till ett okritiskt redskap för myndigheterna i många sådana angelägenheter och man kan inte längre hävda att vi lever i rättsstater i Skandinavien."

 

Pengarna skall huvudsakligen användas till att engagera sakkunniga inom medicin och psykologi som arbetar på sakliga och vetenskapliga grundvalar och kan bemöta myndigheternas och deras utnämnda kvasi-experters påståenden.

Pengarna kan också användas till juristhonorar, så att offren för barnomhändertagandeverksamheten kan engagera principfasta jurister, som klart och med kraft för offrens talan och drar fram i ljuset de myndighetsövergrepp familjen utsatts för. Genom att vägra att ge ekonomisk täckning för offrens egna sakkunnigas och juristers arbete hindrar domstolarna och myndigheterna regelbundet offren från att få sådan rättshjälp. Några jurister får närmast yrkesförbud av staten när de vill hjälpa barnevernets/socialmyndigheternas offer.

 

Tillbaka till artikelsidan


Tillbaka till index

 

 

Barnevernets metoder

Av Åge Simonsen, Bergen.

 

 


  • Åge Simonsen är dr. scient. i Bergen. Artikkelen er tidligere publisert som kronikk i Bergens Tidende lørdag 10. august 1996. Den publiceras här med författerens benägna tillstånd.

 

Selv om barn kan ha det vanskelig hos sine foreldre, er sjansene på lengre sikt for at de klarer seg bra i livet, langt større om de blir boende hjemme enn om de blir plassert i fosterhjem, skriver dr. scient. Åge Simonsen. Han tar også et oppgjør med forskeren Kari Killén, som synes å være en "guru" i norsk barnevern. Simonsen representerer Fremskrittspartiet i Klientutvalget (tilsvarende socialnemnden i Sverige) ved Sentrum sosialkontor i Bergen.

--------

Asplan Analyse har lagt frem en rapport for Barne- og familiedepartementet som viser betydelige mangler og problem ved norsk barnevern. I rapporten sies det blant annet at "barnevernstjenesten har klare mangler, både når det gjelder atferdsfag og jus" og at "barnevernsarbeiderne har problem med å tolke regelverket og forankre anbefalingene i henvisninger til lovtekst, rettspraksis og andre rettskilder". Rapporten konkluderer videre med at "saksfremstillingene fremstår som en blanding av faglige vurderinger, personlig verdisyn og dårlig underbygde prognoser".

Den svenske universitetslektoren Bo Edvardsson fant lignende forhold etter en analyse av psykologuttalelser i barnevernssaker ("Misbruk av psykodynamisk teori" i Lennart Hane: Rättvisan och psykologin, Contra Förlag, Stockholm). Edvardsson fant at tilfeldige synsinger, selvmotsigelser, uklar og upresis språkbruk, feilaktig og ugyldig bruk av teori, ulogiske resonnement og mangel på mothypoteser var regelen snarere enn unntaket.

Ut fra vurderingene til Asplan Analyse er det ingen grunn til å anta at forholdene er bedre i Norge. Dette er selvsagt alvorlig. Det er derfor grunn til å se på de metodene barnevernet gjør bruk av i barnevernssaker.

Det må imidlertid først presiseres at flere undersøkelser viser at omsorgen i hjemmet må være særdeles dårlig før det er til barns beste å bli skilt fra sine biologiske foreldre. En svensk undersøkelse tok f.eks. for seg 329 gutter som på grunn av en vanskelig livssituasjon hos mødrene/foreldrene (fattigdom, kriminalitet, alkoholisme o.l.) ble meldt for bortadopsjon før fødselen. Noen av disse ble adoptert slik forutsetningen var, andre ble plassert i fosterhjem, mens resten kom tilbake til sine mødre etter kort tid.

Det mest interessante ved undersøkelsen var at ved 22-23-årsalderen var 16,5 prosent av de guttene som var kommet tilbake til sine mødre, registrert for kriminalitet og/eller alkoholmisbruk, mot 15,5 prosent i normalbefolkningen. De nevnte barna som likevel vokste opp hos mødrene, klarte seg altså i disse sammenhengene omtrent like bra som "vanlige barn". De adopterte barna klarte seg også nesten like bra. Blant fosterbarna derimot, og nå snakker vi altså om barn som har vært fosterbarn fra de var født, var 29,2 prosent registrert for kriminalitet og/eller alkoholmisbruk, dvs. nesten dobbelt så mange som i normalbefolkningen.

Selv om barn kan ha det vanskelig hos sine foreldre, er med andre ord sjansene på lengre sikt for at de klarer seg bra i livet, langt større om de blir boende hjemme enn om de blir plassert i fosterhjem.

Dette skulle man tro barnevernstjenesten hadde som utgangspunkt og forholdt seg til. Men det gjør de ikke.

I barnevernsdokumenter og sakkyndige uttalelser møter man en begrepsverden som viser seg hovedsaklig å stamme fra Kari Killén. I sin avhandling Omsorgssvikt og barnemishandling - en kasusstudie og etterundersøkelse av barn i omsorgssviktsituasjoner (1988), har hun utviklet en metode til å bestemme og forutsi omsorgssvikt hos foreldre. Metoden består i korthet i å beskrive foreldrenes bakgrunn, personlighet og deres forhold til barna ved hjelp av en rekke egenskaper kalt belastningsfaktorer. Visse belastningsfaktorer anses å ha større forutsigelsesverdi enn andre, men totalsummen som en person oppnår, vil være med på å avgjøre om barnevernsarbeideren anser at barnet bør tas under omsorg. Viktige faktorer i foreldrenes bakgrunn anses blant annet å være om de selv har vært utsatt for omsorgssvikt, deres egen kontakt med barnevernet, lav selvfølelse, komplikasjoner i samband med svangerskapet, samt selvsagt foreldrenes psykiske helse både i fortid og nåtid, umodenhet, alkoholproblem etc.

Allerede her ses flere problem. Killén generaliserer på grunnlag av en meget begrenset populasjon. Undersøkelsen omfatter bare foreldre til 17 barn. Videre mangler en egentlig kontrollgruppe. Uten at man kjenner til hvorledes de samme belastningsfaktorene fordeler seg i en normalpopulasjon vet man lite om de er signifikante med hensyn til forekomsten av omsorgssvikt. Her skal kun nevnes et par eksempler for å understreke dette:

I delstaten California i USA opprettet regjeringen en egen forskningsgruppe for å finne ut hvordan viktige problem kunne løses ved å øke "befolkningens selvtillit og selvfølelse". Teamet gikk igjennom 65.000 forskningsartikler innen psykologi som omhandlet selvtillit. Resultatet ble publisert i boken The Social Importance of Self-Esteem i 1989.

Kapittelet som omhandler barnemishandling og omsorgssvikt konkluderer med følgende: "Det fins ikke tilstrekkelig dokumentasjon for påstander om en direkte sammenheng mellom lav selvtillit og barnemishandling. Vi har ikke grunnlag for å hevde at styrking av selvtilliten er et virkningsfullt middel til å redusere barnemishandling/barnemisbruk." Det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom lav selvtillit/selvfølelse og aggresjon eller voldsutøvelse. Trass i at hundrevis av undersøkelser altså ikke viser slike sammenhenger påstår Kari Killén i flere avisintervju at det er "en klar sammenheng mellom omsorgssvikt og selvtillit". Trolig er denne åpenbart feilaktige antakelsen basert på hennes egen undersøkelse. Lav selvtillit blir derfor brukt som en negativ belastningsfaktor som er med på å bestemme om barna skal fratas sine foreldre.

Når Kari Killén påstår at foreldre som har vært utsatt for omsorgssvikt som barn vil få problem med omsorgen for egne barn, er det minst like tvilsomt. De undersøkelsene Killén henviser til i sin lærebok "Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar", er stort sett retrospektive undersøkelser som alene av den grunn er befengt med flere feilkilder (hukommelsesforskyvninger o.l. blant de intervjuede). Selv om samtlige foreldre til de 17 barna i hennes undersøkelse selv skulle ha vært utsatt for omsorgssvikt i sin barndom, vil det likevel være slik at flertallet av foreldre i totalbefolkningen som har vært utsatt for omsorgssvikt, er gode og normalt fungerende foreldre.

En stor amerikansk undersøkelse som over tid fulgte 2600 barn som led av omsorgssvikt, viste at 26 prosent av disse som voksne begikk kriminelle handlinger, mot 17 prosent i kontrollgruppen. Selv om det er en tendens til flere "skakkjørte" personer blant dem som led av omsorgssvikt som barn, er det likevel et stort flertall (74 prosent) som ble "normale" samfunnsborgere.

Sannsynligheten for at en person som har vært utsatt for omsorgssvikt som barn ikke vil utsette egne barn for det samme, er trolig betydelig større enn det motsatte. Trass i disse kjensgjerningene regnes dette som "belastningsfaktor" av barnevernet. Riktignok tar Killén selv visse forbehold i sin bok; det gjør ikke alltid barnevernskuratorene.

Dessverre predikerer barnevernspsykologene fremdeles i vei som om disse undersøkelsene ikke skulle eksistere. I tillegg "observeres" det. Dessverre fremgår det sjelden hvilke observasjonsmetoder som blir brukt. Det er flere problem forbundet med dette. Siden både den som observerer og den eller de som blir observert er levende subjekt som påvirker hverandre, og med forutinntatte meninger og holdninger, er det ikke bare å observere.

Det må brukes en metode som på en eller annen måte tar høyde for dette "objektivitetsproblemet". Dette er selvfølgeligheter i enhver metodisk godtakbar undersøkelse i ethvert fag. Dessverre synes det ikke å være det for barnevernet. Deres observasjoner foregår i regelen ikke under naturlige forhold, men under forhold hvor de observerte enten er nervøse eller oppskaket eller av andre grunner ikke vil kunne forventes å oppføre seg naturlig. Disse forholdene blir vanligvis ikke kommentert i rapportene. Heller ikke diskuteres observatørenes egen innvirkning på de observerte. Dette har i mange saker ført til feiltolkninger som har vært med på å "skape" selve saken.

Ofte bruker barnevernspsykologene forskjellige typer personlighetstester i sitt arbeid. Ut fra resultatene av disse testene trekkes gjerne vidtrekkende konklusjoner angående klienten. Dette trass i både at ulike psykologiske tester har vist seg i liten grad å måle det de gir seg ut for å måle, og at disse testene også har vist seg helt ute av stand til å "forutsi" fremtidige hendelser eller fremtidig atferd.

For at barnevernet skal finne de såkalte belastningsfaktorene i foreldrenes fortid og egen barndom, blir disse utsatt for mer eller mindre "kliniske" intervju og observasjoner av psykologer oppnevnt av barnevernet. Psykologene gir på bakgrunn av dette prognoser både for omsorgsevne og fremtidig omsorgssvikt. Begge deler har vist seg å være problematiske. I USA er det foretatt flere undersøkelser som viser at slike forutsigelser basert på intervju ikke slår til. Når psykologene gjennom intervjuer av klientene ikke på vitenskapelig fundert vis kan uttale seg om fare for fremtidig omsorgssvikt, tilbakefall av psykiatriske sykdommer eller lignende, er verdien av disse uttalelsene ikke særlig stor. Ikke desto mindre trekkes konklusjoner angående klientenes omsorgsevner, og fremtidige omsorgsevner, på bakgrunn av slike tester og intervjuer.

Oppsummert er det grunnlag for å påstå at barnevernets metoder og arbeidsmåter er mer enn tvilsomme, og bygger på et meget svakt vitenskapelig fundament.

Barnevernet og barnets beste

Barnevernet og rettssikkerhet

Barnets beste eller verste?

Må barna vernes mot barnevernet?

Tillbaka till Artikelindex

 

 

 

 

 

 

 

Barnevernets bedømmelser

Av Marianne Haslev Skånland, professor

 

 

 

 

 
Marianne Haslev Skånland, fd v. ordf. i NKMR, er professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv.

Artikkelen er tidligere publisert i
Gjengangeren "Leserbrev" den 19.07.2004.

Artikkelen er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 

 

Ett mulig utgangspunkt for en vurdering av barnevernet (bv) er å se på hva deres lærebøker uttaler. Særlig kjent er Kari Killéns bok "Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar". Boken er full av ukritiske påstander, blant annet om forekomst av overgrep og tegn på slike, om omsorgsevne, om symptomer på omsorgssvikt og påvisningen av dem, om tilknytning til fosterforeldre og manglende tilknytning til foreldre.


I et leserinnlegg får et par eksempler klare seg: A) Svært mange som selv henvender seg til barnevernet og ber om hjelp, har vanskelig økonomi. Men bv-arbeidere instrueres nærmest om ikke å bidra rasjonelt til å avhjelpe dette (side 497): "Foreldrene bør engasjeres når det gjelder reduksjon av ytre belastninger, for eksempel økonomiske problemer og boligproblemer. Å løse problemene er dårlig omsorg." At det så videre sies at bv skal veilede, er urealistisk.
B) Uansett hva som er foranledningen til en families kontakt med bv, er bv ivrige til å lete etter mulig "omsorgssvikt", og har en klokkertro på sin evne til å bedømme dette. Det foregår bl.a. slik (side 306): "Det kan ofte være nødvendig for oss bevisst å frustrere foreldre for å gjøre det mulig å vurdere denne meget vesentlige funksjonen. Hvis foreldre viser meget begrenset frustrasjonstoleranse ved vår tilstedeværelse, må vi undre oss over hvordan den kan være i en situasjon uten sosial kontroll, der ingen andre er til stede enn foreldrene og barnet."


Det vil vel her være klart for de fleste av oss at: 1: Det som beskrives, er at en sosialarbeider skal drive provokasjoner for å få foreldre til å sprekke.
2: Nei, for alle mennesker er det tvert imot naturligere å være rolig og tålmodig når man er trygg og beskyttet privat enn når man utsettes for observasjon og vurdering fra utenforstående. (Det er biologisk sunt å ha frihet til å ha et privatliv og å ha det i fred. Det er blant annet mangelen på dette som forårsaker tragediene for så mange fosterbarn.) 3: Ikke minst blir man naturlig opprørt når de som hopper på en er offentlig ansatte som gir seg ut for å skulle hjelpe men som oppfører seg uhøflig og skremmende og eksperimenterer med oss når de har oss i sin makt. 4: Det er særlig skremmende fordi foreldre jo forstår at de hele tiden har en trussel om å bli skilt fra sine barn hengende over seg. 5: Foreldres tålmodighet overfor egne barn er basert på naturgitt kjærlighet til barna, ikke på sosial kontroll. (Derfor er da også forekomsten av mishandling og vanskjøtsel av barn langt større alle andre steder enn hos egne foreldre. 6: Det å utsette foreldre for "gransking" ved hjelp av påført "frustrasjon" er tortur; det faller under Menneskerettskonvensjonens artikkel 3: "Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff." Slik krenkende behandling av borgerne er straffbart. At den norske stat ikke straffer men selv er ansvarlig for det, gjør det ikke mindre graverende. Noen korte artikler som behandler disse forholdene:


* Bernt Skrede: "Sveket" - barnevernets bibel. http://www.sfm.no/Arkiv-2004/Art-Apr-04/13.04.04-sveket.htm
* Anne Aarskog: Fastsettelse av omsorgssvikt. http://www.nkmr.org/index.php?option=com_content&id=842&catid=174&view=article
* Åge Simonsen: Barnevernets metoder. http://www.barnasrett.no/Artikler/barnevernets_metoder.htm

Det press bv utsetter foreldre for gjennom slike metoder kan ødelegge individene helt. BV forstår ikke at de ikke objektivt observerer men tvert imot selv skaper påkjenninger som til slutt kan skyve ofrene utfor stupet. Bortsett fra i tilfeller av reell og alvorlig mishandling må barnevernet (og også det sandpåstrøende rettsapparatet) fratas muligheten til å beordre omsorgsovertagelser. Når denne makten er borte, vil det også komme fram i lyset hva deres hjelpetiltak er verdt. Som det nå er, er mange familier pålagt tiltak de finner meningsløse, men de tør ikke protestere for de vet at i så fall blir barna tatt.

 

Barnevernets bedømmelser

Av Marianne Haslev Skånland

 

Apropos barnevern

En serie artiklar och inlägg i Gjengångaren i anledning av problemen i Horten barnevern

 

Tillbaka Artiklar

 

 

Barnevernets livsløgn

Av Sverre Kvilhaug, advokat

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

Sverre Kvilhaug er advokat og praktiserer i Lindås ved Bergen. Han har i flere år interessert seg spesielt for barnevernssaker og har satt seg inn i betydelig faglitteratur som angår dagens barnevern og dets resultater, og er kjent for å gjøre en usedvanlig innsats for sine klienter. Flere av hans tidligere arbeider er publisert på NKMR's nettsider.

 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i forkortet form i Rogalands Avis, Stavanger. Den er gjengitt her i sin helhet med forfatterens velvillige tillatelse.

 

 

 

 

 

 

Det har i media den siste tiden vært omtalt to barnevernsaker som har opprørt mange, Anita-saken og Svanhild-saken, og lav IQ var en problemstilling i begge sakene.  Hertil må man ut fra min erfaring legge til, uten at jeg kjenner eksakt til saken utenom det som er gjengitt i media, at barnevernet på vanlig måte har laget til en saksframstilling for fylkesnemnda der de har trukket fram alt det negative de mener å kjenne til om mor og for så vidt om barna, slik at konklusjonen skal trekkes ut fra en ”samlet vurdering” av omsorgen.   Til hjelp har begge barneverntjenestene hyret inn psykolog for å avgi såkalt sakkyndig vurdering.

 

 

Det er viktig at folk forstår at de to sakene ikke er unntak fra regelen.  Slike og lignende saker som kommer fram i media, er bare toppen av isfjellet.  Årsaken til at slike omsorgsovertakelser skjer i så stor skala som de gjør, er at barnevernet og de instanser som samarbeider med barnevernet, samt fylkesnemndene, lever med en sterkt grunnfestet livsløgn om at omsorgsovertakelse er et bra tiltak.  Jeg kan fastslå at omsorgsovertakelse ikke er et bra tiltak.  Dette burde for så vidt alle skjønne av seg selv.  Barn som fjernes fra sine hjem for å bli plassert hos fremmede, får selvsagt sterke reaksjoner på dette.  Noen reaksjoner melder seg med en gang - andre kommer etter hvert.  Fosterbarna og deres foreldre får redusert livskvalitet, og mange, både barn og foreldre,  går i årevis i terapi etter en omsorgsovertakelse.

 

 

De som ikke skjønner av seg selv at omsorgsovertakelse ikke er et bra tiltak, har nå i mange år ikke behøvd å stole på sin egen vurdering i dette spørsmålet.   Den svenske forskeren Michael Bohman avslørte ved longitudinelle undersøkelser av fosterbarn allerede på 70- og 80-tallet at fosterhjemsplassering ikke kunne påregnes å være et bra tiltak sammenholdt med at barna ble boende hjemme i "risikohjem".  I 1996 forelå avhandlingen til en annen svensk forsker som også viser at det ikke er noe å tjene på en omsorgsovertakelse, se Vinnerljung: Fosterbarn som vuxna (Arkiv förlag, Lund, Sverige 1996). 

 

 

Vinnerljung gikk gjennom det som fantes av internasjonal barnevernforskning om hvordan det går med fosterbarn sammenlignet med andre barn med tilsvarende utgangspunkt, og han gjennomførte sine egne undersøkelser der han sammenlignet barn i fosterhjem med deres hjemmeboende søsken, og konklusjonen var altså entydig:  Omsorgsovertakelse er ikke noe godt tiltak for barn.

 

 

Konklusjonen var for meg bare en bekreftelse på hva som framstod som nokså klart allerede, men som ikke gjenspeilte seg i de fylkesnemndavgjørelsene jeg kjente til.  Jeg trodde da Vinnerljungs avhandling kom, at nå måtte det tvinge seg fram en forandring i synet på omsorgsovertakelse, når det nå var bevist forskningsmessig at omsorgsovertakelse er enten skadelig eller iallfall ikke bedre for barn enn å bo der de bor (hvis de da ikke bor i hjem der de mishandles eller er totalt uten omsorg).  Det skjedde ikke.  Forklaringen er livsløgnen som sitter for fast, i kombinasjon med at de to nevnte forskerne, som for så vidt er en del av det barnevernfaglige miljøet, heller ikke synes å være alt for ivrige etter å se resultater av deres egen forskning.

 

 

Omsorgsovertakelse bør derfor aldri være noe annet enn en nødløsning og forbeholdt de tilfellene der det virkelig er ille i hjemmet.  Jeg tenker på hjem der barna til stadighet blir utsatt for mishandling, herunder incest, samt i praksis uten omsorg fordi foreldrene til stadighet er ruset.  Så dårlig er omsorgsovertakelse for barn at det kun er i disse tilfellene det kan forsvares.  Likevel blir omsorgsovertakelse brukt i den tro at det er et bra tiltak, i svært mange andre saker der forholdene i hjemmet ikke er i nærheten av de eksemplene jeg nevnte.  Det er vanskelig å skjønne begrunnelsen for disse omsorgsovertakelsene på annen måte enn at de er resultat av barnevernets livsløgn, og at dette er en livsløgn som også deles av vedkommende psykologer og av fylkesnemndene.

 

 

Saken om Anita og om likeledes om Svanhild som nå står for domstolene etter at fylkesnemnda fratok dem omsorgen for sine to små barn, ville aldri ha blitt reist for fylkesnemnda hvis barnevernet hadde tatt på alvor at det ikke er noen gevinst for barn ved fosterhjemsplassering.  Selv om barnevernet vil hevde at det også var andre grunner til omsorgsovertakelsen, står det rimelig klart for oss utenforstående at det ikke forelå mishandling av barna og heller ikke noen situasjon med alvorlig rusmisbruk i noen av disse sakene.  Vi snakker følgelig om en omsorgsovertakelse der barnevernet og fylkesnemnda mener at omsorgen ikke var god nok, begrunnet i barnevernloven § 4 - 12 enten litra a eller litra d eller begge.   Litra a dreier seg om "alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling."  Litra b dreier seg om at "det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet."

 

 

De fleste mediesaker om barnevern dreier seg nettopp om saker der det ikke foreligger grov omsorgssvikt, men lignende saker som Svanhilds der en psykolog eller flere samt barnevernet mener at omsorgen ikke er bra nok uten at barna lider direkte overlast.  Det er derfor de er mediasaker.

 

 

Det er lett å se at de siterte bestemmelsene åpner for et skjønn der det kan være ulike oppfatninger om hva som er "alvorlige mangler" eller når det er "overveiende sannsynlig" at barnets helse eller utvikling "kan bli alvorlig skadd".  Legger man til grunn at omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering er et bra tiltak for barn, vil man rimeligvis legge terskelen for omsorgsovertakelse lavere enn om man legger til grunn at omsorgsovertakelse i utgangspunktet ikke er bra for barn.  Nettopp derfor er det så viktig at man tar innover seg at omsorgsovertakelse som tiltak (på gruppenivå) enten er skadelig for barn eller er iallfall ikke noe godt tiltak for dem, slik at det skal brukes kun som en sikkerhetsventil.

 

 

Livsløgnen synes så grunnfestet at selv om man etter omsorgsovertakelsen kan registrere store problemer for fosterbarna, hvilket svært ofte er tilfellet, hører det absolutt til sjeldenhetene, hvis noen gang,  at årsaken til dette legges på omsorgsovertakelsen - man klarer som regel å finne stor og udiskutert enighet mellom barnevernet, psykologene og fylkesnemnda om at årsaken er at barnet hadde for dårlig omsorg før omsorgsovertakelsen.   Derfor er det svært viktig for alle det gjelder, og det er faktisk oss alle som samfunn, at man tar inn over seg hva forskningen på dette området forteller oss.

 

 

Når barnevernet, psykologene og fylkesnemndene kan fortsette sin praksis i år etter år med å gjennmføre omsorgsovertakelse i stor skala i litra a- og d-saker i strid med forskningsresultatene,  er det fordi Barne- og familiedepartementet ikke har gått ut offentlig og advart mot bruk av omsorgsovertakelser.  Grunnen til at departementet ikke har gjort det, er at departementet selv, til tross for at departementet er kjent med forannevnte barnevernforskning, stadig hegner om sin livsløgn.  Et nylig uttrykk for dette kan man registrere ved å se på litteraturlisten bakerst i Stortingsmelding nr. 40 om Barne- og ungdomsvernet, der Vinnerljung og en annen svensk forsker Bohman glimrer med sitt fravær.  Dette kan departementet gjøre fordi Norges Forskningsråd (NOVA) og det barnefaglige miljøet ellers også hegner om den samme livsløgnen og later som om Vinnerljungs avhandling ikke finns.   At livsløgnen også er en viktig inntektskilde for mange psykologer,  bidrar rimeligvis ikke til å redusere den.  De som må betale en høy pris for denne livsløgnen, er barna og foreldrene.

 

 

Det burde være en helt naturlig konsekvens av det man vet, at barnevernet heretter holdt seg langt unna omsorgsovertakelse i saker som Anitas eller Svanhilds.  I begge sakene er det psykologer som har laget en "vurdering", og selv om jeg ikke har lest vurderingene, kan jeg godt forestille meg innholdet.   Det sentrale er at ut fra det som er kommet fram til offentligheten, foreligger det ikke noen situasjon som er farlig for barna - det foreligger ikke mishandling, og foreldrene er ikke til stadighet ruset (for alt jeg vet, smaker de ikke engang alkohol).  Det tilsier at det ikke er uomtvistelig nødvendig å fjerne barna fra hjemmet for å unngå at de lider alvorlig overlast.  Når det ikke er uomtvistelig nødvendig å fjerne barna, følger det av nevnte forskning og det forholdet at det skal anses som et gode i seg selv å få vokse opp hos sine foreldre (det biologiske prinsipp), og at tiltak skal skje ut fra hensynet til "barnets beste", at barna må få bli boende i hjemmet.

 

 

Samtidig er det sikkert mange barn som virkelig lider alvorlig overlast, men som barnevernet ikke engasjerer seg i.  Senest på TV den 3.3.03 hørte vi barnevernlederen i Oslo fortelle om sin avmakt i forhold til gjengkriminaliteten blant barn helt ned i 12-13-årsalderen, hovedsaklig blant innvandrere.   I disse sakene ville barnevernet ha foreldrene "på banen" - her ville ikke barnevernet overta omsorgen!  Det var for alvorlig for barnevernet, så det måtte foreldrene ta seg av.  Dette og det at ”alle” vet om barn som virkelig lider alvorlig overlast i hjemmet og likevel blir værende der,  kan forlede mange velmenende folk til å tro at terskelen for omsorgsovertakelse er høy, men det at barnevernet velger ut feil barn for omsorgsovertakelse, viser ikke at terskelen er høy, bare at barnevernet ikke er sin oppgave voksen.

 

 

Det gjør ikke situasjonen enklere for de barn og foreldre som utsettes for omsorgsovertakelse i § 4-12 litra a- og d-sakene,  at nettopp disse barna er de som får de dårligste samværsordningene, fordi barnevernet og fylkesnemndene legger til grunn at omsorgsovertakelsen skal være langvarig.  Foreldrene er her ofte svært opptatt av barna sine, (ofte er det i seg selv den direkte årsaken til at deres barn er blant de ”utvalgte”), og de mishandler ikke barna, men blir likevel avspist med samvær à noen få timer 4 ganger i året, og hvor utrolig det enn kan høres, begrunnes det i hensynet til "barnas beste".  Ofte både vil og kan for øvrig slektninger påta seg omsorgsoppgaver for barna, men det er barnevernet som regel negativ til, også etter at Befringutvalget i NOU 2000:12 gikk inn for det. 

 

 

Jeg utfordrer barne- og familiedepartementet til høyt og tydelig å si fra: "Vi har tatt feil - det er ikke bra med omsorgsovertakelse, og dette tiltaket burde derfor vært forbeholdt langt alvorligere tilfeller enn i Anita og Svanhilds sak!  Nå skal terskelen for omsorgsovertakelse heves så kraftig at slike tilfeller ligger langt unna tilfeller som skal resultere i omsorgsovertakelse."

 

 

De fleste er enige om at vi må ha et barnevern, men skal barnevernet ha en berettigelse, må man konsentrere seg om de barna som virkelig lider alvorlig overlast.  Det gjør barnevernet ikke i dag.  Det forhold i seg selv at barnevernet trenger en sakkyndig psykolograpport å framlegge for fylkesnemnda for å begrunne behovet for omsorgsovertakelse, er i seg selv overbevisende dokumentasjon for at forholdene i hjemmet ikke er så alvorlige at det skulle være nødvendig med omsorgsovertakelse.  Mange psykologer tjener på dagens ordning.  Barna og familiene taper på det.  Som samfunn taper vi alle.

 

 

 


Barnevernet i Norge - Befringutvalget. Internasjonal barnevernforskning av betydning for spørsmålet om omsorgsovertakelse er til barnets beste. Av Sverre Kvilhaug
 

Tærksler for anbringelse. En vignetundersøgelse om socialforvaltningernes vurderinger i børnesager.
Av Tine Egelund og Signe Andrén Thomsen

 

Anbringelse af børn beror på sagsbehandlerens skøn
Tærskler for anbringelser. En vignetundersøgelse om socialforvaltningernes vurderinger i børnesager.
Tine Egelund & Signe Andrén Thomsen

 

KRITISK UTREDNINGSMETODIK. Av Bo Edvardsson
 

Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre. Ved Åge Simonsen


 

K & T v. Finland - Grand Chamber dom

 

Statistikk og barnevern.  Av Marianne Haslev Skånland

 

Barnevern og omsorgsovertakelse. Av Arne Byhre

 

Siv Westerbergs föredrag "Barnets mänskliga rättigheter till familjeliv vid föräldrarnas separation" vid Mansjourens i Skaraborg Manskonferens "MANNEN OCH FAMILJEN" på Soldathemmet i Skövde den 19 januari 2002.


Svanhild-saken - För dum för att ha barn. En serie artiklar i norska aviser

 

Anita-saken er grotesk. En serie artiklar om ett tvångsomhändertagandefall publicerade i Avisa Nordland an.no den 28 februari - 10 mars 2003

 

Kajsafallet - Kajsa 15 år, vill bo hos mormor, blev dömd till tvångsvård. Artiklar i Expressen den 31 mars resp. den 5 april 2002

 

För Rebeccas skull? Av Åsa Ljungqvist


Varför dog Daniel, 14 år? En berättelse om fosterhem, socialvård och maktutövning. Av Maciej Zaremba

 

"Äntligen får våra barn komma hem". Länsrätten upphävde tvångsvården - 15 månaders helvete är över.
Av Tomas Svedberg

 

 

"Äntligen får våra barn komma hem". Länsrätten upphävde tvångsvården - 15 månaders helvete är över. (forts)
Av Tomas Svedberg

 

 

Tillbaka till Artiklar


 

 

 

 

 

Flere artikler …

  1. Barnevernet undergraver tilliten til barnevernet
  2. Barnevernet, pressen och yttrandefriheten
  3. Barnevernet og rettsikkerhet
  4. Barnevernet og menneskerettighetene
  5. Barnevernet og biologi
  6. Barnevernet i Norge - BEFRINGUTVALGET
  7. Barneverntjenesten i Kristiansund politianmeldt for tjenesteforsømmelse
  8. Barnevernet i Drammen utsätter spanienbarnen för tortyr!
  9. Barnevernet i hardt vær
  10. Barnevern skal hjelpe ikke ødelege
  11. Barnevernet är det största hotet mot barnevernet
  12. Barnevern og sakkyndighet
  13. Barnevern på en ny måte
  14. Barnevern og rettsstat
  15. Barnevern og barnets beste
  16. Barnevern og omsorgsovertakelse
  17. Barnevern, media og åpenhet
  18. Barnevern i Rissa
  19. Barnevern er hverken vern av barn eller foreldre
  20. Barnevern, en etat vi helst ikke skulle hatt behov for!
  21. Barnevern barnas vern?
  22. Hensynet til barnets beste i barnevernsaker. Forskningsbasert kunnskap
  23. Barnerov og mere til - i Norge
  24. Barnelov og familiepolitikk
  25. Barnehjemsrapport - Bergens barnehjem slaktes i granskningsrapport
  26. Barnehjemmet Waisenhuset
  27. Barnehjemsbarn krever millioner i erstatning
  28. Barnehjemmet Morgensol i Bergen. Artikler fra Bergens Tidende
  29. Barnehjem og spesialskoler under lupen
  30. Barnehjemsbarn i Oslo og Akershus har meldt fra om overgrep på institusjoner fra 1950 til 1980
  31. Barne vern?
  32. Barnebortføring som systemfeil
  33. Barndom i fosterhjem i egen slekt
  34. Barn - foreldres eiendom !
  35. Barn, barnevern og foreldre
  36. Baerum Kommune fikk ikke medhold av statsadvokaten
  37. Avstraffelse av mennesker som hjelper tvangsfjernede barn
  38. Avdekkningsparolen - en fare for liv, helse og rettssikkerhet
  39. Atskillelse barn og foreldre - det fortidde traume?
  40. At Skille Træet fra Roden
  41. Nederlag for en retsstat
  42. Barnevern og rettssikkerhet
  43. Barnevern og barnets beste
  44. Fastsettelse av omsorgssvikt
  45. Nektes å bo i Norge ... av svenskene
Realtime website traffic tracker, online visitor stats and hit counter