KORT OM PSYKOPATI
Av Bent Jensen.
Psykopati er en spalting mellom "HJERNE og HJERTE", som gir seg utslag i egoisme, selvsentrering, følelseskulde, manglende skyldfølelse, maktsyke, manglende evne til å forstå andre, hensynsløshet for å nå sine mål, og i noen tilfelle voldelig atferd. Psykopati er arvelig. Medisinsk er det en defekt i hjernebarken, som hindrer utvikling av et normalt følelsesliv. Defekten kan påvises ved test, og diagnostiseres av psykiatere og kliniske psykologer. Men ikke alle av dem vil anerkjenne at psykopatien eksisterer, kanskje fordi en del psykopater har latt seg friste av makt i disse yrker? De som best forstår hva psykopati er, er mennesker som har vært utsatt for den.
Den medisinske definisjon av psykopater er:
Mennesker med avvikende atferdsmønster basert på et psykopati er arvelig betinget, men milljøavhengig for utvikling.
Internasjonale kjennetegn og definisjoner for psykopater. (Wels 1988).
A . Ekstrem egosentrisitet. (det sentrele kjennetegn) Konkurrerende, aggressive og fiendtlige.
B. Overveldende behov for å styre andre.
C. Behov for å ydmyke andre og sette dem i forlegenhet, særlig i andres nærvær.
D . Bare ren nytteinteresse av andre. Ikke anvendelige mennesker ignoreres.
E. Storhetsfølelse som viser seg ved:
Total mangel på kjaerlighet til andre.
Et absolutt behov for å dominere i alle forhold.
F. Fanatisk behov for å "gi igjen". Planlegger nøye og gjennomfører hevnaksjoner mot "fiender".
G . Behov for hele tiden å ha kontroll over sine omgivelser. Dominere og tvinge igjennom sin mening og sin vilje. Koste hva det koste vil.
H. Lyver systematisk og bryter regler og normer.
Psykopati utvikles i de første 20 leveår, og kan ikke helbredes. Psykopater forstår ikke selv at de er unormale, fordi en del menneskelige karaktertrekk ikke er utviklet hos dem. Psykopati har intet med intelligens å gjøre, den finnes i alle lag av folket, og er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Antakelig er ca. 4 % av befolkningen psykopater. Det kan tenkes at denne prosentdel er større eller mindre i forskjellige strøk av landet, på grunn av at psykopati er ervelig. Psykopater er en mennesketype for seg, som vi gjerne kunne ha vxrt foruten. Det er de som står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor er det mange ødelagte liv. "De usynlige mordere" kalles de. De dreper livsgnisten hos sine ofre, og "myrder" dem langsomt innefra.
Psykopatenes sykelige egoisme må ikke forveksles med normal egoisme, som er menneskets middel til å ta vare på seg selv. De er egosentriske, selvopptatte og selvsentrerte i en grad, som er ufattelig for vanlige mennesker. Alt vurderes bare ut fra nytteverdien for dem selv. I deres verden er de selv sentrum. De gjør intet, som ikke er til nytte for dem selv. Gjør de noe for andre, er det bare for å dra fordel av det siden. De er flinke til å forstille seg, og først etter nxrmere bekjentskap skjønner man dette, men de er det ofte for sent. De er mistenksomme og avventende overfor fremmede, for å se om de kan bli nyttige. Hvis ikke er de likegyldige. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, logn og intriger.
Psykopater har ikke evnen til å føle kjårlighet, ikke til egne barn engang, eller å ha positive følelser for noen. Men de viser ofte hengivenhet, som imidlertid er styrt av deres egne behov for andres godhet. I en psykopats narhet blir alle styrt av psykopatens avvikende følelsesliv. Sinne og glede bestemmes av deres reaksjoner, og alle må godta deres dominans og vekslende sinnestemninger. Psykopater godtar bare mennesker som finner seg i dette, og aksepterer deres innbilte rett til å ha rett i alt. Denne "rettighet" medfører et de ikke føler ansvar for hva de gjør. Gjør de noe galt får omgivelsene skyld for å ha provosert det frem. De som ikke godtar alt dette, vil psykopeten ikke ha noe med å gjøre.
Psykopater føler seg sviktet hvis man ikke tilpasser seg deres "rettigheter". I egne eyne gjør de alltid det riktige, og kritisk holdning mot dem utløser hevnaksjoner, dels av ren ondskap, dela for å isolere og utmenøvrere "fienden", og dela for å skremme andre fra å sette seg opp imot dem, konkurrere med dem eller frigjøre seg fra dem. Fysisk vold er en brukt som hevn, og de kan drive den mest djevelske psykiske terror for å knekke motstanderen. Hevn og terror kan fortsette etter at offeret har frigjørt seg, og kontakten er brutt.
Psykopater danner seg sin egen virkelighet basert på et det som er best for dem er rett og sant. De tror på den, og handler og snakker ut fra den. Normale mennesker skjønner ikke dette. De tror at psykopeten snakker sant som de selv, og forholder seg til det, og de blir det psykopetens motpart som henges ut som løgner. Psykopater tror alle er like store egoiater og løgnere som de selv, og skjønner ikke at andre mennesker snakker sant, og mener det de sier.
De er som regel sykelig misunnelige og sjalu. Disse egenskaper sammen med deres hevnlyst, maktsyke, trang til å dominere og nedverdige andre, følelseskulde, og vold i noen tilfelle, gjør et samliv med en psykopat umulig i det lange løp. Man blir knust og nmrmest utslettet som et selvstendig menneske. i verste fall kan psykopaten drive sitt offer til selvmord, eller til mord på psykopaten. Det er bare å bryte samlivet straks man ser sennheten, for psykopaten endrer seg ikke. Ikke mer enn en måned eller to i alle fall. Ved samlivsbrudd bør psykopater av begge kjønn ikke få omsorg for barn. Det er fare for vold og incest, og de vil underlegge seg barna, dominere, underkue og hjernevaske dem, så de får psykiske pleger, og hemmes i sin utvikling, samt at de kan utvikle psykopati, eller psykopatiske trekk. En familiepsykopat kan utenfor hjemmet vare sjarmerende, snill og grei mot alle, og bli tett for en god familiefar eller mor, men hjemme er de tyranner.
Psykopater søker makt i politikk, organisasioner og offentlig virksomhet, hvor de manipulerer seg frem i ledende verv. På veien frem gjør de seg først populære, og skaffer seg en liten flokk trofaste hjelpere, som de er greie mot og prioriterer så lenge de har bruk for dem. Deretter startes undergravning av alle konkurrenter ved hjelp av løgn, bakvaskelse og intriger, til de når sitt mål. Så kommer utrenskinger og "reformer" for å stoppe all opposisjon, bl.a.ved hjelp av "splitt og hersk" metoden. De hater kreative mennesker, som de ser på som farlige konkurrenter. Gode ideer, velmente tiltak og positive tanker blir mott med mistro og avvist. Det må ligge noe lureri bak, tror psykopatene, men når de ikke finner noe, fremmer de gjerne det samme som sitt eget verk. De tar gjerne åren for andres innsats. De klarer å innbille seg selv og andre, at det virkelig er deres fortjeneste, og de får tillit, som de vet å utnytte. Regler, normer, avtaler og vedtak brytes som det passer best, i formelt korrekte former. Går det bra tar de åren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. Det er bare egen makt og posisjon som teller.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, at de ødelegger det de har erobret. Forskjell i evner, behov, kapasitet og interesser avgjør hvor langt de kommer. De flinkeste kan nä toppene i samfunnet. Noen har nok i å herske i familien, andre har høgere mäl, men de er ganske like i sitt vesen og sine metoder på alle plan, og selv de enkle og primitive har en enorm sluhet, og en utrolig evne til å bli trodd. Det eneste middel man har mot dem, er avsløre dem og kvitte seg med dem ved å stemme dem ut. Men dessverre tar det ofte sä lang tid for sannheten gär opp for flertallet, at alt er ødelagt eller sterkt redusert i mellomtiden. I privat naringsliv og organisasjoner kan men å kvitte seg med dem. Får de makt i det offentlige, slipper men ikke av med dem. Mange offentlige instanser fungerer därlig på grunn av det.
Det er ikke lett kjempe mot en psykopat i familien. Om et psykopatoffer søker hjelp hos sosialomsorg, barnevern, politi eller helsevesen, sä har psykopaten vart der forst med sin versjon av saken, og da møter men veggen, for folk tror det de hører først. De fleste som arbeider slike steder er bra folk, men det er ogsä en del psykopater, som har søkt seg dit, for å fä makt over andre i stillinger som jurister, psykologer, barnevernsarbeidere, sosionomer, sakkyndige, dommere o.l. Selv om de ikke er klar over sin psykopati, og ikke er seg bevisat noe fellesskap, så tenker de dog i de samme baner, og psykopaten utenfor skranken blir godtatt. Og da kan men fä de utroligste avgjørelser til fordel for psykopaten. De kan samarbeide godt negativt mot noe, men ikke positivt for noe. Anstendighet finnes ikke. Rettsvesenet er ikke til å stole på. De kan under pävirkning av psykopati drive rene hekseprosessen mot feil part, og domme sä det strir på det groveste mot normal rettsoppfatning. Om man bestemmer seg for å søke hjelp i det offentlige mot en psykopat, må man trø varsomt og vare uhyre forsiktig med hva men sier. Treffer man på en psykopat eller to i systemet, kan saken bli snudd totalt på hodet, og man er prisgitt. På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle menneskevenner og forstäsegpäere hverandre. När de gjør feil, lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. Få hjelp av en advokat, som skjønner hva psykopati er.
Välj ditt språk
Powered by AIS