Bjugn-sakens psykologi

17. september 2002 kommer en del av Bjugn-saken opp for den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Den frikjente barnehageassistent Ulf Hammern har stevnet Norge for brudd på artikkel 6.2 som omhandler uskyldspresumpsjonen.

Sakens akter

Bjugn-saken har mange sider og akter. En avgjørelse i den ene eller annens favør i Strasbourgdelen av Bjugnsakskomplekset vil neppe sette sluttstrek, heller ikke psykologisk. VG-journalist Hans Kringstads bok Bjugn-formelen  (Tiden, 1997) gir den mest oversiktlige fremstilling så langt. Men heller ikke Kringstad med førstehånds kjennskap har villet eksponere den akt som foranlediget saken. Hammern er den som har vært nærmest i å antyde hvor hunden ligger begravet (13.03.02):

Overfor Adresseavisen navngir han personene han mener startet hele saken.

- I ettertid ser jeg at det med blotteranklagene kan være noe som et barn har hentet fra en revy jeg var med i. Jeg spilte blotter. Min mening er også at det har vært en konflikt blant andre voksne som har ligget bak. Dessuten var jeg som mann ansatt i barnehagen etter ønske fra kommunen, ikke etter ønske fra ledelsen i barnehagen.(..) Jeg skulle presses ut, hevder Ulf Hammern.

Etter hans mening er det en ting som kan rette opp det som skjedd: at politiet etterforsker utgangspunktet for anklagene. (..) Hadde politiet gjort jobben sin den gangen i 1992 hadde det aldri vært noen sak.

Gjenstander og aktører

Noen aktører har navn som fremgår av offentlige dokumenter og medieomtale. Andre er anonymiserte, av hensyn til, som det heter. Etter at Hammern ble frifunnet i straffesaken, reiste han sak om erstatning og oppreisning for uberettiget forfølging. Erstatningsdelen av slike sakskomplekser har andre tvistegjenstander og annen juss, ikke minst bevisbyrde. Jussens mystifisering av egen kompetanse, f.eks evne til å bedømme bevis, tvil og sannsynlighet, er en av grunnene til at Bjugn-saken havnet i Strasbourg. En lite påaktet bit av saken er lagmann Flocks opptreden under straffesaken og de følger det fikk for vurderingen av hans habilitet når erstatningsdelen skulle opp. På bakgrunn av Flocks rettsbelæring overfor juryen, erklærte Hammerns advokat Flock og de to andre dommerne i Frostating for inhabile, noe man for Flocks vedkommende fikk Høyesteretts medhold i, dog "under sterk tvil ", som det heter. Hva tvilen strengt tatt bestod i, tilhører det mysteriøse. Høyesterett befant seg i en uløselig konflikt da selve jussens troverdighet stod på spill, derfor den angivelige tvil det er plent umulig å identifisere ved lesning av kjennelsen ( Rt 1994 s 1372  ). Tilbake i Frostating var jussens innretninger med ulike krav til bevisbyrde og sannsynliggjøring lett å praktisere, da systemhensyn og lojalitet til sin erklært inhabile kollega fjernet all tvil. Hammern som først ble frifunnet av sine likemenn i folkejuryen, ble dermed på ett vis erklært skyldig da han ikke hadde "sannsynliggjort sin uskyld" overfor juridiske dommere.

Uskyldspresumpsjonen

Slaget i Strasbourg den 17. september står om Hammern, fetteren til Birgitte Tengs, og andre som blir frifunnet i straffesak skal behøve å bevise sin uskyld. Får Hammern m.fl. medhold risikerer man runder med bumerangsaker hvor krav mot myndighetene kan hjemles med hilsen Strasbourg. Norge bør vinne skal man slippe å innrømme systemfeil, samt ta ansvar for at norske borgere ikke blir utsatt for flere legaliserte overgrep. Foruten hensyn til rikets prestige står selve jussens troverdighet på spill. Som fag betraktet er jussen avhengig av at der ikke stilles kritiske spørsmål til logikk og rasjonaler; krav til begrunnelse og videnskapelighet. Jussens metoder tåler etterprøving meget dårlig. Vinner Hammern i Strasbourg, får han det våpenet som kan tvinge norske myndigheter til å avdekke hva som har skjedd. Foruten eksponering av systemfeil, kan navngitte og hittil anonymiserte aktører få en oppmerksomhet systemet hittil har beskyttet dem mot.

"Det første barnet"

Mange aktører, også innen presse og media vet hvordan det hele startet. Ingen har hittil eksponert storyen, kanskje av hensyn til "det første barnet" som 10 år etter spetakkelet tok av fremdeles er et barn med krav på beskyttelse. Men også av frykt for et system som kan hevne seg hvis kritikken blir for tydelig. Svenske vitnepsykologer med kognitiv orientering forsøkte sette saker og ting på plass etter at norske klinikere med psykodynamisk orientering hadde kludret til, bl.a skillet mellom utredning og behandling. Vitnepsykologer bedriver ikke persondiagnostisering, men analyserer utsagn gjennom systematisk kartlegging av utsagns oppkomstbetingelser. Norske privatdetektiver vel kjent med metoden, har vært engasjert av ulike grupper i Bjugn, men hittil har innsatsen gavnet kun de som ønsker å dysse ned. Da Ola Thune hadde sørget for at Hammerns navn ble strøket fra søknadene om voldsoffererstatning, ble samtidig muligheten for injuriesøksmål mot de som hadde navngitt Hammern fjernet. Dette visste Thune, men neppe Hammern og hans venneforening før det var for sent. Detektiver, journalister og advokater, pluss en rekke mindre kjente aktører vet at skal man komme til bunns i Bjugnsaken, må man starte med hva Hammern omtaler "en konflikt blant andre voksne. "

Oppkomstbetingelsene

Selv ikke da "det første barnet" ble unntatt i tiltalen mot Hammern, gikk det opp for fagfolkene at oppkomstbetingelsene for påstandene om overgrep måtte utredes. Året før Bjugn-saken begynte å få dimensjoner, hadde mor og far til "det første barnet" en ekteskapskrise som inneholdt anklage om at faren hadde begått incest mot datteren. Hvorvidt det forelå anmeldelse med saksnummer og andre formalia er uklart, men det er trolig at faren var kjent med anklagen om incest mot datteren. På denne tiden ble Bjugn i likhet med andre norske samfunn gjenstand for et omfattende overgrepshysteri. I barnehagen hvor "det første barnet gikk" og Hammern var ansatt mot styrerens vilje, deltok de ansatte på Trygg og sterk  - kurs. Barnehagestyreren likte dårlig at Hammern ytret seg kritisk til kurset. Hammern var dessuten flink med barn, en provokasjon i seg selv for enkelte kvinner. Et uskyldig amatørrevynummer med Hammern i rollen som blotter skal ha startet Bjugnsaken. Intrigemakeriet omkring selve iscenesettelsen av Hammern som den store skurken, nærmer seg teater.

"den andre mannen"

Man kan forestille seg at det ble vanskelig for foreldrene til "det første barnet" å fortsette samlivet etter morens beskyldning. Ikke minst må det ha vært vanskelig for faren å tilgi. Paret må ha kommet over krisen; samliv og kjernefamilie bestod tross anklagen. Men fortsatt hevdet moren at barnet var blitt utsatt for overgrep. Løsningen ble å hevde at en annen mann enn faren var overgriperen. Faren var dermed utenfor mistanke og kunne forsones med moren. Etterhvert ble det svært maktpåliggende å finne denne andre mannen når forestillingen om at barnet var blitt utsatt for overgrep hadde festet seg for alvor. Også for faren, som nå utenfor mistanke mer enn gjerne bifalt dette fiendebildet.

" som om "

I kronikken "Tilleggstraume for Bjugn-barna ?"  (Adresseavisen 19.11.97), fokuserer den svenske psykologen Lena Hellblom Sjögren den grunnleggende feilforutsetning fagfolkene i Bjugn-saken baserte seg på: å behandle barn som om de hadde vært utsatt for overgrep. Sjögren hevder det såkalte tilleggstraume som oppstod ved "behandlingen" er det egentlige traumet. Ledende og hypotetiske spørsmål viste at fagfolkene ikke evnet skille mellom utreder- og behandlerrollen. Da "det første barnet" ble unntatt i tiltalen, kjente man kanhende til oppkomstbetingelsene, men det var umulig å stoppe: (Tilleggs)traumene som aldri skulle vært påført fordi grunnforutsetningen sviktet, måtte gies legitimitet. Men ikke nødvendigvis av hensyn til barna.

Katastrofen i Bjugn

Tilleggstraume for Bjugn-barna?

Tillbaka till Artiklar