NN's brev til sin pappa
|
Dette brevet sendte NN 16 år gammel til sin far gjennom e-post i august 2000. Hun tok også en papir-utskrift av brevet og har undertegnet den. I november samme år er hun nå 17 år, myndig om mindre enn et år. Hun holdes fremdeles under tvang av barnevernet, som fortsetter saken gjennom rettsapparatet og ikke vil la henne få et normalt, fritt liv. Etter å ha skrevet brevet telefonerte NN til faren og sa at hun ville hentes. De tilbrakte så noen sommeruker i skjul men med turer i skog og mark. En dag de var hjemme, brøt imidlertid politi og barnevern seg inn gjennom stuevinduet. Byrådet (Bergens by-regjering) og barnevernet forsøkte å få faren arrestert for kidnapping men politiet måtte slippe ham. Datteren NN ble imidlertid ført tilbake til barneverns-institusjonen. Denne institusjons-organisasjonen, UngPlan, har vært i søkelyset i flere andre saker. Noen av de ansatte har nå gått ut av organisasjonen og har dannet sitt eget selskap, som nå har NN plassert hos seg i et såkalt "forsterket" fosterhjem. De er nå 4 mennesker som "passer på" en 17 år gammel, frisk og normal pike. Høsten 1999 skulle NN ha begynt på gymnaset som hennes far hadde fått henne inn på. Det ble det intet av under barnevernets omsorg. Først i løpet av høsten 2000 har barnevernet sørget for at hun har begynt på gymnas. Marianne Haslev Skånland |
Fra: NN
Til: < >
Sendt: 21. august 2000 22:30
Hei Pappa. EGERSUND 21 August 2000.
Du vet jeg er kjempe glad i deg, men jeg har en merkelig måte å vise det på.
Jeg synes det er mye lettere å skrive til deg enn å si noe direkte.
Jeg har gjort noe helt forferdelig mot deg. Jeg løy om deg, du har ikke gjort meg noe som helst.
Jeg satt ofte hos AA, skolerådgiver på B skole, da dette hendte. Hun spurte meg om jeg ble misbrukt av deg. Jeg svarte aldri på det.
Jeg svarte ikke før jeg ble tatt i brannstiftelse på Y skole. Jeg var redd for å skuffe deg så jeg valgte den letteste utveien, jeg svarte ja og ble dermed tatt med til barnevernet i C bydel. Alt jeg sa var løgn. Det var den letteste utveien akkurat da.
Jeg forstår ikke politi, barnevern, miljøarbeidere eller psykologer. De er helt elendige, kan en jente på 15 år lure hele systemet slik?, og hva har da skjedd med andre i min situasjon?
Jeg er sur ikke bare på meg selv som kunne si noe slikt, men på de som ikke har undersøkt om dette var fakta eller løgn. Jeg er forbanna, mildt sagt.
Jeg tok i for i gårs kontakt med DD via tekstmelding. Jeg spurte om hun hadde sagt til deg at jeg hadde sendt henne meldinger. Hun sa at det var opp til meg om hun skulle si det. Jeg spurte om hun kunne hjelpe meg med å si til deg at jeg trengte hjelp med å komme meg ut av dette løgn-helvete. Jeg har mannet meg opp i flere måneder til å kunne gjøre dette skrittet.
Du har ikke voldtatt meg eller gjort meg noen ting så lenge jeg har vært her på denne kloden.
Jeg vil selvfølgelig fortelle sannheten, og om hvordan det er å føle seg lokket på denne måten av alle rundt seg.
De gadd ikke en gang å skjekke om jeg var jomfru. Hva er det med folk rundt om i systemet, har alle et inderlig ønske om å ødelegge meg helt? Jeg var femten år. Jeg er snart sytten år og har det forferdelig. Jeg vil hjem til mitt hjem.
Jeg har brukt et helt år på å prøve og bli noe jeg ikke er, et seksuelt misbrukt barn. Jeg er ikke blitt misbrukt av deg, men av systemet rundt oss. Et tappert forsøk på å drepe den delen som fremdeles ville fortelle sannheten.
Jeg er så Glad at du i det minste ikke ville svikte meg, selv etter de løgnene jeg fortalte for å ikke se det triste ansiktet ditt etter en brannstiftelse.
Jeg forlanger å komme hjem igjen til min familie. Det vil jeg gjøre for enhver pris. Er det noen som vil stoppe meg så skal jeg ikke gi opp om det så var det siste jeg gjorde.
Masse klemmer fra din datter NN
PS. jeg skal personlig skrive under dette brevet med penn.
Children as Primary Losers when Sexual Abuse is Falsely Alleged: Two Swedish Cases
Powered by AIS